Ut på tur, aldri sur! :)
Da er den store reisen startet. Ja, ikke som den som forskjellige familier dro på til steder i verden mange ikke visst fantes, selv om det føles litt slik for en stakkar trønder en gang i blant når vi reiser til Bergen. Det er noe spennende i møtet mellom vestlandskulturen og trønderkulturen, og jeg er overbevist at det i dette århudredet i stor grad dreier seg om fortball.
Men fotball skal absolutt ikke bli tema i dette reisebrevet.
Derimot skal jeg skrive litt om en sak som mange snakker om og tenker på i forhold til dette landsmøtet i SV. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Venstre utfordrer igjen SV til å nekte å delta i en regjering som vil komme til å gå inn for dette i neste periode. Bakgrunnen for angrepet er at SV, i følge den Nord-Trønderske venstremannen Håkon Alstadheim, ikke har en like god miljøpolitikk som dem selv. Dette faller jo på sin egen urimelighet, det vet jo de som kjenner SVs standpunkt i denne saken.
Men det dette også dreier seg om er styringsdyktige alternativer mener jeg. Venstre har, gjennom sitt ultimatum, satt seg selv på sidelinja i forhold til alt regjeringssamarbeid i neste periode. Det står det jo for så vidt respekt av, men det er ikke veldig konstruktivt. Sånn sett minner vel kanskje Venstre på denne måten mer om andre partier som Rødt i forhold til det å ikke ville være med og ha ei hånd på rattet. Da gjør de seg selv til bakseteførere, og det er sikkert greit det for Venstre.
Venstre kan etter min mening ikke kunne forvente å gå i regjering med Høyre som jeg tror ikke vil akseptere et ultimatum. Til det er motkreftene i det partiet for sterke. Venstre kan da heller ikke gå i regjering med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil i 2009 gå til valg på et regjeringsalternativ som innbefatter SV og Sp, og vil nok uansett ikke foretrekke et liberalt parti som Venstre når de stiller slike ultimatum.
Om da SV skulle velge å stille ultimatum denne gangen i denne saken, så vil en mulig konsekvens være at Ap enten alene, eller gud forby sammen med Høyre, danner en regjering som vil ha fullt kjør på oljeutvinningen. Da er alle tvilere, skeptikere og motstandere effektivt feid av banen. På grunn av lite gjennomtenkte ultimatum før vi i det hele tatt vet hva de andre vil mene. Da har oljefanatikerne vunnet kampen før slaget er kjempet.
SVs primære standpunkt er uansett dette: Vi aksepterer ikke oljeutvinning i vårt eget matfat. Vi vil ikke risikere å ødelegge fremtida til store fiskebestander bare for å utvinne en olje vi er i mot å bruke mer av.
Skal vi klare å være aktør i motstanden mot oljeutvinningen må vi delta i prosessene og være med for å påvirke. Da hjelper det lite å sette seg selv så til de grader på sidelinja som Venstre nå gjør i 2009.
Da er den store reisen startet. Ja, ikke som den som forskjellige familier dro på til steder i verden mange ikke visst fantes, selv om det føles litt slik for en stakkar trønder en gang i blant når vi reiser til Bergen. Det er noe spennende i møtet mellom vestlandskulturen og trønderkulturen, og jeg er overbevist at det i dette århudredet i stor grad dreier seg om fortball.
Men fotball skal absolutt ikke bli tema i dette reisebrevet.
Derimot skal jeg skrive litt om en sak som mange snakker om og tenker på i forhold til dette landsmøtet i SV. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Venstre utfordrer igjen SV til å nekte å delta i en regjering som vil komme til å gå inn for dette i neste periode. Bakgrunnen for angrepet er at SV, i følge den Nord-Trønderske venstremannen Håkon Alstadheim, ikke har en like god miljøpolitikk som dem selv. Dette faller jo på sin egen urimelighet, det vet jo de som kjenner SVs standpunkt i denne saken.Men det dette også dreier seg om er styringsdyktige alternativer mener jeg. Venstre har, gjennom sitt ultimatum, satt seg selv på sidelinja i forhold til alt regjeringssamarbeid i neste periode. Det står det jo for så vidt respekt av, men det er ikke veldig konstruktivt. Sånn sett minner vel kanskje Venstre på denne måten mer om andre partier som Rødt i forhold til det å ikke ville være med og ha ei hånd på rattet. Da gjør de seg selv til bakseteførere, og det er sikkert greit det for Venstre.
Venstre kan etter min mening ikke kunne forvente å gå i regjering med Høyre som jeg tror ikke vil akseptere et ultimatum. Til det er motkreftene i det partiet for sterke. Venstre kan da heller ikke gå i regjering med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil i 2009 gå til valg på et regjeringsalternativ som innbefatter SV og Sp, og vil nok uansett ikke foretrekke et liberalt parti som Venstre når de stiller slike ultimatum.
Om da SV skulle velge å stille ultimatum denne gangen i denne saken, så vil en mulig konsekvens være at Ap enten alene, eller gud forby sammen med Høyre, danner en regjering som vil ha fullt kjør på oljeutvinningen. Da er alle tvilere, skeptikere og motstandere effektivt feid av banen. På grunn av lite gjennomtenkte ultimatum før vi i det hele tatt vet hva de andre vil mene. Da har oljefanatikerne vunnet kampen før slaget er kjempet.
SVs primære standpunkt er uansett dette: Vi aksepterer ikke oljeutvinning i vårt eget matfat. Vi vil ikke risikere å ødelegge fremtida til store fiskebestander bare for å utvinne en olje vi er i mot å bruke mer av.
Skal vi klare å være aktør i motstanden mot oljeutvinningen må vi delta i prosessene og være med for å påvirke. Da hjelper det lite å sette seg selv så til de grader på sidelinja som Venstre nå gjør i 2009.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar