JEG HAR FLYTTET! :)

Ikke sånn fra Skatval, men fra dette nettstedet. Bloggen min blir i framtida å finne på:

www.runehegge.no

Håper du oppdaterer alle lenker som peker til det gamle stedet og evt. varsler de som har lenket opp feil.

Den gode studenten?

Som noen kanskje vet, jobber jeg på "dagtid" som opptaksleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I den bransjen har jeg vært aktiv i snart 20 år, og i løpet denne tiden har jeg rukket å fundere på litt av hvert i sånne vendinger også. Og en av de sakene som opptar meg er det mange kaller "inntakskvalitet."

Inntakskvalitet er det vi tror danner mye av grunnlaget for at en søker kan bli en god og "produktiv" student. En student som gjennomfører sin utdanning på normert tid og som raskt kommer ut i et yrke og gjennom det, bidrar til samfunnet. Inntakskvaliteten er altså starten på utdanningen som for mange er det de driver med resten av livet.

Knapphetsgode?
I dagens Norge er utdanning på høgskoler og universiteter et knapphetsgode. Det er rett og slett ikke plass til alle i herberget. Jeg mener personlig at dette er et feilspor og at mange flotte ungdommer på denne måten ikke får realisert sitt eget potensiale. Men inntil vi endrer på eller fjerner knapphetsfilosofien, så må jeg som offentlig tjenestemann også forvalte godet innenfor rammene av de budsjetter staten gir.

Evaluering av kunnskap, ikke for kunnskap
Og inntakskvaliteten i dette, er det kvalitative grunnlaget som vi legger til grunn for å rangere de som søker utdanning. De aller fleste kjenner dette som karakterer. En tallfestet individuell bedømmelse av hva en elev har lært av nyttig, og i enkelte tilfeller kanskje også litt unyttig, kunnskap i sin tid i videregående skole.

Men er karakterene fra videregående skole den ultimate framskrivingen og forståelsen av den kvaliteten som skal danne grunnlaget for om du skal bli smed eller prest?

Kunstig prøvesituasjon som måleinstrument?
Jeg mener, som politiker, at dette ikke er tilfelle. Karakterene i videregående skole måler i alt for stor grad det bittelille vinduet (i et stort hus) hvor eleven leverer i en kunstig prøvesituasjon. For selv om vi ikke klarer å "se" mer gjennom det vinduet eleven forsøker å vise frem, betyr det jo ikke at det ikke er mer der.

Standpunktkarakteren gir i så måte et mye bedre bilde, men også denne gir ofte et for snevert uttrykk for måling av det som presteres i kunstige situasjoner. For standpunktkarakteren er også i stor grad basert på evalueringer, eller tentamener som mange kjenner det som. Slik lager vi begrensninger i forståelsen av kunnskap og kanskje måler vi da feil?

Fins det andre muligheter?
Men dessverre ser jeg, som offentlig tjenestemann, at det er få veier utenom karakterene i dagens samfunn. For så lenge det er et knapphetsgode med høyere utdanning, så er det behov for utvelgelse. Jeg trenger ikke være enig i utvelgelsessamfunnet, men jeg må i stor grad følge retningslinjene inntil de er endret.

Men jobben min fremover, både som politiker og offentlig tjenestemann, vil være å finne en løsning på utvelgelsesproblematikken slik at langt flere får innpass og muligheter til å prøve seg innen de fagfelt hvor de er motiverte og inderlig ønsker å bidra. Og så må vi løse floken med karakterer som egentlig bare er en internregulering og sortering mellom, på mange områder, svært dyktige ungdommer.

La flere få muligheten til å lykkes!
Elever og studenter som kanskje alle ville ha lyktes i det de valgte, om de hadde fått sjansen. For eksemplene på ekstremt dyktige mennesker som ikke direkte var de aller flinkeste, målt i karakterer på skolen, er mange. Vår jobb er å la fremtidas Obama'er og Einstein'er få muligheten til å finne seg selv og sette sin kunnskap inn i et større perspektiv.

Da vil vi i Norge klare å bygge fremtida, i dag!

SV-skolen er i 2009 en privat skole

Som innbitt forkjemper av den offentlige fellesskolen med trygge rammer og forutsigbar drift, er det med beklagelse jeg må meddele at vi i 2009 er nødt til å skue til en privat skole for å se hvordan store deler av SVs skolepolitikk kan løses i praksis.

I forbindelse med besøk på Aglo i Stjørdal (med både barnehage, grunnskole og videregående skole) ble jeg orientert om driften og om de prinsipper som denne skolen drives etter. Aglo er en privat skole, men ikke en skole som driver for profitt. Aglo er drevet av Blåkors og har et menneskesyn som også er preget av dette.

Og på Aglo har de fellessamling i starten av dagen, der arbeider de med teori i perioden før lunsj, de har fellessamling med skolemåltid midt på dagen hvor sosialisering er et viktig element, de har lagt fysisk aktivitet til perioden midt på dagen og på slutten så legger de inn de praksisrettede fagene.

Og på Aglo har de en utvidet skoledag hvor de legger inn elementer av pedagogikk og assistanse i det vi andre kjenner som oppbevaringen i SFO. Og på Aglo så legger de til rette for virkelig tilpasset opplæring. Det er rett og slett et sted hvor alle blir sett. De ulike elevene kategoriseres ikke nødvendigvis i sterke og svake, men på Aglo anerkjenner de at alle som er der har forkjellig utgangspunkt for å lykkes og at ingen nødvendigvis er nødt til å gå samme vei for å nå målet.

"Men ressursmessig så må da Aglo ha en voldsomt mye større innsats enn den offentlige skolen...," trodde jeg. Men dessverre må jeg skuffe de som ensidig tror at en privat skole er dyrere eller har dårligere rammevilkår enn den offentlige. Eller, for noen skoler er det kanskje slik, men altså ikke på Aglo.

For Aglo har i utgangspunktet en finansiering på 85 % av den offentlige skolen. I tillegg til dette har Aglo en del pålagte begrensninger som ytterligere reduserer den reelle finansieringen. Aglo presenterte omtrentlige tall for reell finansiering som var i størrelsesorden 50 - 60 %, uten at jeg har sett ordentlig dokumentasjon på dette. Men jeg har heller ingen grunn til å mistro det.

"Men hva med de ansatte da? Da må jo de ha vesentlig lavere lønn eller dårligere arbeidsvilkår?" Tenkte jeg umiddelbart. Dessverre må jeg også skuffe noen av de sterkeste kritikerne der også. Ja det er sikkert utfordringer, men alt i alt har jeg fått inntrykk av at de ansatte er fornøyde og de har stort sett like rammevilkår som ansatte i offentlig skole.

"Men for at det skal være mulig å få til dette må noen tape. Noen må "betale" regningen for alt dette," var jo den neste naturlige antagelsen. Og om eier ikke betaler, om de ansatte ikke betaler, ja da må det være eleven som betaler i forma av dårligere kvalitet på undervisningen. Og dette burde jo da være lett å se på kvaliteten som kommer ut. Trodde jeg. Men på Aglo har de en langt høyere gjennomføringsgrad i videregående skolenivået, de har ikke "mistet" en eneste elev i grunnskolen (selv om stort sett alle elevene der i utgangspunktet var "mistet" i den offentlige skolen). Og elevene selv føler stor mestring og trivsel.

Da står vi igjen med tre enkle spørsmål... hvorfor, hvorfor, hvorfor? Hvorfor er det slik? Hvorfor blir ikke elevenes problemer forsterket? Hvorfor kan ikke den offentlige skolen også gjøre dette?Privat drift i seg selv er ingen realitetsforskjell, det handler i utgangspunktet kun om eierskap. Er elevene og de ansatte så forskjellige fra sine "partnere" i den offentlige skolen? Ja, kanskje det er noe å hente her. Kanskje motivasjon er viktig både blant elever og ansatte. Strekker man seg ikke lenger når man har lyst til å lære og lyst til å undervise? Selv tror jeg kanskje at det er innholdet i skoledagen som er det viktigste, og Aglo har satt SVs skolepolitikk på mange områder ut i praksis. Og her tror jeg det er mye å hente. Sammen med motiverte elever og en effektiv organisasjon.

Og det Aglo gjør må vi lære av nå. For vi har ikke tid til å vente. For alt Aglo gjør kan implementeres i den offentlige skolen, om det er vilje til å finne løsninger og dersom flere slutter å ri politiske kjepphester. Da må vi ikke la politikk ødelegge for elevene. Den motivasjonen Aglos lærere har, bør være den samme motivasjonen som vi finner i den offentlige skolen. Og om driftsformen som Aglo har valgt gir en mer effektiv drift rent økonomisk enn den offentlige, ja da må vi lære av det.

Men skal vi klare å lære av Aglo, må vi tørre å spørre og ikke automatisk anta at den private skolen i seg selv er hovedmotstanderen for SV-skolen. For "dessverre" er nok den skolen i Norge som ligger nærmest opp til SV-skolen i 2009 en privat skole. Og nå er tiden absolutt inne for å lære mer.

I vinden for kraft

I dag skal undertegnede på tur med Kristin Halvorsen i Trøndelag. Målet for turen er å se nærmere på den teknologiske utviklingen som skjer på vindkraftfronten. For førstehåndskunnskap er veldig bra når argumentene for og mot er så mange.

Aker Verdal har levert sitt første understell for offshore vindmøller til Tyskland. SV ønsker at de snart skal kunne gjøre det også for norskbaserte vindmøller. Men vi har noe utvikling av teknologi å gjøre før de er helt tilpasset den norske sokkelen. Her kommer Sintef og kraftforskningsmiljøene i Trondheim inn.

Slik som Aker Verdal er senteret for anvendelse av kjent teknologi, så er Sintef og forskningsmiljøene i Trondheiim senteret for utvikling av ny teknologi der det trengs. Og nå trengs det. For skal vi løse klimautfordringene må vi tørre å satse. Og SV vil satse både på den kjente teknologien, men ikke minst på å utvikle den bærekraftige nye teknologien.

Og en slik samling av produksjons-, forsknings- og utviklingsledd som det vi ser i midt-norge, vil SV ta vare på og utvikle videre. Derfor mener vi at denne klyngen av ekspertise innen fornybar energi, kanskje spesielt på vindkraft pr. dags dato, skal gis vilkår som gjør at det er tilstrekkelige stimuli til at utviklingen skjer uten at vi har en diskusjon om gulerøtter eller sanksjoner.

For SV vil bygge framtida, i dag!

Hva skal Arnold gjøre når Hummer blir Kinesisk?

Verden er i endring. Hummer, amerikanernes legemliggjøring av machorollen til Arnold Schwarzenegger, er oppkjøpt av et kinesisk konsern. Hva da Arnold? Skal du fortsette å kjøre bilen som kanskje bidrar mest av alle biler til den globale oppvarmingen? Selv om den er kinesisk?

Nå er kanskje ikke jeg like redd for kinesisk innflytelse som Arnold og hans velgere, men det er jo ikke poenget heller? Men Hummer er ikke ikonet for amerikansk bilindustri lenger. GM har spilt kortene slik at de har gått til det skritt å begjære konkurs. Og i kjølvannet av noe så tragisk som konkurs i en industrigigant, kan det faktisk også komme noe positivt ut på den andre siden.

For SV har fattet et, for noen kontroversielt, vedtak om å fase ut alt salg av biler som kun kan drives av fossile brennstoff. Et vedtak som har visjoner om en annen tid. En ny kurs. En annerledes verden. Med dette vedtaket i mente kan GM altså i tiden som kommer finne på å satse mer på alternative energikilder for transport, noe også Obama har understøttet klart i kommentarer til GMs finansielle endelikt.

For SV har tanker om en annen verden og er ikke redde for å si at vi må starte nå hvis vi skal klare å snu i tide. Slik GM er nødt til å gjøre for å klare å gjenreise automobilgigantens stolthet og ikke minst trygge alle de hundretusenvis av arbeidsplasser som er avhengige av dette ene konsernet. For GM kommer til å endre profil, og salget av ikonet Hummer er kanskje starten på dette.

Så kan bare Arnold gråte litt om han ikke får kjøpt seg en ny Hummer. Om ikke annet så kommer sikkert Hummer snart med en hybridløsning, selv om den vil være kinesisk eid.