Den stille revolusjonen

Eller egentlig ikke stille heller. Revolusjonen har skjedd åpenlyst den ved at utrolig mange har kjempet seg til rettigheter få kunne ane rekkevidden av når de startet kampen. Som har betydd utrolig mye for kvinnefrigjøringen i Norge. Som har gitt norsk arbeidsliv mange, mange nye hender. Som har gitt barn i Norge en oppvekst mange kunne misunne dem.

Og hva annet snakker vi om enn barnehagerevolusjonen.

For kvinnene som for mange år tilbake ble sett på som dårlige husmødre fordi de kjempet for muligheten til å ha barnehageplass. De har vunnet en stor seier. De som ble ledd av i sin kamp for muligheten til at barn kunne være i det offentliges omsorg mens også mor kunne bidra i arbeidslivet. De kan nesten lene seg litt tilbake og tenke: - Jepp. Det var det. Vi vant til slutt!

For i dag, hvor de aller fleste barn i større eller mindre grad tilbringer tid i barnehagen, i dag kan vi faktisk legge grunnlaget for framtidas kunnskapssamfunn. For utdanning og oppvekst ses nå i sammenheng og vi tar tidlig læring på alvor. Vi gir oppveksten en knallstart med pedagogiske tilnærminger til det som før kun var sett på som omsorg og for noen oppbevaring. Vi gir barna tidlig møte med andre barn som på denne måten lærer sosialisering, samhandling og toleranse. Og vi gir alle voksne arbeidsdyktige en mulighet til å bidra til samfunnsutviklingen.

Og det kan vi gjøre nå i 2009 fordi vi har tilnærmet full barnehagedekning. Fordi vi har satt kvalitet i fokus og lærer barna mye tidligere om det som vil bli viktig senere i livet. Og det kan vi gjøre i 2009 fordi vi hadde kvinner som så at skal man få gjennomslag for det som er viktig, så kan man ikke tulle rundt med intensjoner. Da må det kraftigere lut til. For eksempel som i Namsskogan kommune hvor de tilbyr gratis barnehageplass det første året slik at foreldrene skal få et reelt valg.

Så takk til alle dere kvinner som har kjempet kampen i alle disse årene og takk til deg Kristin som turde å sette hardt mot hardt og kjempe for det du trodde på.