A- eller B-skoler?

Eller kanskje - ”Da klokka klang…” ?

De siste dagers debatt om privatskolevedtakene i SV har overskygget masse god politikk. Noen har kalt vedtaket et arbeidsuhell mens andre har kalt det kommunisme. Begge er nok feil konklusjoner, men det de har til felles er at dette er en storm i et vannglass.

For det er da vel ingen som gikk rundt og trodde at SV skulle være forkjemper og initiativtager for private skoler uansett om de baserte seg på religiøse grunnlag eller alternativ pedagogikk? Eller er det så mange naive der ute? For SV har det vært et mål å gå fra den gamle enhetsskolen og over til fellesskolen. Ikke å gå over til fritt skolevalg. Dette lå også til grunn i den privatskoleloven som SV fikk etablert for få år tilbake.

Den opprinnelige enhetsskolen la mye til grunn at alle skulle få samme kunnskap, alle skulle få samme undervisningstilbud, alle skulle få lik ressurs uansett bakgrunn. Fellesskolen mener jeg har tatt dette prinsippet ett skritt videre ved at vi sier at alle skal få samme tilbud, men vi erkjenner at mennesker er forskjellige og trenger forskjellig ressurs for å kunne tilegne seg de samme kunnskapene. Det vil si at rammene, som i skolen er læreplanene, skal være de samme. Målene skal altså være de samme, men veien dit vil helt klart være forskjellig.

Men i dagens samfunn opplever vi at det offentlige skoleverket ikke klarer å ta like godt vare på alle. Mye på grunn av avstanden mellom forventningene til at alle er forskjellige og derfor trenger individualitet, og den ressurs vi har tilgjengelig. En ressursavstand som noen private skoler tar inn med skolepenger og foreldredrevne aktiviteter. En faglig avstand som andre private skoler tar inn ved å strømlinjeforme eller homogenisere elevgruppen.

For har du en svært ensrettet elevgruppe med de samme utfordringene og med mye det samme ressursgrunnlaget, så vil det selvfølgelig være mere effektivt og kostnadsbesparende å drive skole. For det er forskjellene som koster i stor grad. Individualisering medfører at ressurser flyttes fra fellesskapet til individet, og det kan være riktig det. Men ikke hvis dette går på bekostning av de som "blir igjen".

Men hvordan henger så dette sammen med privatskolevedtaket i SV? For det gjør nok det. Ved å opprettholde privatskoler basert på en pedagogisk variant, som i mange tilfeller like gjerne kunne vært undervist i den offentlige skolen, så tar vi ut grupper av den brede elevmassen og starter strømlinjeformingen. For er det slik at det i stor grad er de svakeste som tas ut?

Nei, det er ofte slik at det er de ressurssterke foreldrene som bestemmer dette på vegne av ungene. Og om vi da legger til at det i Norge er en voldsom reproduksjon av sosial bakgrunn i skolen, så vil elevmassen nok i stor grad også speile foreldrenes egen bakgrunn. Og de som blir igjen i fellesskolen vil måtte ta til takke med det som er igjen. For SV, og også jeg, vil at alle skal få de samme mulighetene uten at vi snakker om A eller B skoler.

”Da klokka klang så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang...”

PS. Bare så det er sagt så mener jeg personlig at det å drive skoler basert på religiøse alternativer og i noen tilfeller også på pedagogiske alternativer kan være et pluss jeg. Derfor stemte jeg også sammen med partiledelsen mot forslaget på Landsmøtet. Men det betyr ikke at jeg er forkjemper for private løsninger, slik debatten nesten får det til å bli fremstilt som. Private løsninger som til en viss grad uthuler og vanskeliggjør grunnlaget for den fellesskolen jeg tror barn har aller best av å gå i.