JEG HAR FLYTTET! :)

Ikke sånn fra Skatval, men fra dette nettstedet. Bloggen min blir i framtida å finne på:

www.runehegge.no

Håper du oppdaterer alle lenker som peker til det gamle stedet og evt. varsler de som har lenket opp feil.

Den gode studenten?

Som noen kanskje vet, jobber jeg på "dagtid" som opptaksleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. I den bransjen har jeg vært aktiv i snart 20 år, og i løpet denne tiden har jeg rukket å fundere på litt av hvert i sånne vendinger også. Og en av de sakene som opptar meg er det mange kaller "inntakskvalitet."

Inntakskvalitet er det vi tror danner mye av grunnlaget for at en søker kan bli en god og "produktiv" student. En student som gjennomfører sin utdanning på normert tid og som raskt kommer ut i et yrke og gjennom det, bidrar til samfunnet. Inntakskvaliteten er altså starten på utdanningen som for mange er det de driver med resten av livet.

Knapphetsgode?
I dagens Norge er utdanning på høgskoler og universiteter et knapphetsgode. Det er rett og slett ikke plass til alle i herberget. Jeg mener personlig at dette er et feilspor og at mange flotte ungdommer på denne måten ikke får realisert sitt eget potensiale. Men inntil vi endrer på eller fjerner knapphetsfilosofien, så må jeg som offentlig tjenestemann også forvalte godet innenfor rammene av de budsjetter staten gir.

Evaluering av kunnskap, ikke for kunnskap
Og inntakskvaliteten i dette, er det kvalitative grunnlaget som vi legger til grunn for å rangere de som søker utdanning. De aller fleste kjenner dette som karakterer. En tallfestet individuell bedømmelse av hva en elev har lært av nyttig, og i enkelte tilfeller kanskje også litt unyttig, kunnskap i sin tid i videregående skole.

Men er karakterene fra videregående skole den ultimate framskrivingen og forståelsen av den kvaliteten som skal danne grunnlaget for om du skal bli smed eller prest?

Kunstig prøvesituasjon som måleinstrument?
Jeg mener, som politiker, at dette ikke er tilfelle. Karakterene i videregående skole måler i alt for stor grad det bittelille vinduet (i et stort hus) hvor eleven leverer i en kunstig prøvesituasjon. For selv om vi ikke klarer å "se" mer gjennom det vinduet eleven forsøker å vise frem, betyr det jo ikke at det ikke er mer der.

Standpunktkarakteren gir i så måte et mye bedre bilde, men også denne gir ofte et for snevert uttrykk for måling av det som presteres i kunstige situasjoner. For standpunktkarakteren er også i stor grad basert på evalueringer, eller tentamener som mange kjenner det som. Slik lager vi begrensninger i forståelsen av kunnskap og kanskje måler vi da feil?

Fins det andre muligheter?
Men dessverre ser jeg, som offentlig tjenestemann, at det er få veier utenom karakterene i dagens samfunn. For så lenge det er et knapphetsgode med høyere utdanning, så er det behov for utvelgelse. Jeg trenger ikke være enig i utvelgelsessamfunnet, men jeg må i stor grad følge retningslinjene inntil de er endret.

Men jobben min fremover, både som politiker og offentlig tjenestemann, vil være å finne en løsning på utvelgelsesproblematikken slik at langt flere får innpass og muligheter til å prøve seg innen de fagfelt hvor de er motiverte og inderlig ønsker å bidra. Og så må vi løse floken med karakterer som egentlig bare er en internregulering og sortering mellom, på mange områder, svært dyktige ungdommer.

La flere få muligheten til å lykkes!
Elever og studenter som kanskje alle ville ha lyktes i det de valgte, om de hadde fått sjansen. For eksemplene på ekstremt dyktige mennesker som ikke direkte var de aller flinkeste, målt i karakterer på skolen, er mange. Vår jobb er å la fremtidas Obama'er og Einstein'er få muligheten til å finne seg selv og sette sin kunnskap inn i et større perspektiv.

Da vil vi i Norge klare å bygge fremtida, i dag!

SV-skolen er i 2009 en privat skole

Som innbitt forkjemper av den offentlige fellesskolen med trygge rammer og forutsigbar drift, er det med beklagelse jeg må meddele at vi i 2009 er nødt til å skue til en privat skole for å se hvordan store deler av SVs skolepolitikk kan løses i praksis.

I forbindelse med besøk på Aglo i Stjørdal (med både barnehage, grunnskole og videregående skole) ble jeg orientert om driften og om de prinsipper som denne skolen drives etter. Aglo er en privat skole, men ikke en skole som driver for profitt. Aglo er drevet av Blåkors og har et menneskesyn som også er preget av dette.

Og på Aglo har de fellessamling i starten av dagen, der arbeider de med teori i perioden før lunsj, de har fellessamling med skolemåltid midt på dagen hvor sosialisering er et viktig element, de har lagt fysisk aktivitet til perioden midt på dagen og på slutten så legger de inn de praksisrettede fagene.

Og på Aglo har de en utvidet skoledag hvor de legger inn elementer av pedagogikk og assistanse i det vi andre kjenner som oppbevaringen i SFO. Og på Aglo så legger de til rette for virkelig tilpasset opplæring. Det er rett og slett et sted hvor alle blir sett. De ulike elevene kategoriseres ikke nødvendigvis i sterke og svake, men på Aglo anerkjenner de at alle som er der har forkjellig utgangspunkt for å lykkes og at ingen nødvendigvis er nødt til å gå samme vei for å nå målet.

"Men ressursmessig så må da Aglo ha en voldsomt mye større innsats enn den offentlige skolen...," trodde jeg. Men dessverre må jeg skuffe de som ensidig tror at en privat skole er dyrere eller har dårligere rammevilkår enn den offentlige. Eller, for noen skoler er det kanskje slik, men altså ikke på Aglo.

For Aglo har i utgangspunktet en finansiering på 85 % av den offentlige skolen. I tillegg til dette har Aglo en del pålagte begrensninger som ytterligere reduserer den reelle finansieringen. Aglo presenterte omtrentlige tall for reell finansiering som var i størrelsesorden 50 - 60 %, uten at jeg har sett ordentlig dokumentasjon på dette. Men jeg har heller ingen grunn til å mistro det.

"Men hva med de ansatte da? Da må jo de ha vesentlig lavere lønn eller dårligere arbeidsvilkår?" Tenkte jeg umiddelbart. Dessverre må jeg også skuffe noen av de sterkeste kritikerne der også. Ja det er sikkert utfordringer, men alt i alt har jeg fått inntrykk av at de ansatte er fornøyde og de har stort sett like rammevilkår som ansatte i offentlig skole.

"Men for at det skal være mulig å få til dette må noen tape. Noen må "betale" regningen for alt dette," var jo den neste naturlige antagelsen. Og om eier ikke betaler, om de ansatte ikke betaler, ja da må det være eleven som betaler i forma av dårligere kvalitet på undervisningen. Og dette burde jo da være lett å se på kvaliteten som kommer ut. Trodde jeg. Men på Aglo har de en langt høyere gjennomføringsgrad i videregående skolenivået, de har ikke "mistet" en eneste elev i grunnskolen (selv om stort sett alle elevene der i utgangspunktet var "mistet" i den offentlige skolen). Og elevene selv føler stor mestring og trivsel.

Da står vi igjen med tre enkle spørsmål... hvorfor, hvorfor, hvorfor? Hvorfor er det slik? Hvorfor blir ikke elevenes problemer forsterket? Hvorfor kan ikke den offentlige skolen også gjøre dette?Privat drift i seg selv er ingen realitetsforskjell, det handler i utgangspunktet kun om eierskap. Er elevene og de ansatte så forskjellige fra sine "partnere" i den offentlige skolen? Ja, kanskje det er noe å hente her. Kanskje motivasjon er viktig både blant elever og ansatte. Strekker man seg ikke lenger når man har lyst til å lære og lyst til å undervise? Selv tror jeg kanskje at det er innholdet i skoledagen som er det viktigste, og Aglo har satt SVs skolepolitikk på mange områder ut i praksis. Og her tror jeg det er mye å hente. Sammen med motiverte elever og en effektiv organisasjon.

Og det Aglo gjør må vi lære av nå. For vi har ikke tid til å vente. For alt Aglo gjør kan implementeres i den offentlige skolen, om det er vilje til å finne løsninger og dersom flere slutter å ri politiske kjepphester. Da må vi ikke la politikk ødelegge for elevene. Den motivasjonen Aglos lærere har, bør være den samme motivasjonen som vi finner i den offentlige skolen. Og om driftsformen som Aglo har valgt gir en mer effektiv drift rent økonomisk enn den offentlige, ja da må vi lære av det.

Men skal vi klare å lære av Aglo, må vi tørre å spørre og ikke automatisk anta at den private skolen i seg selv er hovedmotstanderen for SV-skolen. For "dessverre" er nok den skolen i Norge som ligger nærmest opp til SV-skolen i 2009 en privat skole. Og nå er tiden absolutt inne for å lære mer.

I vinden for kraft

I dag skal undertegnede på tur med Kristin Halvorsen i Trøndelag. Målet for turen er å se nærmere på den teknologiske utviklingen som skjer på vindkraftfronten. For førstehåndskunnskap er veldig bra når argumentene for og mot er så mange.

Aker Verdal har levert sitt første understell for offshore vindmøller til Tyskland. SV ønsker at de snart skal kunne gjøre det også for norskbaserte vindmøller. Men vi har noe utvikling av teknologi å gjøre før de er helt tilpasset den norske sokkelen. Her kommer Sintef og kraftforskningsmiljøene i Trondheim inn.

Slik som Aker Verdal er senteret for anvendelse av kjent teknologi, så er Sintef og forskningsmiljøene i Trondheiim senteret for utvikling av ny teknologi der det trengs. Og nå trengs det. For skal vi løse klimautfordringene må vi tørre å satse. Og SV vil satse både på den kjente teknologien, men ikke minst på å utvikle den bærekraftige nye teknologien.

Og en slik samling av produksjons-, forsknings- og utviklingsledd som det vi ser i midt-norge, vil SV ta vare på og utvikle videre. Derfor mener vi at denne klyngen av ekspertise innen fornybar energi, kanskje spesielt på vindkraft pr. dags dato, skal gis vilkår som gjør at det er tilstrekkelige stimuli til at utviklingen skjer uten at vi har en diskusjon om gulerøtter eller sanksjoner.

For SV vil bygge framtida, i dag!

Hva skal Arnold gjøre når Hummer blir Kinesisk?

Verden er i endring. Hummer, amerikanernes legemliggjøring av machorollen til Arnold Schwarzenegger, er oppkjøpt av et kinesisk konsern. Hva da Arnold? Skal du fortsette å kjøre bilen som kanskje bidrar mest av alle biler til den globale oppvarmingen? Selv om den er kinesisk?

Nå er kanskje ikke jeg like redd for kinesisk innflytelse som Arnold og hans velgere, men det er jo ikke poenget heller? Men Hummer er ikke ikonet for amerikansk bilindustri lenger. GM har spilt kortene slik at de har gått til det skritt å begjære konkurs. Og i kjølvannet av noe så tragisk som konkurs i en industrigigant, kan det faktisk også komme noe positivt ut på den andre siden.

For SV har fattet et, for noen kontroversielt, vedtak om å fase ut alt salg av biler som kun kan drives av fossile brennstoff. Et vedtak som har visjoner om en annen tid. En ny kurs. En annerledes verden. Med dette vedtaket i mente kan GM altså i tiden som kommer finne på å satse mer på alternative energikilder for transport, noe også Obama har understøttet klart i kommentarer til GMs finansielle endelikt.

For SV har tanker om en annen verden og er ikke redde for å si at vi må starte nå hvis vi skal klare å snu i tide. Slik GM er nødt til å gjøre for å klare å gjenreise automobilgigantens stolthet og ikke minst trygge alle de hundretusenvis av arbeidsplasser som er avhengige av dette ene konsernet. For GM kommer til å endre profil, og salget av ikonet Hummer er kanskje starten på dette.

Så kan bare Arnold gråte litt om han ikke får kjøpt seg en ny Hummer. Om ikke annet så kommer sikkert Hummer snart med en hybridløsning, selv om den vil være kinesisk eid.

Smakebiter på 1. mai i Stjørdal

1. mai-markeringen i Stjørdal i 2009 var nok den beste på mange år etter min mening. Dette tror jeg alle de som gledet seg sammen i finværet også syntes.

Her er første oppsummering av dagen i korte glimt. Flere glimt, med større innslag fra taler, kommer senere.

Men husk å slå på lyden! :)

SV bygger framtida, i dag!

”Norge skal bli best på kunnskap,” er mantraet fra alle for tiden. Norge kan ikke vinne kampen på pris og Norge kan ikke vinne på produksjonsvolum. Men Norge har absolutt muligheten til å vinne kampen på kvalitet og på nyskaping. Kampen vi snakker om er kanskje en av de viktigste for kommende generasjoner. Dette gjelder kampen om fremtidas markeder og Norges markedsposisjon i en globalisert handelsøkonomi.

Framtida skaper vi i dag. Det er med dagens ressursinnsats at vi legger grunnlaget for den retningen vi vil ta i framtida. Og SV vil virkelig satse på kunnskap og kvalitet. Dette vil være ett av de viktigste innsatsområdene i årene som kommer. I SV vet vi at dersom vi skal lykkes på lang sikt, kan vi ikke utsette alle tiltak til det ikke er noen vei utenom.

Derfor vil SV endre skolen slik at norske elever blir de beste på kunnskap, ikke som i dag at de klarer seg ett godt stykke under gjennomsnittet i verden. Derfor vil SV si tydelig i fra at det er innholdet i skolen som er det viktigste redskapet for god læring, ikke som i dag hvor skolen til stadighet blir salderingspost på slunkne kommunebudsjetter.

Derfor vil SV starte snuoperasjonen i dag, fordi det er nå vi former framtidas kunnskapstørste barn.

For å få til dette må vi også tørre å satse. Med SV i førersetet har vi satt i gang arbeidet med å endre allmennlærerutdanningene. Ikke ved å akademisere utdanningene slik Venstre vil ved ensrettet å ville omgjøre utdanningene til femårige mastergrader. SV vil heller skolerette utdanningene ved å ta inn over seg at grunnskolelærerne trenger en mer faglig- og praksisnær hverdag. Derfor vil SV jobbe for at allmennlæreren, som i dag kan undervise i alle fag i alle trinn, på sikt erstattes av læreren som spesialiserer mer seg i færre antall fag, eller som tar sikte på å spesialisere seg på undervisning i småskoletrinnet. Dette ønsker SV å gjøre innenfor tidsrammene av dagens lærerutdanning.

De studentene som selv ønsker akademisering og vil ha mastergrad, skal vi også ta vare på som i dag. Ved å legge til rette for at valget om mastergrad kan gjøres allerede etter tre år på lærerutdanningen. Slik at studenten selv kan få velge veien videre, mot enten mer skoleretting eller mot mastergraden som i noen tilfeller gir annen kompetanse enn den grunnskolen primært trenger i dag. For studenten er i stand til å ta denne beslutningen selv. Studenten trenger ikke å få mastergraden tredd ned over hodet om de ikke ønsker dette. Men det skal være et reelt og bevisst valg, og da tror jeg at studenten vil velge ut i fra interesse og motivasjon, noe som igjen også gir mye større lærelyst i studiene.

Vi har også et ansvar for de lærerne som allerede er i skolen i 2009. Alle de tusenvis av lærere som har tatt utdanning innenfor tidligere rammeplaner i lærerutdanningen. For de lærerne representerer den absolutt største verdien som skolenorge sitter på i dag. Den kunnskapen de har er uvurderlig for kunnskapsnasjonen vår, og det er politikernes jobb å vise dette gjennom handling og ikke bare gjennom ord.

Mange av lærerne som er i skolen i dag trenger også faglig påfyll for å kunne få den kompetanse som den SV ønsker at framtidas lærere skal ha. Og dette kommer til å koste penger. SVs politiske motstandere hevder at det ikke kan være det offentliges ansvar å gi en lærer etterutdanning som vedkommende har lyst på, og som andre arbeidstakere ofte må betale selv.

Jeg kan faktisk forstå argumentasjonen deres, den er bare så fryktelig feil og misforstått. For vi snakker ikke om en enkeltlærer som trenger påfyll for å trives og ha personlig utvikling. Nå snakker vi om en gjennomgående endring i en hel yrkesgruppes faglige bakgrunn. En endring som i stor grad er påkrevd om vi i Norge skal lykkes i å vinne kampen om framtidas kunnskapssamfunn.

Derfor vil SV bygge framtida allerede i dag, og satse på læreren og den kunnskapskapitalen som hver dag vandrer i norske klasserom.

Slike endringer koster store penger. I perioden 2005-2008 bevilget den sittende regjeringen 1,4 milliarder kroner til kompetanseheving i norske kommuner og fylkeskommuner. I 2009 bevilger regjeringen 400 millioner rettet mot det samme tiltaket: å styrke kompetansen i den norske lærerstanden. Men pengene fra staten når dessverre ikke alltid fram til mottakeren, som i dette tilfellet. Overføringene er nå lagt inn i budsjettrammen til kommunene, og i salderingstider går kanskje det meste i mange kommuner med til andre tiltak. Helt bevisst!

Men er det slik vi vil bygge framtida? Ved å saldere dagens lærerstand? Ved å ikke legge til rette for det enorme kompetanseløftet vi allerede skulle vært skikkelig i gang med? I SV mener vi dette er feil vei å gå. Vi får ikke en bedre skole ved å ikke tørre å satse på den største verdien i den norske skolen. Ved å ikke legge til rette for at en hel lærerstand kan tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å heve elevene i Norge opp til det nivået vi sikter etter. Vi blir ikke bedre av å utsette innsatsen helt til vi er i ferd med å tape. Da vil veien bli fryktelig lang å gå, og det vil koste oss langt mer enn tidlig innsats.

Læreren er skolens største ressurs. Langt over den verdien noe skolebygg eller alle datamaskiner lagt sammen kan beregnes til. Kunnskapskapitalen i den norske skolen har et enormt potensial, men da må vi tørre å satse. For kunnskapskapital taper også enorm verdi om den ikke vedlikeholdes. Derfor vil SV allerede i dag satse på lærerutdanningene, for å tilpasse disse til framtidas behov. Derfor vil SV gi lærerne som allerede er i skolen en reell mulighet til å oppnå samme kompetanse som det vi ønsker for lærerutdanningene. Derfor anerkjenner SV at også lærere er forskjellige, og at de da trenger ulike tiltak for tilslutt å få like muligheter.

Slik vil SV bygge framtida i dag, gjennom bevisste handlinger, og ikke gjennom tilfeldige satsinger og ensretting.

Konklusjoner?

Ja da har rapporten fra Kontollutvalget i Nord-Trøndelag Fylkesting om teaterhøringen og de teatralske økonomiske betenkeligheter endelig kommet. En rapport som over ca. 8 sider ramser opp alle de forhold som ligger i begrepene forsvarlig økonomistyring og som forsøker å synliggjøre hva som er forventet av alle nivåer i organisasjonen underlagt fylkestinget. På litt i overkant av 1 side finner vi forsøket på analyser av hva som har skjedd.

En rapport som i analysedelen påpeker at teatersjefen gjorde feil, at teaterstyret gjorde feil, at fylkesrådet gjorde feil og faktisk implisitt at fylkestinget også gjorde feil. Men de feil som synliggjøres i rapporten i seg selv, er på langt nær noe grunnlag for å fordele skyld eller å utpeke hvem som skal stilles til ansvar etter min mening. Rapporten i seg selv er etter min mening i beste fall kun et arbeidsredskap for å forbedre rutiner og ingenting annet. Og rapporten i seg selv er langt under det jeg trenger for å kunne ta en kvalitativ begrunnet beslutning.

Men for Frps gruppeleder Endre Skjærvø er det annerledes. Fylkesråden for kultur (eller hele fylkesrådet for den del slik jeg forstår oppslagene i avisen) har etter hans mening ingen tillit lenger og kan ikke bli sittende. Eller fylkesråden trenger faktisk ikke møte heller på førstkommende fylkesting, om jeg forsto Trønderavisa riktig. Hvis Frp og Endre Skjærvø konkluderer slik med bakgrunn i denne nokså tynne rapporten, ja da lurer jeg på hvem som blir neste "offer". For om dette skal være normgivende, da sitter alle og enhver utrygt.

Og jeg sier det igjen, og igjen... Jeg tror ikke ett eneste sekund at dette er iscenesatt for å finne sannheter fra Frps side. Dette handler om å stille enkeltpersoner til ansvar for noe systemet, fra fylkestinget og ned til den enkelte ansatte på teateret, har bidratt til. På denne måten vil de forsøke å fremstå som kulturens forsvarer, selv om de i realiteten vil rasere kulturen gjennom sine økonomiske programformuleringer.

Men la nå Frp fortsette å late som de er et kulturparti. Vi som verdsetter kultur nok til å faktisk ville gi kulturen rammevilkår til å skape verdier, gjennomskuer dem tror jeg.

Og til Trønderavisa vil jeg vel egentlig bare si at for å kunne finne dekning for beskrivelsen "Knusende kritikk" i den fremlagte rapporten i seg selv, må man vel være ganske kreativ. Men dere kan jo lese rapporten selv og gjøre dere opp deres egen mening. God lesning.

Herberget

av Bertolt Brecht

Jeg hører at i New York
på hjørnet mellom 26. gate og Broadway
står det om vinteren hver kveld en mann
og skaffer de husløse som samler seg der
penger han samler inn, så de får plass på herberget.

Dette forandrer ikke verden.
Dette forandrer ikke forholdene mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.
Men noen menn får plass på herberget.
Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.
Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.

Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette!
Noen mennesker har nå plass på herberget.
Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.
Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.
Men dette forandrer ikke verden.
Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.

Tid for hagen!

På torsdag smeltet den aller siste snøen på plena vår. Det er liksom en milepel det i årshjulet. Ja, jeg vet at det kan komme litt til utover våren og at Trøndelag ikke alltid forstår dette med at jeg vil ha sommer nå! :) Men nå er det borte, og da kan vi vel starte?

For det jeg har lyst til nå, er å stikke ut i hagen, begynne å rake litt, gi gresset og blomstene litt luft slik at de kan begynne å strekke seg litt. Men jeg jobber aldri i hagen på skjærtorsdag eller langfredag. Ikke fordi jeg er så veldig kristen (de av dere som leste forrige blogginnlegg skjønte jo sikkert det) men rett og slett fordi jeg respekterer de som er det.

For det å omgås andre må også bety det å ha respekt for deres meninger selv om jeg ikke er enige i dem. Slik er det jeg forsøker å innrette livet mitt i hvert fall. Så når jeg ser de samme menneskene flytte ut alt hageutstyret, motorsaga eller traktoren på 1. mai, ja da synes jeg bare litt synd på dem. Men jeg respekterer deres rett til å gjøre det likevel. Selv om jeg gjerne skulle ønske at de også hadde respektert en av de viktigste dagene i mitt årshjul.

Men nok om det. Nå skal jeg snart tusle ut i hagen jeg. Det er lørdag i påska, og det er utrolig mye å gjøre. Jeg skal i hvertfall luke i alle bedene i dag. Få bort gammelt gress og døde blader. Rosene skal få stå litt til i tilfelle mer frost, for som sagt i trøndelag vet man aldri. Og så skal jeg starte på plenen tror jeg. Om jeg orker.

For nå er våren her, og den skal også nytes. Ikke bare medføre jobbing!

Tro og tvil…

I morgen er det Langfredag. Dagen jeg alltid har trodd er en av de helligste dagene i den kristne troen. Dagen da Jesus døde på korset, og gjennom det tok menneskenes synder på sine skuldre. Det kan godt hende at noen detaljer er feil i min gamle barnetro, men de er likevel meningsfulle for meg.

For i voksen alder har jeg også kommet til at det jeg kalte barnetro, nok mest var påvirkningen fra de jeg selv så som forbilder. Ikke at noen gjorde dette med vond vilje, ikke forstå meg dit, men at man tidligere nok valgte troen som den letteste veien, ja det tror jeg. For er man omgitt med kun en tro, så er det letteste å velge nettopp denne. Men det trenger ikke nødvendigvis å være den eneste riktige for akkurat deg.

Men i dag er det min tur til å være forbilde. Jeg er jo far til to nydelige unger på 8 år som stiller mange av de spørsmålene jeg tidligere kanskje bare har erfart gjennom filmer på TV. De spørsmålene som gjør at du er nødt til å tenke og til å bruke litt tid på å svare. Og vet du, det er spørsmål jeg setter veldig stor pris på.

For mine barn skal faktisk få gjøre seg opp sin egen mening om tro og tvil. Mine barn skal få vite om Jesus, Gud, Buddah og Muhammed. Men de skal også få vite om Mahatma Ghandi, Karl Marx og Nelson Mandela. Rollemodeller og ledestjerner for utallige mennesker før dem og også forhåpentligvis for minst like mange i framtida. For det å være barn dreier seg også om å ta til seg inntrykk som er dannende og skapende.

For mine barn skal få velge selv. Skape seg selv. Gjennom mulighet til å forstå helheten og gjennom mulighet til å se alt i sammenheng. Ikke ut i fra kun en side, men som en helhet, mest mulig lik den verden de skal vokse opp i.

Klarer jeg dette skal jeg være svært fornøyd jeg. For det å la andre skape sin egen forståelse for virkeligheten, eller tro og tvil, det er sannelig helt fantastisk.

God feiring og en fredlig høytid til dere alle. Uansett om du tror eller om du tviler.

Kommunal alkoholservering

Stjørdalens Blad har i disse dager slått opp at Ordføreren åpnet kranene for alkoholservering på formannskapets økonomiseminar. En sak som er interessant i flere perspektiver. Selvsagt på grunn av holdninger til alkohol og servering i en kommune som også har et arbeidsgiveransvar og kan komme i konflikt med egne AKAN-retningslinjer. Men også fordi dette dreier seg om å ha evne og vilje til å stå for de vedtak man gjør.

Kommunestyret har vedtatt at det ikke skal serveres alkohol på kommunale arrangementer annet enn ved helt spesielle anledninger. Dette er en bra ting sett i et AKAN-lys. For det er vanskelig å kunne se at kommunen som arrangør av selskapeligheter skal forskjellsbehandle ansatte. Og med hånden på hjertet så virker det jo fullstendig urimelig at kommunen skal servere alkohol til en ansatt som har et kjent alkoholproblem.

En annen side av dette er jo det holdningsskapende perspektivet. For kommunen trenger ikke oppfordre folk til å drikke heller. Jeg tror at folk flest klarer å regulere dette selv, og jeg er ikke bekymret for at de aller fleste klarer dette fint på egen hånd. Men det vil likevel være urimelig at enkeltpersoner skal kunne føle press til å drikke, og da trenger ikke kommunen å være bidragsyter til det.

Ut over dette kan vi også diskutere det økonomiske perspektivet. Er det riktig at vi i en kommune som Stjørdal, som sliter økonomisk på mange områder, kan forsvare at det serveres alkohol på arbeidsseminarer? Jeg mener selvsagt det ikke er nødvendig selv om cl-prisen for mineralvann på serveringssteder ikke ligger veldig langt unna prisen på alkoholholdig drikke. Men likevel, i denne saken snakker vi om de som tjener aller mest i kommunen vår og som absolutt burde være i stand til å betale for egen drikke.

Men det mest alvorlige akkurat nå er vel holdningene til egne avtaler og vedtak. Nå ble ikke de etiske retningslinjene for Stjørdal kommune vedtatt i siste kommunestyremøte, men vi har retningslinjer vedtatt fra tidligere. Disse viser til noen av de samme formuleringene som det vi forvente kommer i nytt reglement. Blant annet står det at ”…alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet…” Nå kan det helt sikkert diskuteres om det er riktig å vedta at et arbeidsseminar er en ”Spesiell anledning” etter vedtaket om stopp i alkoholservering, men jeg forstår likevel Krfs Bjørn Hesselberg som kritiserer ordføreren skarpt for dette ”bruddet” på både avtaler og vedtak.

For dette handler også om det å respektere andres bidrag i den borgerlige fellesavtalen. Stjørdalens Blad har tidligere uttalt at forbudet mot alkoholservering var det eneste Krf fikk gjennomslag for i forhandlingene med B-gjengen. Jeg er ikke enig i dette selv og vet at Krf setter mye mer preg på politikken enn dette, men la nå Bladets argumentasjon stå seg i denne sammenheng. Hva har da Krf igjen å kjempe for? Hvilke venner har Bjørn Hesselberg å støtte seg til? For det handler også om å respektere Bjørn Hesselberg og Krf i denne saken.

Avslutningsvis skal ikke jeg moralisere veldig mye over fordelene og ulempene med alkoholservering på økonomiseminaret. Jeg var der selv, og nøt mitt glass med rødvin til en deilig reinssteik. Men jeg vil understreke at jeg ikke benyttet meg av de bongene som ble utlevert men kjøpte avec og spanderte noen drinker på mine venner med god samvittighet.

For egne penger.

PS. (070409 - 22.25)
Og ja, det er sikkert flisespikkeri, men så vidt jeg kan se så er vedtaket om stopp i alkoholservering vedtatt av Formannskapet, og ikke Kommunestyret som flere medier påpeker. Jeg har lett etter behandlingen av dette i kommunestyret, men saksinnsynet til Stjørdal kommune er absolutt ikke det beste, og det kan være svært vanskelig å huske i detalj alle saker man har vært med på å vedta når det er år siden vedtaket ble fattet.

Nye toner fra Adressa

Det er noe oppsiktsvekkende på gang når Adresseavisen fra lederplass skryter av SVs politikk i forhold til naturvern. Kanskje det er en holdningsendring på gang som gjør at selv de mest erkekonservative avisene nå ser at SVs hovedprofil i en årrekke er det eneste farbare veien?

Ikke vet jeg, men det er jammen gledelig at også Adresseavisen endelig ser at naturvern ikke bare lønner seg, men også er viktig for framtida.

Adresseavisens leder skriver:
Vi er glad for at regjeringen endelig har fått fremmet et nytt lovverk for å ta bedre vare på norsk natur. Den meget omfattende loven om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold fremstår som et viktig verktøy for å stanse utryddelsen av arter og særegen natur. Vi håper derfor at miljøvernminister Erik Solheim (SV) har rett når han mener loven er historisk, og åpner en ny epoke i norsk naturforvaltning.

Les gjerne resten av lederen også på adressa.no

Still going strong

Nettsidene til Stjørdal SV er på vei opp igjen. Foreløpig med oppdaterte nyhetssaker og akkurat nå med spesielt fokus på det jeg mener er århundredets (hittil) største heksejakt i Nord-Trøndelag.

En heksejakt mot en teatersjef (som helt sikkert ikke har vært helt på høyden alltid) ledet av Frp som i sitt egetpartiprogram (skal revideres våren 2009) skriver: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.”

Altså, ikke spesielt tillitsvekkende kanskje? Men det kan så være. Jeg har fått kritikk fra både indre og ytre krefter i denne saken, men jeg står for det jeg har sagt. Men for å illustrere hva jeg mener så forsøker jeg nå å samle alle lenkene til de ulike nettutgavene av artikler skrevet om saken. For noen av kjennetegnene på en heksejakt er etter min mening forhåndsdømmingen og det at ikke alle får vite alt.

Så om du har noen innspill til lenker jeg har oversett, så send meg en melding.

(Det er forøvrig mange flere artikler som ikke finnes i nettutgaver, men disse håper jeg dere har fått med dere.)

Her er lenke direkte til saken på Stjørdal SVs nettsider.

SVs kjære Finn Gustavsen sa en gang noe sånt som at:

- En politiker er et menneske som er så tykkhudet at han kan gå oppreist uten å ha ryggrad.

En morsom aktualisering synes jeg, men dessverre så foretrekker jeg å ha ryggrad jeg, i motsetning til mange andre.

Lyden av lørdag

Lovte egentlig Anne at jeg ikke skulle blogge i kveld, men dette er litt avhengighetsskapende. :) Derfor tenkte jeg at jeg skulle promotere kveldens arrangement på Skatval Samfunnshus i stedet for å være så førbainna seriøs! :)

Det gode gamle 80-tallet skal behørig æres, og kjenner du det rykker i foten når du hører musikken, så kom da vel. Skatval samfunnshus er adressen, og kvelden varer leeenge.

Og det er dette jeg kjenner som lyden av lørdag forresten. Coverversjoner av den musikken jeg vokste opp med.

Mindre til de som trenger mest

Sitter på økonomiseminar med formannskapet på Vektarstua i Tydal. En interessant seanse med gode innlegg fra mange dyktige ansatte i kommunen. Kjell Fosse har en sterk regi, og legger opp en del føringer for framtida i Stjørdal. Virkelig noe å delta i for alle og enhver.

Men så kommer det til hva vi skal styre over. Hva vi skal delta i. For skal vi utøve politikk, så må vi være klar over hva situasjonen er. Hva er virkeligheten? Hva er det som skal til for å gå i riktig retning? For dette dreier seg om rammer og hvilket tilbud vi skal ha i framtida.

I dag er det kommet for dagen at Rådmannen ikke kommer til å legge frem sak om ressursfordeling i Stjørdalsskolen for 2009. Grunn? Jo, det er ikke penger å fordele til de tiltakene vi ønsker oss. Dette er den virkeligheten som rådmannen inviterer oss inn i.

I grellt lys til det ordføreren sier. For i følge han har vi en god skole i Stjørdal. Og i følge komitelederen. Vi har aldri brukt så mye på skole i Stjørdal, sier de begge. Men rådmannen sier i dag dette: For at det skal være mulig å dele enkelte timer i mindre grupper eller gi styrking til de som trenger litt mer for å komme på samme nivå, for å få til dette....

Da må vi kutte 20% i ressursen til de som har individuelle vedtak.

Vi skal altså kutte til de som trenger ekstra ressurser for å kunne få et kvalitativt godt tilbud som kan gi dem det de trenger for, så langt det er mulig, at de skal kunne være deltakere i det samfunnet vi andre, med mindre behov for tilpassninger, ser på som naturlig og uproblematisk.

Dette foreslo også rådmannen i 2008, og den gangen reiste folket i Stjørdal seg og sa tydelig NEI! Så tydelig at posisjonen snudde og ikke turde å gjennomføre det de hadde lyst til. I2009 håper jeg folk i Stjørdal kjenner sin besøkelsestid og gjør det samme. Men dette er ikke et angrep på Kjell Fosse og hans stab. Nei, de gjør så godt de kan. Dette er et angrep på de politikerne som ikke klarer å ta inn over seg det dere der ute opplever hver dag. Den virkeligheten som ikke kun lar seg beskrive med tall på et papir. Den virkeligheten som dreier seg om mennesker og livskvalitet.

Jeg har tatt opp dette med kutt i individuelle vedtak med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet før, og kommer til å gjøre det igjen. Jeg kan ikke finne meg i at en svak gruppe skal finansiere tilbudet til en annen svak gruppe. Eller jeg skal ikke kalle gruppene svake, for de er faktisk en ressurs om vi vil det. Men da må vi jammen meg la dem få sjansen også. Ikke saldere framtida deres på denne måten.

For jeg som politiker vil være med på å synliggjøre virkeligheten og hvordan vi kan styrke tilbudet. Posisjonen i Stjørdal jobber i dag ut i fra teorien at dersom vi overser virkeligheten og later som ingenting, så kan de fortsette å kjøre på med sin såkalte politikk.

Men dette er det folket i Stjørdal som skal avgjøre. Dine politikere stemmer kanskje ikke slik du vil, men da må du si i fra. Eller finne deg en annen politiker som ikke er redd for å kalle en spade en spade.

For folkens, hvis det er så bra i Stjørdalsskolen som ordføreren sier og vi aldri har brukt mer penger på skole, hvorfor skal vi kutte 20 % til de som da trenger det aller mest?

En moderne heksejakt

I Nord-Trøndelag foregår det i disse dager en moderne "heksejakt". En teatersjef gikk nok en del ut over sine økonomiske fullmakter, brukte betalte annonser for å synliggjøre Fremskrittspartiets tragikomiske kulturpolitikk, og teaterstyret forsto kanskje ikke fult ut at de var det de var. Et styre med ansvar. Og nå skal vi ta fylkesråden for kultur for dette.

Eller skal vi det? For i Nord-Trøndelag Fylkeskommune (NTFK) er det nå igangsatt høring omkring disse sakene. Først med komiteen på fylkestinget som har ansvaret for kulturområdet. Men de kunne bare høre de politisk valgte, noe som fort ble oppdaget og det ble da forlangt at Kontrollutvalget skulle gjennomføre sin egen høring. For dette utvalget kan også kalle inn ansatte.

Kontrollutvalgets møter er i utgangspunktet lukkede i følge kommuneloven og forskrift om kontrollutvalg. Og kontrollutvalget i NTFK har bestemt at dette også skal være tilfelle i denne høringen. Mye på grunn av personvern, tror jeg de argumenterer med. Jeg føler kanskje at lukkingen er mer av bekvemmelighetshensyn enn noe annet, men det får så være. Problemet med dette er at mens komitehøringen, som dessverre ble alt for overfladisk og ikke ga noen ordentlige svar, var åpen for alle partier, så er kontrollutvalgets høring lukket for alle andre partier enn de fire partiene som sitter i utvalget.

Det betyr at om fylkestinget en gang skal ta stilling til et mistillitsforslag fra noen partier, så må partiene som ikke er representert i kontrollutvalget pent finne seg i å støtte seg til den Frp-ledede konklusjonen i dette. Og vet du? Det aksepterer jeg ikke! Jeg synes tanken på evt. mistillitsforslag mot en fylkesråd er alt for alvorlig til ikke å danne seg en egen mening basert på alle fakta.

Heldigvis er jeg kun varamedlem i fylkestinget jeg og slipper forhåpentligvis å bli innkalt til møte, men om jeg gjør det vil det være svært vanskelig å ta del i avstemningen, hvis dette skal være det eneste beslutningsgrunnlaget. Og jeg kan i følge kommuneloven ikke stemme blankt. Alternativet mitt kan da bli å forlate møtet under avstemningen. Jeg har nemlig ikke stor tillit til at Frps "heksejakt" på fylkesrådens hode kan gi meg gode svar på hva som faktisk har skjedd. For skal vi ha en reell prosess hvor vi skal kunne veie alle momenter for eller i mot, så må jeg være involvert og ha innsyn. Skal jeg si om fylkesråden har min tillit, så vil jeg danne meg mitt eget bilde av dette eller i det minste at partiet mitt har en representant i høringen som kan gi meg råd. For spørsmål om mistillit mot en fylkesråd er alt for alvorlig til at det er forsvarlig å leke på denne måten.

Slik det er nå er det Fremskrittspartiet som har satt i gang "heksejakten", Kontrollutvalget (hvor Fremskrittspartiet forøvrig har posisjonen som leder) som utestenger andre partier fra innsyn i prosessen og Fremskrittspartiet som kanskje tilslutt skal hevde at fylkesråden har forbrutt seg så kraftig mot sin instruks at det fortjener et mistillitsvotum.

Problemet mitt er at jeg i utgangspunktet nok har mye mindre tillit til Fremskrittspartiet enn jeg noen gang har hatt til en fylkesråd. Og heksejakter trodde jeg vi var ferdige med for mange hundre år siden jeg.

Og i tillegg er det grunn til å spørre om hvor mye ressurser vi skal bruke på dette i NTFK. Enn så lenge ingen har noen uttalte mål med hva høringen skal føre til.

Har du det i deg?

Nå er kampanjen med det fengende navnet Gnist lansert. Kampanjen som skal skape interesse hos dem som kan bli framtidas lærere. Og jeg er skikkelig spent på hvordan dette går. For er det noe vi trenger så er det dyktige læreremner.

Noen av dere vet sikkert at jeg, i tillegg til politikken, har en "bistilling" som opptaksleder ved Høgskolen i Sør-Trøndelag. Og så er jeg gift med studiesjefen ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Og disse to forholdene forplikter litt synes jeg. Skal ikke si her og nå hvilke skole som er best (men om noen spør så er det selvfølgelig Høgskolen i ... slutt å slå da!!!) men det er heller ikke det viktigste. Det jeg vil snakke om er alle de som nå tenker på å ta ett av sitt livs største valg. Å ta en utdanning som gir dem et yrke. Som gir deg Kunnskapen du trenger!

For hver eneste dag nå for tiden hører jeg om de som skal bli ditt og de som skal bli datt. Og jeg vil si at jeg har stor beundring for de som kommer til meg og har gjort fornuftige valg, lagt fornuftige planer og som har satt seg mål i livet. For det er noe med å gjøre seg bevisste valg som former sin egen framtid. Og for noen få av dem får jeg lov til å være med på prosessen. Altså jeg forteller ingen hva de skal gjøre, men jeg gir noen ett dytt slik at de tar sine egne valg.

For nå nærmer det seg. 15. april er fristen folkens. For de aller fleste søkergrupper. (noen hadde frist 1. mars også, men det toget har gått) Søknad på Samordna opptak, og om du trenger hjelp med hvilken høgskole du skal velge ...

(må hviske... hun fra Nord-Trøndelag sitter rett bak meg.... så velger du Høgskolen i Sør-Trøndelag, ring meg på 73559100 eller send epost)

For dere andre som er som meg, som tror toget har gått.... kanskje det har det, men det skader ikke å prøve. Tenk hva du kanskje går glipp av? Jeg har en plan selv snart. Har tross alt ett par år igjen til jeg selv går av med AFP (om AFP-ordningen i det hele tatt finnes da. Takk forresten til Arbeiderpartiet for den!).

Men til alle dere som vet at det er i skolen den viktigste kunnskapen skapes, ja da tar dere en titt på kampanjesidene til Gnist og tenker gjennom om det kanskje er noe for deg likevel. For kanskje bor det en kommende stjerne i deg som bare venter på å få slippe ut. Kanskje det er DEG framtidas unger trenger.

Det tror kanskje jeg!

Ikke all verden...

Gårsdagens bevisstgjøringsøvelse viste at det er noen som bryr seg i hvert fall. Men en ting som fortsatt overrasker meg er alle kommentarene på forskjellige nettaviser som er udelte negative til slike tiltak. Om det er noe som er påtatt vet jeg jo ærlig talt ikke, men det virker jo som om det er ekte følt.

Legger ut en del lenker her til kommentarer på AB24.no som eksempel:

Skrevet av Klima-Hysteri - Lør 28. mar 2009 18:56
Hva med at alle i WWF,SV.osv slutter aa fise i ett doegn.Det ville ihverfall gitt kua(som gir oss melk), litt bedre selvtilitt.

Skrevet av H.C Andersen - Lør 28. mar 2009 19:44
Det er n ennu bra at Fyglekultursentrum ikke er bygd enne.Da har vi alle fått sett hvor sykt trasig det nye kulturhuset var blitt. At det blir en skam for bodøbyen det er helt sikkert .Hva med å dra til våre venner i øst å hent en statue av Stalin, det hadde vært fint det.Hvis det er så lite støm i Norge, hvorfor ikke bygge et kjernekraftverk i stedet for Fyglekultursentrum? Det hadde sikkert blitt like fint de.

Her er et knippe andre mer eller mindre intelligente kommentarer fra Ola og Kari Normann:

Miljøvern er et populistisk tema som sprer frykt blant norske borgere og verden forøvrig.

Hahaha....
Jeg skrudde ikke av lyset... faktisk hentet jeg fram juletrelysene og plugget de i bare for å være en drittsekk!!

Det som forundrer meg aller mest er at slike mennesker har klart å tilegne seg evnen til å lese og skrive. Men det er disse som skal styre landet i fremtida folkens. Det er bare å venne seg til det. Eller, det trenger vi jo ikke, for med disse i førersetet er jo verden og klimaet kjørt i dass i løpet av en, to, tre, og menneskeheten må bruke noen millioner år på å finne frem til seg sjøl igjen.

Men jeg har et håp. Om at WWF har rett i sin geniale reklame på toppen. At det er mye som tyder på at det finnes intelligent liv på jorden. Bare ikke overalt.

Mer rødgrønt?

Senterpartiet vil ha mer rødgrønt, sies det på VG-nett nå. Dagens flertallsregjering er den beste måten å få gjennomslag for Senterpartiets politikk, heter det i uttalelsen som ble vedtatt på landsmøtet til Senterpartiet.

Mitt korte spørsmål til Senterpartiet er:

Hva stemte Ola Borten Moe og hans høyrefløy i forhold til regjeringssamarbeidet?

Kanskje han har fått lang løpestreng også i denne situasjonen?

Earth Hour 2009

Hei alle sammen.

Ville bare minne dere på den etterhvert så verdensomspennende aksjonen Earth Hour 2009. Aksjonen er fryktelig enkel men samtidig så utrolig spennende å være med på. For om vi lykkes så er det nesten starten på en ny tidsregning. Fra i dag av kan det være mulig å få hele verden med på direkte aksjoner og direkte påvirkning på det som skjer i verden. Og vi bruker nettet som virkemiddel.

For Earth Hour går ganske enkelt ut på at alle slår av lyset i kveld klokken 20.30 (norsk tid) og lar det være av i en time. 2130 slår vi det på igjen og egentlig fortsetter alt som før. Men vi som var med på dette vet at vi har gjort en forskjell. Aldri før har vi opplevd reell global samhandling, men jeg håper vi får oppleve det i kveld.

Og hva du bruker denne timen til? Mange frykter at det vil bli født svært mange flere barn enn normalt rundt juletider i 2009. Men det er jo ikke så ille da. Om det skal være resultatet. Men kritikerne spår jo at alle disse fødslene vil langt overskride den energien vi sparer i kveld og det er jo en morsom teori. Jeg personlig skal snakke med ungene mine jeg om det som skjer i verden akkurat nå.

Personlig har jeg tenkt å slå av litt annen strøm også. Varmeovner, akvariet og annet som jeg strengt tatt klarer meg uten i en time.

Håper du også har lyst til å bidra. Earth Hour finner du som gruppe på Facebook også selvfølgelig. Meld deg gjerne inn der, men det viktigste er uansett at du slår av lyset i kveld.

Men det betyr også at mellom kl. 2030 og 2130 i kveld vil dere ikke se at jeg oppdaterer noe på data. :) Kanskje like greit?

Er det OK å diskriminere?

En annen debatt som har blitt overskygget av privatskolevedtaket er unntaksadgangen i lovverket som gir enkelte organisasjoner rett til å diskriminere. SV har i på dette landsmøtet diskutert om denne unntaksadgangen bør fjernes eller om det bør endres slik at man fortsatt har lov men at dette vil medføre konsekvenser. Det dette egentlig dreier seg om er om hvor liberal vi skal være i Norge og om det finnes grunner til at dette kan tolereres. Skal for eksempel kirkesamfunn med loven i hånd tvinges til å ansette homofile prester? Skal vi ha et samfunn hvor verden består av absolutter eller skal vi ha rom for noe forskjellighet?

I denne debatten konkluderte jeg med at det ikke vil være riktig å tvinge frem ansettelser eller på denne måten ha en absolutt tilnærming til antidiskriminering. For det finnes tilfeller hvor det for enkelte kan være feil eller virke mot sin hensikt å gjennomføre dette.

Min venn Even Gran har formulert dette i et innlegg på Fritanke.no. I et utdrag fra dette sier han: ”Kunsten er som nevnt å finne ut hvor mye intoleranse man i et liberalt samfunn skal kunne tolerere. Men grensa kan ikke gå her, SV. At homofile ikke får seg jobb hos Torp, eller hos de andre klin sprø småmenighetene rundt om i landet, mener jeg er godt innenfor hva vi i et liberalt samfunn bør tåle.” Noe annet er det kanskje å akseptere dette innenfor en statskirke. Der mener jeg det skal være rom for alle når staten omfavner en enkelt religion eller ett kirkesamfunn.

Og dette sier kanskje det meste? Men for å understreke hva jeg mener så bruker jeg Even en gang til jeg: ”Et mangfoldig og pluralistisk samfunn handler ikke om å klappe hverandre på kinnet og forby alt man ikke liker. Det handler om å leve med intoleranse, dumskap og urettferdighet, og kjempe mot alt dette med argumenter, ikke tvang.”

I dette ligger det for meg at vi også må tolerere intoleranse, men dette betyr ikke at vi må akseptere det. Derfor er det viktig at det finnes virkemidler for å arbeide mot slikt. Men med tvang vil du ikke oppnå mye, men fornuften vil nok seire til slutt. Håper jeg inderlig!

A- eller B-skoler?

Eller kanskje - ”Da klokka klang…” ?

De siste dagers debatt om privatskolevedtakene i SV har overskygget masse god politikk. Noen har kalt vedtaket et arbeidsuhell mens andre har kalt det kommunisme. Begge er nok feil konklusjoner, men det de har til felles er at dette er en storm i et vannglass.

For det er da vel ingen som gikk rundt og trodde at SV skulle være forkjemper og initiativtager for private skoler uansett om de baserte seg på religiøse grunnlag eller alternativ pedagogikk? Eller er det så mange naive der ute? For SV har det vært et mål å gå fra den gamle enhetsskolen og over til fellesskolen. Ikke å gå over til fritt skolevalg. Dette lå også til grunn i den privatskoleloven som SV fikk etablert for få år tilbake.

Den opprinnelige enhetsskolen la mye til grunn at alle skulle få samme kunnskap, alle skulle få samme undervisningstilbud, alle skulle få lik ressurs uansett bakgrunn. Fellesskolen mener jeg har tatt dette prinsippet ett skritt videre ved at vi sier at alle skal få samme tilbud, men vi erkjenner at mennesker er forskjellige og trenger forskjellig ressurs for å kunne tilegne seg de samme kunnskapene. Det vil si at rammene, som i skolen er læreplanene, skal være de samme. Målene skal altså være de samme, men veien dit vil helt klart være forskjellig.

Men i dagens samfunn opplever vi at det offentlige skoleverket ikke klarer å ta like godt vare på alle. Mye på grunn av avstanden mellom forventningene til at alle er forskjellige og derfor trenger individualitet, og den ressurs vi har tilgjengelig. En ressursavstand som noen private skoler tar inn med skolepenger og foreldredrevne aktiviteter. En faglig avstand som andre private skoler tar inn ved å strømlinjeforme eller homogenisere elevgruppen.

For har du en svært ensrettet elevgruppe med de samme utfordringene og med mye det samme ressursgrunnlaget, så vil det selvfølgelig være mere effektivt og kostnadsbesparende å drive skole. For det er forskjellene som koster i stor grad. Individualisering medfører at ressurser flyttes fra fellesskapet til individet, og det kan være riktig det. Men ikke hvis dette går på bekostning av de som "blir igjen".

Men hvordan henger så dette sammen med privatskolevedtaket i SV? For det gjør nok det. Ved å opprettholde privatskoler basert på en pedagogisk variant, som i mange tilfeller like gjerne kunne vært undervist i den offentlige skolen, så tar vi ut grupper av den brede elevmassen og starter strømlinjeformingen. For er det slik at det i stor grad er de svakeste som tas ut?

Nei, det er ofte slik at det er de ressurssterke foreldrene som bestemmer dette på vegne av ungene. Og om vi da legger til at det i Norge er en voldsom reproduksjon av sosial bakgrunn i skolen, så vil elevmassen nok i stor grad også speile foreldrenes egen bakgrunn. Og de som blir igjen i fellesskolen vil måtte ta til takke med det som er igjen. For SV, og også jeg, vil at alle skal få de samme mulighetene uten at vi snakker om A eller B skoler.

”Da klokka klang så fort vi sprang og ingen sto igjen og hang...”

PS. Bare så det er sagt så mener jeg personlig at det å drive skoler basert på religiøse alternativer og i noen tilfeller også på pedagogiske alternativer kan være et pluss jeg. Derfor stemte jeg også sammen med partiledelsen mot forslaget på Landsmøtet. Men det betyr ikke at jeg er forkjemper for private løsninger, slik debatten nesten får det til å bli fremstilt som. Private løsninger som til en viss grad uthuler og vanskeliggjør grunnlaget for den fellesskolen jeg tror barn har aller best av å gå i.

Er det mulig?

Stjørdalsordfører Johan Arnt Elverum er nå blitt nominert som årets ordfører i Senterpartiet for sin tydelige Sp-profil og sterke engasjement innen næring- og skoleutvikling.

Det kan hende at noen føler at Johan Arnt er en samlende ordfører for alle i Stjørdal. Men det er grunn til å be dere holde fast på mageinnholdet når nominasjonskomiteen uttaler:
”… en av grunnene for at Elverum ble nominert, er hans tydelige Sp-profil. Den har han brukt for å bidra til en meget positiv og god utvikling for kommunen sin…”

Men det slutter dessverre ikke der. Videre sies det at:
”Et annet område hvor Stjørdals ordfører har scoret stort er innen skolesektoren, hvor han har vist stor kunnskap innen feltet.”

Ut av dette kan vi altså trekke følgende konklusjoner.

1. Senterpartiet fører en svært god politikk i Stjørdal.
2. Politikken som føres er i tråd med Senterpartiets profil.
3. Senterpartiet vil faktisk BERØMME den gode skolepolitikken som føres.
4. Ordføreren har STOR kunnskap innen feltet skole.
5. Senterpartiet har en politikk som fører til en meget positiv og god utvikling for kommunen.

Er det denne gode skolepolitikken vi ser her i Stjørdal så gir jeg opp jeg snart. Hva er da vitsen med å engasjere seg i det hele tatt. Hadde bare ordføreren og hans politiske sekretærer hatt det minste snev av magemål og innrømmet at det ikke er gull og grønne skoger i kommunen vår, ja da hadde jeg kanskje kunnet snakke med dem.

Men nå er det bare komisk. Enkelte posisjonspolitikere i Stjørdal har blitt sammenlignet med komiske Ali i Irak i avisene. Men jaggu meg… Jeg tror snart at komiske Ali faktisk fortjener mer respekt jeg enn som så.

Den stille revolusjonen

Eller egentlig ikke stille heller. Revolusjonen har skjedd åpenlyst den ved at utrolig mange har kjempet seg til rettigheter få kunne ane rekkevidden av når de startet kampen. Som har betydd utrolig mye for kvinnefrigjøringen i Norge. Som har gitt norsk arbeidsliv mange, mange nye hender. Som har gitt barn i Norge en oppvekst mange kunne misunne dem.

Og hva annet snakker vi om enn barnehagerevolusjonen.

For kvinnene som for mange år tilbake ble sett på som dårlige husmødre fordi de kjempet for muligheten til å ha barnehageplass. De har vunnet en stor seier. De som ble ledd av i sin kamp for muligheten til at barn kunne være i det offentliges omsorg mens også mor kunne bidra i arbeidslivet. De kan nesten lene seg litt tilbake og tenke: - Jepp. Det var det. Vi vant til slutt!

For i dag, hvor de aller fleste barn i større eller mindre grad tilbringer tid i barnehagen, i dag kan vi faktisk legge grunnlaget for framtidas kunnskapssamfunn. For utdanning og oppvekst ses nå i sammenheng og vi tar tidlig læring på alvor. Vi gir oppveksten en knallstart med pedagogiske tilnærminger til det som før kun var sett på som omsorg og for noen oppbevaring. Vi gir barna tidlig møte med andre barn som på denne måten lærer sosialisering, samhandling og toleranse. Og vi gir alle voksne arbeidsdyktige en mulighet til å bidra til samfunnsutviklingen.

Og det kan vi gjøre nå i 2009 fordi vi har tilnærmet full barnehagedekning. Fordi vi har satt kvalitet i fokus og lærer barna mye tidligere om det som vil bli viktig senere i livet. Og det kan vi gjøre i 2009 fordi vi hadde kvinner som så at skal man få gjennomslag for det som er viktig, så kan man ikke tulle rundt med intensjoner. Da må det kraftigere lut til. For eksempel som i Namsskogan kommune hvor de tilbyr gratis barnehageplass det første året slik at foreldrene skal få et reelt valg.

Så takk til alle dere kvinner som har kjempet kampen i alle disse årene og takk til deg Kristin som turde å sette hardt mot hardt og kjempe for det du trodde på.

Blogg...

... men nå har jeg fått beskjed om at det heller kan blogges litt på kjøkkenbenken! :)

Og det gjør jeg med glede jeg da sjø.

Mens jeg smiler og forbereder middagen for meg og min kjære!

Livgivende stråler

Solen skinner ute ennå. Dagene blir lenger. Kjenner dere det? Sommeren er på vei. :)

Beklager til alle dere som ikke får nok av ski og snø. Jeg liker sommeren best jeg. Sol og vann. 20 grader i skyggen og da snakker vi ikke om minusgrader nei. Vinteren har sin sjarm den også, men ikke som sommeren.

Jeg gleder meg til de dagene hvor ungene egentlig bare kan springe rett ut uten å ha en 15 minutters kamp med strømpebukser, tykke sko, to bukser og jakker i utrolig mange fasonger hvor alle har en voldsom tykkelse til felles. Nei, gi meg en tynn shorts ei t-skjorte og et badebasseng.

Men det går noen uker til ennå da. Eller måneder. For i natt la det seg 10 cm. snø. At det går an. Jeg var i sommermodus jeg nå. :) Men vettu, den smeltet på en halv dag, og da er det bare enda mere tydelig at den ikke kommer til å legge seg og sånn ødelegge drømmen min om gress.

Nå skal jeg sette meg på verandaen jeg. Nyte de siste minuttene med solstråler... Og drømme litt.

Om alt jeg skal gjøre i sommer.

Landsmøtet 2009, Dag 4, Brev 11

Puhhhh...

Nå er landsmøtet over for denne gangen. Og med oss i bagasjen har vi masse påfyll som vi skal ta med oss ut i valgkampen. En valgkamp som kommer til å bli tøff og som vi må jobbe masse i. Skal vi berge mandatet denne gangen krever det utrolig mye av hver og en av oss.


For på dette landsmøtet har vi hatt mange utrolig gode debatter. Vi har hatt en del utfordringer, men ikke minst har vi vunnet mange seire. For vi har klart å være svært tydelige på oljeboring utenfor Lofoten og Vesterålen uten å gå i fella Venstre gikk i ved å stille absolutte ultimatum.

Og vi har klart å samles om at det finnes alternativer til krig i Afghanistan hvor både soldater og sivilbefolkningen lider seg gjennom en prosess som uansett kun vil kunne løses gjennom dialog og samtaler.

Og vi har klart å finne veien gjennom debatten om klimautfordringene og det disse vil bety for hver og en av oss i framtida. Hvordan vi alle må dra lasset og hvordan SV sitter i førersetet og er det partiet som er pådriver for å gjøre samfunnsendringer som monner.

Og vi har klart å komme frem til løsninger for den nye skoledagen hvor fysisk aktivitet, kulturskole, andre aktiviteter skal være det som gir MER kunnskap, ikke mindre. For den nye skoledagen handler om å se hele kroppen i sammenheng. Å se på det fysiske i sammenheng med læringsevnen.

Og vi har klart å finne en tredje vei i fildelingsdebatten. En debatt hvor det virker som om SV er det eneste partiet som ser at samfunnet utvikler seg og at musikk ikke omsettes på tradisjonelt vis lenger. Hvor vi er nødt til å ta framtida innover oss i dag. For noen er det faktisk også nødvendig å ta nåtida innover seg.

Og vi har klart å gjennomføre et møte hvor politikk har stått i fokus. Hvor media harrvært litt desperate på jakt etter konflikter som de "dessverre" ikke har klart å finne. For SV er et parti med kraft det. Et parti som virkelig vil noe. OG et parti som har evnen til å gjøre noe, å forandre noe, å skape noe.

Et parti jeg forøvrig er STOLT av å være medlem av.

Takk for nå i denne omgang. Dette vil være det siste reisebrevet fra Landsmøtet. Her på Flesland er det nå kun timer til jeg er hjemme. Men jeg lover at jeg skal komme tilbake til mange av de enkeltsakene som jeg har vært gjennom. Kanskje ser du meg i media med det også. Og om du treffer med på gata... ikke nøl med å stille spørsmål. For jeg setter utrolig stor pris på å svare jeg. På alt!

So long! :)

Landsmøtet 2009, Dag 3, Brev 10

LO på lag med SV!

LO-sekretær Rita Lekang hyllet i dag SVs innsats i regjering. Selvfølgelig klarte hun heller ikke dy seg for å skryte av det regjeringen hadde oppnådd, men nå var det litt andre takter enn vi er vant til fra tidligere. Jeg tror rett og slett at LO er i ferd med å oppdage at dersom de i fremtida skal kunne sikre faglige rettigheter slik fagbevegelsen vil, så går de aller fleste veiene gjennom et sterkt SV.

LO er svært fornøyd med den jobben som gjøres i forhold til pensjon, i forhold til tjenestedirektivet og i forhold til det som forventes i kampen for offentlige tjenestepensjoner. Alle saker hvor SV har til dels gått alene i front mot kapitalkreftene og ikke minst et Arbeiderparti som er i ferd med å sementere en høyredreiing av egen politikk.

For SV har alltid satt de faglige rettighetene høyt. Så høyt at det etter hvert også vises langt inn i mahognikontorene på Youngstorget. Da kommer vi til å sikre stemmen i fagbevegelsen. Den stemmen som etter hvert ikke er like fornøyd med et Arbeiderparti som ikke kjemper like hardt for rettighetene til folk flest.

Landsmøtet 2009, Dag 3, Brev 9

Heia Bergen!
Bergen er virkelig et godt sted å være. Kan selvfølgelig ikke sammenlignes med Trondheim, Stjørdal og noen helt utrolige steder i Midt-Norge. Men sånn etter dette har Bergen utrolig mye å by på.


Gårsdagen ga oss en flott tur til toppen av Fløien. Jeg har vært i Bergen mange ganger før, men aldri tatt turen opp til Fløien. Det angrer jeg jo litt på nå, men samtidig så gjorde kanskje det opplevelsen ekstra spesiell denne gangen. For det var noe med å dra dit med gode venner, spise en deilig middag (fårikål forresten) og ta et lite glass og prate.



Hadde selskap fra journalistene for Klassekampen under middagen, og de tror jeg også satte stor pris på seansen. Det er sikkert moro å være journalist på slike arrangementer, spesielt under middager med noe (eller litt for mye for noen) alkohol. Men journalistene la vel pennen på hylla de, og koste seg sammen med oss. Det satte jeg veldig stor pris på, og da kan vi prate liksom om litt mer enn ellers.

Ellers så ble dagen i går en inspirerende, men også utfordrende øvelse. Maratondebatter er ikke alltid konstruktive. Jeg er skikkelig glad for at jeg holdt innlegg nesten i starten mens alle ennå satt i salen og ingen hadde sovnet. Slik ble det for stort sett hele delegasjonen tror jeg. Men de siste opp på talerstolen hadde også mye å fare med, så det var riktig å slippe alle til. Men jeg er fortsatt overrasket over hvor mye det er mulig å bomme på tiden som er til disposisjon selv med talekort og forhåndfordelt taletid.

I dag kommer innstillingene fra de ulike komiteene på bordet. Det blir spennende å se hvilke konklusjoner de har trukket. I NTSV har vi allerede fått inn en god del av det vi jobbet for, og nå legger vi oss i selen i et siste forsøk på å samle støtte for det vi ikke er helt fornøyd med. Hvordan det går vil morgendagen vise.

Nei nå er det frokost folkens. Få litt næring i kroppen og løpe opp til konferansesenteret.

Vi snakkes!

Landsmøtet 2009, Dag 2, Brev 8

Slutt å sutre!

- Slutt å sutre, sier Erik Solheim. Respekter den innsatsen som vi gjør i verdens beste land hver eneste dag. Sett pris på den jobben hver og en av oss gjør hver eneste dag. I klasserommet, på sykehjemmet, i barnehagen.

For det er ikke slik at alt er forferdelig slik høyresida insisterer på. Vi gjør fryktelig mye bra her i landet, men det betyr absolutt ikke at vi ikke kan bli bedre. Det er selvfølgelig. Men SLUTT Å SUTRE!

Det blir ikke mange som søker jobb som lærer om det er politisk enighet om at skolen er et forferdelig sted å være. Det blir ikke mer omsorg av at vi klager på den jobben utrolig mange omsorgsarbeidere gjør hver eneste dag.

Til og med Arnold Schwarzenegger sier det. Det er ingenting som er så irriterende som de som alltid klager og sutrer. La oss heller jobbe sammen og legge lista litt høyere enn det vi klarer i dag. Men ikke klag på de som strekker seg enda litt lengre hver eneste dag.

Landsmøtet 2009, Dag 2, Brev 7

Innlegg på landsmøtet 20. mars 2009, av Rune Hegge, Nestleder Nord-Trøndelag SV

Kjære landsmøte!

”SV skal bli næringspartiet!”

Det uttalte Trønderavisa etter nominasjonsmøtet i Nord-Trøndelag SV. Med krigstyper. Og det er bra at dette er konklusjonene i fylkets største avis. Men det er også litt upresist.

For SV skal ikke bli næringspartiet. Vi har egentlig alltid vært næringspartiet, men vi har ikke vært flinke nok til å fortelle om det. Vi har kanskje ikke klart å overbevise oss selv en gang. Men dette har vi snudd nå!

Vi har i dette arbeidsprogrammet blitt mye flinkere til å fortelle tydelig det vi har stått for lenge. Vi har blitt tydeligere og konkrete, og nå forteller vi folk flest klart hvem det er som står på deres side i dagens arbeidsliv og som klarer å se fremover samtidig som vi lærer av historien. Hvilket parti som i 2009 og i årene som kommer fortsatt vil ha full sysselsetting høyest på dagsorden. Hvilket parti som vil at omstillingen i industriell produksjon skal skje nå mens det ennå er tid til å forandre framtida. For det er ikke lenger slik at Arbeiderpartiet har enerett på disse argumentene.

Nå er det vår tur til å vise kursen! For SV har vært, er og vil fortsatt være partiet for det framtidsretta næringslivet. Det næringslivet som løser utfordringene og som ikke skaper problemene.

Og SV er også partiet som vil ta hele landet i bruk, og som vil at det gis gode rammevilkår for industri og næringsutvikling også utenfor sentrale strøk. Som ser at vi også må flytte arbeidsplassene dit folk bor og ikke kun flytte folk flest dit markedskreftene tror at eiernes avkastning blir høyere.

For vi vil gi menneskene, arbeidstakerne de beste mulige arbeidsvilkårene. Vi vil i dette arbeidsprogrammet sette framtidas næringsliv i sentrum. Skal vi snu kursen nok må vi starte NÅ!

I 2009 forteller vi velgerne tydelig at arbeidsløshet er sløsing med ressurser og at dette er årsak til økonomisk og sosiale ulikheter. Retten til arbeid er og ei lønn å leve av er grunnleggende tanker for et sosialistisk parti som SV. Det er en menneskerett å få mulighet til å delta i den samfunnsmessige verdiskapinga. Og dette skal vi få til gjennom arbeid som er tilpasset folks ulike arbeidsevne.

Og om vi klarer å innrette produksjonen både i privat og offentlig sektor etter folks behov framfor det konstante jaget etter profitt og innsparinger, så vil fremtidsoptimismen bre seg i hele det norske folket.

For SV er næringspartiet og SV er partiet som kjemper for folk flest og for at alle skal kunne arbeide etter evne og være konstruktive bidragsytere i framtidas Norge. Og dette arbeidsprogrammet lover godt for framtida. Nå gjenstår det bare at vi alle drar ut og forteller dette tydelig. Til alle vi møter. På butikken, på jobben, i vennekretsen. Da vil vi vinne valget i september.

Landsmøtet 2009, Dag 2, Brev 6

Puh....

Debatten sluttet veldig sent igjen i går den. Det er mange taletrengte i SV, men det er også svært mange interessante utfordringer å løse. Dette fikk vi godt frem i gårsdagens debatt om uttalelser. Landsstyret innstilte på at det skulle behandles 15 uttalelser. landsmøtet var ikek enig i dette og utvidet til 18. Hvilke 18 er ikke helt klart ennå, men de 15 første forelå det innstilling på.

I NTSV hadde vi med en uttalelse blant de 15. Slik det ser ut nå så er vi rimelig sikker på at det kommer med en til og det kan hende at vi ender opp med tre fra Nord-Trøndelag. Stort mer enn det kan vi vel ikke forvente. Jeg føler at delegasjonen er rimelig godt fornøyd med det.

De andre uttalelsene jobber vi nå aktivt opp i mot statsråder, ledelsen og andre i partiet for å få innpass for på andre områder. For det har vi god erfaring emd i NTSV. PÅ forrige landsmøte jobbet vi slik for ny lærerutdanning. I dag har vår innstilling fra den gangen blitt en realitet. Så det er et godt eksempel på at det nytter. Og vi i vår delegasjon er ikke kjent for å gi oss så lett.

Nå har vi startet debatten om arbeidsprogrammet og regjeringsuttalelsen. Inntegnet til nå er Rune, Trond Martin, Kåre og Kari i den rekkefølgen. Tema som skal berøres er

• Næringsliv, arbeidsliv og distriktspolitikk.
• Uttak av rovdyr og reell beiterett
• Varig tilrettelagt arbeid
• Laks
• Lik nettleie i hele landet

På denne måten vil vi støtte våre endringsforslag, støtte de deler av arbeidsprogrammet som er bra og også for å tydeliggjøre de punkter vi har utfordringer på. Men dette klarer vi. Dette arbeidsprogrammet er tidenes beste fra SV og vil kunne legge grunnlaget for å vinne valget i 2009.

Da gjenstår bare jobben med å få dette ut til folk flest. Snakke om det med folk på butikken, på jobben, i familien. Den jobben må vi gjøre sammen. Kun da vinner vi valget i 2009.

Landsmøtet 2009, Dag 1, Brev 5

3 – 2 – 1 – 0 - …..

Og vi er i gang! ”I byen hvor solen alltid skinner,” i følge vår nestleder Audun Lysbakken. I byen med 1 universitet, med en stor teaterinstitusjon og minst 250.000 unike bergensere.

For på dette landsmøtet legger vi lista høyt! The Real Ones gir oss inspirasjon. For ekte musikere skaper stemning. Slik ekte mennesker skaper liv. For… ”her blir det liv” Og takk til vårt eget DDE for den strofen.

”Vi gjør en forskjell!”
Kristin Halvorsen tar ikke en Obama denne gangen, for tanken om ”Change” kom ikke med Obama den. Det har SV gjort siden partiets opprinnelse. For det er vår politikk som skaper forandring. Ikke at vi siterer andre politikere.

”Markedsfundamentalismen har spilt falitt”
Finansboblen sprakk den, og da så vi resultatene. Da så vi hva disse kreftene har i seg. Og hvor galt det kan gå. For markedet kan ikke styre seg selv. Finanskrisen er for markedsfundamentalismen det murens fall var for kommunismen. Og vi holder i meiselen og hugger løs.

I den situasjonen vi ser i dag, så er velferdsstaten den viktigste forsikringen vi kan ha. Det som gjør at samfunnet ikke går over ende. Men enkeltmennesker rammes likevel, men vi kommer gjennom det. På grunn av velferdsstaten og på tross av markedsliberalismens fall! For det er kloke valg å ha en stor offentlig sektor.

Og SV har alltid kjempet for denne politikken. Slik skaper vi vårt ”Change”. Gjennom målrettet arbeid over mange år. Når vi får tillit!

Landsmøtet 2009, Dag 1, Brev 4

Hilsen fra delegat 184!

På plass i Bergen med vår og kanskje et hint av sommer. Deilig. Håper landsmøtet blir i samme ånd.

Første delegasjonsmøte er i gang, og vi går litt gjennom de uttalelser som landsstyret har prioritert. Fra våre forslag så er i utgangspunktet kun vår uttalelse om framtidsretta næringsliv gitt tilslutning fra Landsstyret. Men vi skal jobbe videre. Og om det ikke blir vedtatt uttalelser, så gjelder det å arbeide opp i mot

- Det er god grunn til å være glad for at uttalelsen om næringsliv er med. Den konkretiserer politikken vår godt, og vil bli et eksempel på at vi virkelig vil noe for framtida," sier Trond Martin i møtet.

Min første reaksjon er at vi fra Nord-Trøndelag har en jobb å gjøre i forhold til å få inn mye mer på distrikt og på landbruk. Slik det ligger nå så virker det tynt fra et distriktsvennlig og landbruksorientert parti. Men vi har dialog med andre fylkesdelegasjoner, og vi skal se hva vi får til.

Mere kommer!

Landsmøtet 2009, Dag 1, Brev 3

Ut på tur, aldri sur! :)

Da er den store reisen startet. Ja, ikke som den som forskjellige familier dro på til steder i verden mange ikke visst fantes, selv om det føles litt slik for en stakkar trønder en gang i blant når vi reiser til Bergen. Det er noe spennende i møtet mellom vestlandskulturen og trønderkulturen, og jeg er overbevist at det i dette århudredet i stor grad dreier seg om fortball.
Men fotball skal absolutt ikke bli tema i dette reisebrevet.

Derimot skal jeg skrive litt om en sak som mange snakker om og tenker på i forhold til dette landsmøtet i SV. Oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Venstre utfordrer igjen SV til å nekte å delta i en regjering som vil komme til å gå inn for dette i neste periode. Bakgrunnen for angrepet er at SV, i følge den Nord-Trønderske venstremannen Håkon Alstadheim, ikke har en like god miljøpolitikk som dem selv. Dette faller jo på sin egen urimelighet, det vet jo de som kjenner SVs standpunkt i denne saken.

Men det dette også dreier seg om er styringsdyktige alternativer mener jeg. Venstre har, gjennom sitt ultimatum, satt seg selv på sidelinja i forhold til alt regjeringssamarbeid i neste periode. Det står det jo for så vidt respekt av, men det er ikke veldig konstruktivt. Sånn sett minner vel kanskje Venstre på denne måten mer om andre partier som Rødt i forhold til det å ikke ville være med og ha ei hånd på rattet. Da gjør de seg selv til bakseteførere, og det er sikkert greit det for Venstre.

Venstre kan etter min mening ikke kunne forvente å gå i regjering med Høyre som jeg tror ikke vil akseptere et ultimatum. Til det er motkreftene i det partiet for sterke. Venstre kan da heller ikke gå i regjering med Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet vil i 2009 gå til valg på et regjeringsalternativ som innbefatter SV og Sp, og vil nok uansett ikke foretrekke et liberalt parti som Venstre når de stiller slike ultimatum.

Om da SV skulle velge å stille ultimatum denne gangen i denne saken, så vil en mulig konsekvens være at Ap enten alene, eller gud forby sammen med Høyre, danner en regjering som vil ha fullt kjør på oljeutvinningen. Da er alle tvilere, skeptikere og motstandere effektivt feid av banen. På grunn av lite gjennomtenkte ultimatum før vi i det hele tatt vet hva de andre vil mene. Da har oljefanatikerne vunnet kampen før slaget er kjempet.

SVs primære standpunkt er uansett dette: Vi aksepterer ikke oljeutvinning i vårt eget matfat. Vi vil ikke risikere å ødelegge fremtida til store fiskebestander bare for å utvinne en olje vi er i mot å bruke mer av.

Skal vi klare å være aktør i motstanden mot oljeutvinningen må vi delta i prosessene og være med for å påvirke. Da hjelper det lite å sette seg selv så til de grader på sidelinja som Venstre nå gjør i 2009.

Landsmøtet 2009, Dag -1, Brev 2

Hva vet egentlig folk flest om KFU, eller kommunale foreldreutvalg, spurte jeg forleden dag på fjesboka mi. Noen svar kom det, men ikke akkurat sånn overstrømmende da. Men det er et viktig spørsmål å stille synes jeg. For jeg har kjempet en god stund nå for at foreldre skal bli en formell del av det politiske miljøet og ikke som i dag bare være de som gir enkelte politikere alibi for egne handlinger.

På alle skoler rundt om i Norge er det foreldreutvalg, eller FAU som de kalles. Foreldreutvalgene er i dag lovpålagte og skal arbeide som rådgivende organ for den enkelte skolen. I kommuner med mer enn en skole er det noen steder lagt til rette for at det skal være mulig med valg fra disse foreldreutvalgene til et kommunalt fellesorgan (KFU) som skal fronte saker opp i mot kommunens politiske miljø og opp i mot administrasjonen. Det er denne rollen jeg mener bør lovfestes, for det er den ikke i dag.

Alt for lenge har dette engasjementet vært prisgitt ildsjelene og engasjementet til enkeltpersoner. I tillegg er det ikke alle som orker å kjempe for sine saker når det tilsynelatende ser ut som om ingen gidder å lytte. Når det føles som om innspillene møter døve ører. Dette vil jeg gjøre noe med.

For ved en lovfesting av de kommunale foreldreutvalgene så vil det være behov for en tydeliggjøring av hvordan utvalget skal virke. Hvordan utvalget skal ha mulighet til å komme med innspill. Hvordan innflytelsen faktisk blir reell. For det er viktig; at foreldrene gis en formell rett til å ha en mening om hvordan skolen skal være.

Dette er i kortversjon det jeg har fremmet som forslag til uttalelse fra årets landsmøte. For å forsterke det punktet vi allerede har fått inn i arbeidsprogrammet om et forsterket hjem-skole samarbeid.

Viktige lenker:

• Foreldreutvalget i grunnskolen (FUG) om kommunale foreldreutvalg.
• Wikipedia om kommunale foreldreutvalg.
• SVs oppslag om forslaget

Landsmøtet 2009, Dag -1, Brev 1

I dag er det dagen før starten. I delegasjonen fra NTSV har vi jobbet hardt også i forkant av dette landsmøtet. Flere uttalelser er skrevet, og vi har hatt en lang prosess med tanke på å forbedre det arbeidsprogrammet vi skal gå til valg på for de neste fire årene. Det er virkelig moro å få lov til å være på noe slikt.

Av spesielle saker vi har jobbet med i forhold til uttalelser (eller fråsegner som noen forstår bedre) kan vi kort ramse opp følgende:

- Lovfesting av kommunale foreldreutvalg.
- Arbeid til alle.
- Ta vare på distriktene, framtidas skattkammer.
- Gjeninnfør praktiske valgfag i grunnskolen.
- Motstand mot sosial dumping
- Bevar de offentlige pensjonene
- Vi treng landbruket
- Nei til 4 nye år med EØS
- Uførepensjon

Alle disse sakene skal jeg forsøke å presentere kort og også forsøke å gi noen tilbakemeldinger på hvordan det går med dem i behandlingen.

Selv har jeg spesielt engasjert med i uttalelsene om lovfesting av kommunale foreldreutvalg og uttalelsen om arbeid til alle. Disse uttalelsene har jeg også lagt ut her i bloggen min som egne innlegg om dere vil lese (rull litt lenger ned på siden eller bruk snarveien til innleggene på høyresiden). Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke er engasjert i resten også, men det er nødvendig å begrense engasjementet litt i slike forsamlinger.

En av de sakene jeg vil si bittelitt om nå, er en diskusjon vi har hatt i delegasjonen i forhold til landbruk. Det er mange punkter i arbeidsprogrammet hvor SV’ere samler seg. Men det finnes også punkter hvor vi har diskusjoner. Avgift på omregulering av dyrka jord var ett av disse punktene.

Jeg mener at det er på tide at vi tar andre virkemidler i bruk enn de tradisjonelle som ikke virker godt nok. Det omreguleres dyrkajord som aldri før i Norge, og den politiske viljen følger ikke alltid de virkemidlene vi har i bruk. Derfor er jeg, og svært mange andre i SV, innstilt på å ta bort de økonomiske incitamentene til å omregulere dyrkajord. Jeg vil ikke at det skal lønne seg å legge asfalt jeg. Jeg vil at det skal lønne seg å drive jorda og produsere mat.

Dette vil helt klart gjøre at noen omreguleringsivrige bønder vil føle at verdien på eiendommen deres blir redusert, men det kan jeg leve godt med. Det viktige er at ingen avgift pålegges de som driver jorda, men om bonden ønsker å legge asfalt eller bygge hus på kornåkeren, så vil brorparten av fortjenesten forsvinne.

På denne måten vil vi ikke endre de politiske feilprioriteringene i noen kommuner, men vi vil gjøre det mye mindre interessant å søke om dispensasjon. For det er bonden selv som søker i de aller fleste tilfeller. Men er det ikke økonomisk gevinst i det, så blir det færre søknader tror jeg. Og med færre søknader blir langt mer areal bevart slik det bør være.

For det viktigste er at vi bevarer og gjerne utvider det arealet vi forvalter i det som kan bli framtidas skattkammer.

Reisebrev fra landsmøtet 2009

I dagene som kommer vil jeg befinne meg på landsmøtet til SV i Bergen. Derfra har jeg en plan om å skrive faste oppdateringer på nett slik at dere der hjemme kan følge litt med på det som skjer og på det som diskuteres. Hvor omfattende dette blir, vet jeg ikke ennå. Det kommer jo også selvfølgelig an på hvor arbeidskrevende landsmøtet blir. På siste landsmøte var det jo flere av de formelle programpostene som ikke sluttet før midt på natta, og da er jo energien til å skrive mye kanskje litt på hell.

Men jeg kommer til å starte friskt med å presentere det vi har jobbet med i Nord-Trøndelag SV (NTSV) fram mot landsmøtet, og jeg kommer også til å presentere det vi ser for oss å jobbe mye med underveis på landsmøtet. Innsatsen i delegasjonen vil helt sikkert variere litt fra tema til tema, men alt i alt håper jeg jo at vi nok en gang setter et NTSV-preg på partiets høyeste organ.

Men det betyr også at dere som leser dette gjerne kan komme med innspill direkte på epost eller som kommentarer i denne bloggen og på Facebook. Slik kan jeg kanskje kunne besvare noen spørsmål på direkten også. Men kan ikke love å løse alt da. :) Det er tross alt nesten tre hundre stemmeberettigede som skal overtales.

Men nå vet dere planen min for de kommende dagene. Senere i dag starter jeg med brev fra dag -1. Det vil si dagen før åpningen. Et brev som vil si noe om bakgrunnen og om diskusjonene i forkant.

Venter du i spenning?

Arbeid til alle

Arbeid til alle og trygge arbeidsplassar er ei sak som SV prioriterar høgt i neste valperiode. Skal vi møte framtidas utfordringar, er det behov for å ta all arbeidskrafta i bruk. Dersom ein innrettar produksjonen både i privat og offentleg sektor på folks behov i standen for kortsiktig jag etter profitt og innsparingar, vil i arbeidstakarane i tillegg finne tryggleik og framtidsoptimisme i arbeidslivet. SV ønskjer derfor eit arbeidsliv som også legg tydelege samfunnsøkonomiske perspektiv til grunn for avgjerslene.

Retten til arbeid og ei lønn å leve av er grunnleggjande tankar for eit sosialistisk parti som SV. Det er ein menneskerett å få mulegheit til å delta i den samfunnsmessige verdiskapinga gjennom arbeid som er tilpassa folks ulike arbeidsevne. Med dagens jag etter profitt og kortsiktige perspektiv, aukar brutaliseringa og fleire og fleire blir støtt ut av arbeidslivet. Store grupper er utsett for etnisk diskriminering og slepp ikkje inn på arbeidsmarknaden.

I Noreg har vi no også ein gylden mulegheit til å styrke og auke investeringane til tiltak som har ein framtidsretta miljøprofil. Det kan vere satsing på jernbane, sykkelvegar osv, framfor einsidig vegutbyggjing. Det kan satsast på alternative energikjelder framfor tradisjonelle fossile energikjelder. Det kan leggast til rette for miljøretta forskingsmidlar og samfunnsplanlegging som reduserar det langsiktige behovet for transport. Det kan satsas verkelig stort på kollektive transportløysingar. Slik vil SV skapa ei framtid der alle kan delta og der alle kan leve.

Det er gjennom arbeid dei verkelige verdiane blir skapt. Arbeidsløyse er sløsing med ressursar og årsak til økonomisk og sosial ulikskap, og SV vil difor gje arbeid til alle og trygge arbeidsplassar høgste prioritet i neste valperiode.