Godt nytt år!

Til alle dere som følger denne bloggen, vil jeg si .... Godt nytt år!

Ja, jeg ønsker jo det også til dere som ikke følger kommentarene mine systematisk, men altså spesielt til dere som er stamgjester.

På nyåret skal jeg forsøke å oppsummere noe av det 2008 har gitt oss på godt og vondt, men ikke i kveld. Nå er det tid for kos, barn og å se på de som ønsker å feire barnas fødselsdag. De har jo lenge lurt på hvorfor så mange sender opp raketter for å feire dagen deres, og det er kanskje på tide å fortelle dem det snart? :) (Nyttårsbarn er spesielle. Når to kommer samtidig så er de dobbelt spesielle.)

Uansett. Ha et riktig godt nytt år til alle kjente og ukjente. La oss håpe at 2009 blir mye bedre enn 2008 på mange områder.

GODT NYTT ÅR!!!

Julefred i "det hellige land"

I dag, på tredje juledag, forsvant siste rest av julefred hos meg. Jeg var så uforsiktig at jeg leste VG i dag, og der kunne jeg raskt oppdateres på det som skjer i verden. Denne gangen var det situasjonen på Gaza som fanget oppmerksomheten min.

I et massivt terrorangrep har staten Israel forsøkt å lamme det palestinske folket på Gaza. Dette angrepet, som man hevder er en gjengjeldelse for Hamas sine angrep på Israel, er satt i scene i den samme tiden som skolebarn i Gaza går hjem fra skolen, forståelig nok. Angrepet retter seg også da mot det styret som folket i Palestina selv demokratisk har valgt til å lede dem, Hamas.

Man kan nok sikkert si mye om Hamas som ikke er fordelaktig, slik man i stor grad også kan si om staten Israel, men dette forsvarer ikke på noen måter at Israel nok en gang skal true sivilbefolkningen i Gaza og andre deler av Palestina med terrorbølger som ryster langt inn i grunnvollene i det hellige land.

I denne situasjonen er det riktig å fortelle gang på gang at det er Israel som fortsatt er okkupant i dette området. Israel okkuperer i dag de største delene av det som engang var palestinerenes land. I lys av vår egen historie, med tysk okkupasjon og med Max Manus friskt i minne, så er det da vel ikke riktig at verdenssamfunnet skal fortsette å akseptere at Israel okkuperer andre land og samtidig bryter artikkel etter artikkel i Geneve-konvensjonen ved for eksempel å sende bosettere inn i Palestina.

Jeg aksepterer ikke vold og drap fra noen sider, men det blir IKKE noe bedre at folkemordet er statsstøttet slik det er i Israels regi. USA og Israel er i dag nøkkelen til fred i Midt-Østen, men blant fundamentalistiske jøder er det ikke rom for den palestinske nasjonen.

I disse Obamaramatider er mitt største ønske til den nye presidenten i USA at det legges opp til en ny linje mot Israel hvor medmenneskelighet settes i sentrum. Men dessverre tror jeg ikke at ny president i USA vil føre til noen større endringer i verdenspolitikken.

Partipisk og demokratiet

I en artikkel i Saltenposten skrives det om partipisk og de demokratiske prinsipper. Viktige momenter som berøres, og så absolutt et moment man bør merke seg. Dette med partipisk er etter mitt syn nemlig blitt et grunnleggende demokratisk problem i den politiske debatten.

Meninger brytes alltid i politisk styre og stell. På denne måten kommer man også fram til ny kunnskap og kan gjennom dette kanskje også endre standpunkt. Slik er det vi arbeider i mitt parti, og mine partikamerater vil alltid kunne ta et avvikende standpunkt om vi ikke er enige og så lenge vi ikke direkte bryter med vårt vedtatte partiprogram.

I tillegg til varianter med partipisk, er det mye pinligere å se hvordan det skapes en overordnet partipisk på tvers av partigrensene. I Stjørdal kommune består flertallet i kommunestyret av Senterpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig folkeparti. At denne koalisjonen, som egentlig har svært forskjellige utgangspunkt i sine politiske programmer, skulle ha en tilnærmet identisk holdning til politiske utfordringer er i seg selv mildt sagt overraskende.

Derfor er det ikke så overraskende at lokalpressen påklager lukking av gruppemøter i disse brede sammensatte politiske koalisjonene. Ved å lukke felles gruppemøter så tar man debatten ut av det offentlige søkelyset, og meningsbrytningene som jeg setter pris på forsvinner fra offentligheten. Da avgjør man i prinsippet sakene i lukkede møter, og dette mener jeg i seg selv er på grensen til det ulovlige i forhold til politisk virke.

Partipisken er vel mest kjent og mest brukt i Arbeiderpartiets arbeide, men når man i prinsippet innfører partipisk på tvers av partier, så når dette politiske problemet uante høyder. Og jeg minner om at under siste budsjettbehandling i min kommune, så falt følgende utsagn fra Fremskrittspartiets representant Ola Morten Teigen (fritt etter egen hukommelse inntil sitatene kan hentes fra web-TV): "... Det er mye bra forslag i SVs alternative budsjett. Også punkter som jeg (les fremskrittspartiets representant) kunne ha stemt for. Men dette tør jeg ikke..."

Det handler altså ikke bare om manglende politisk vilje eller politisk evne til å finne løsninger. Det handler også om manglende politisk mot, og da er partipisken veldig farlig og et virkelig demokratisk problem.

Skole og religion

I et blogginnlegg skriver Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell om Skolegudstjenester i Norge. Spørsmålet dette dreier seg om er om dette er lov i dag med den formålsparagrafen vi har vedtatt for skolen. Jeg er glad for at Stasråden er så tydelig som han er på at dette er helt ok, men at det er en situasjon hvor det kreves samtykke blant annet.

Jeg er selv ikke spesielt kristen. De som kjenner meg vet jo at jeg en gang sammenlignet Jesus med Ole Brum. Ikke sånn direkte, men for å forklare at for meg er begge personer med mye visdom uansett om de er reelle skikkelser eller ikke. Dette er i seg selv mat for et annet blogginnlegg ettersom barna mine sporenstreks fortalte videre til alle andre at "Pappa sier at det er Ole Brum som er Jesus..." :)

Poenget jeg egentlig vil meddele er at mine barn selvfølgelig skal få lov til å delta på skolegudstjenestene selv om jeg selv ikke ville gått dit. Jeg respekterer også dem såpass mye som individer at jeg synes de skal få lov til å velge slikt selv og skape seg sin egen tro, eller tvil for den del. Men da må de selvfølgelig akseptere at jeg sier tydelig hva jeg mener også. Jeg tror at kunnskap er kilden til alt godt, men da må man være åpen for å gi kunnskap om det du kanskje ikke tror på selv også. Det er dette som er romslighet og tro på fornuften i mennesket.

OG det er veldig viktig å holde fast på dette i den tiden vi går inn i nå. Jeg mener at julen i Norge egentlig er tiden for håp og tro uansett hvilken religion man bekjenner seg til, eller ikke bekjenner seg til.

Og til alle dere som leser bloggen min (eller begge to er vel kanskje mer riktig :-) )

Ha en riktig god jul!

Hvem lyver?

I dagens budsjettbehandling i kommunen ble det hevdet at jeg kalte ordføreren i Stjørdal en løgner. En interessant tanke, men dessverre noe som faller på sin egen urimelighet. Ja, jeg hadde nok kalt hvem som helst en løgner om det hadde vært sannheten, la det ikke være tvil om det. Men i denne saken var det slik at jeg refererte konkrete sitater i avisen Nationen hvor vår "kjære" ordfører hadde uttalt seg om kommuneøkonomien.

Under overskriften "Fattig og rik i kommune-norge" fremstilles Stjørdal som eksempel på en av de rikeste i kommune-norge. Og dette er ikke basert på gjetting, antagelser eller synsing. Dette er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av Nationen direkte til landets ordførere.

I løpet av intervjuet for å forklare situasjonen i Stjørdal skriver journalisten: "De kommer fra samme parti, men lever i forskjellige verdener. Mens Steigen-ordføreren må «pisse i buksa» for å få budsjettet i balanse, kan partikollegaen i Stjørdal fylle opp et fond på 40 millioner."

Journalisten skriver videre at "... pengene har ikke Elverum noe behov for å bruke opp. Stjørdal setter dermed 40 millioner i fond..." For å utdype dette sier ordføreren vår følgende: "De skal vi ha i reserve, og det gir oss en buffer. Vi har aldri hatt et så godt resultat" Personlig synes jeg det er rart at det er mulig å skjønnmale situasjonen så mye og så lenge uten å få dårlig samvittighet ovenfor de han burde ta best vare på, innbyggerne i kommunen.

Er det virkelig så rart at man lurer på hvilke svar i spørreundersøkelsen som kunne ha gitt inntrykket som journalisten sitter igjen med? Jeg har selv vært i kontakt med journalisten og pratet med ham om situasjonen i Stjørdal. Kommunen hvor rektorkollegiet har bekreftet at stjørdalsskolene nå drives pedagogisk uforsvarlig. Kommunen hvor stadig flere ansatte blir sykemeldt på grunn av arbeidspress langt ut over det normale. Kommunen hvor vi ikke har råd til å la være å underbudsjettere i barnevernet. Er det ikke merkelig at virkelighetsforståelsen er så annerledes?

Jeg har dessverre en mistanke om at det ikke var ordføreren selv som besvarte undersøkelsen, men det tror jeg aldri jeg får vite sikkert. Jeg får sannsynligvis heller ikke vite hva som ble svart. Akkurat dette utfordret jeg ordføreren på, og det ville vært svært enkelt å dokumentere hva som ble sendt Nationen. Men etter dette stillnet det fra ordføreren.

Kanskje var det julefreden som plutselig senket seg hos Johan Arnt Elverum?

Tanker om månen

Forleden dag var det fullmåne og visstnok en spesiell fullmåne også. Den var veldig vakker der den sto på himmelen, og den var bemerkelsesverdig stor denne gangen. Altså månen var jo ikke større enn vanlig. Månen er like stor hele tiden den, men den så større ut. I følge nyhetene var dette forårsaket av at den var litt over 50 000 kilometer nærmere jorda enn vanlig.

Dette er jo sikkert ikke så veldig spesielt, men i min enfoldighet kom jeg på at jeg faktisk ikke visste hvorfor det var slik. Har det noe med månens bane rundt jorden å gjøre? Jeg kunne sikkert ha sendt en epost til Blindern og spurt stjernetitterne der og fått et fornuftig svar. Men jeg spør heller dere jeg. Er det noen som vet det? Er det ofte dette skjer? Er dette noe man beregner når man skal reise til månen? Det vil jo unektelig være økonomisk lønnsomt å reise dit når avstanden er såpass mye kortere.

Strøtanker er merkelige dere. Kommer i mange fasonger og retninger. Men spørsmålet er vel om man tør å lufte dem i offentligheten. :)

Politikk anno 2008

Sitter her for meg selv og tenker. Jeg gjør det fra tid til annen, og det er bra. Blir lett selvkritisk og på sikt konstruktiv av slikt. I dag er det ett tema jeg fikk litt lyst til å skrive om som jeg ikke har berørt på en stund. Det gjelder hvordan man arbeider politisk i dagens samfunn.

Som partimedlem og idealist føler man av og til at man blir litt for rund i kantene når det kommer til praktisk politikk. Når det gjelder de lange linjene i arbeidsprogrammer og sånt, da klarer man å bevare perspektivene og idealene. Men i hverdagen er det vanskeligere.

Jeg er jo i hovedsak lokalpolitiker som kun har et genuint ønske om å gjøre min "verden" bittelitt bedre for alle som lever i den. Men klarer jeg å oppnå dette gjennom mitt virke? Jeg har til tider forsøkt å kjempe for å arbeide sammen i kommunen for å løse oppgaver på en bedre måte, men det er ikke lett. I hvert fall ikke med den posisjonen vi har i Stjørdal i dag.

Men jeg har faktisk tenkt å fortsette jeg med å bidra til at vi kommer fram til bedre måter å gjøre ting på. Om dette er innenfor partisystemet med blokker og fronter, eller om det er på siden av partisystemet med dialog og samarbeid, er faktisk ikke så veldig viktig. Det viktige er at vi får gjort noe som gjør en forskjell. At vi klarer å se hvem vi arbeider for og hvorfor vi gjør det i stedet for å tenke på hva dette betyr for oss personlig.

For meg betyr det politiske arbeidet kun at jeg får lov til å bidra til å gjøre Stjørdal litt bedre og litt mer inkluderende, så får folk i kommunen avgjøre om det er slike politikere de vil ha.

Jul igjen?

Nå er snart den stille høytiden kommet over oss. Det sier i hvert fall noen. Men i førjulsmas, tonnevis med reklame i postkassa og med mennesker som fyller opp kjøpesentrene også på søndager, er det litt vanskelig å se akkurat dette bildet klart. Førjulsmaset har faktisk tatt helt nye høyder i 2008 synes jeg.

Egentlig hadde jeg et håp om at finanskrisen kom til å gi oss inspirasjon til å forbruke litt mindre i år. Å ikke kjøpe enda flere flatskjermer til erstatning for den vi ikke likte fargen på lenger. At vi heller tok "den stille høytiden" litt på alvor. Men det ser ikke slik ut. Nå tror jeg at vårt gigantiske overforbruk tar nye høyder også i "krisetider."

Jeg tror dessverre at tidlige signaler om å "holde hjulene i gang" har slått til for fullt i 2008. Men var det i hele tatt noe fare for at hjulene skulle stå stille? Med den private rikdommen vi har i Norge, så er det vel egentlig bare finansakrobatene som har lidd bittelitt last i finanskrisen. Vi vanlige har jo ikke hatt det så fryktelig ille vi. Ja, noen har nok dessverre mistet jobben like før jul, og det er jo noe vi må forsøke å unngå. Men er dette fordi bedriften ikke lenger går med NOK overskudd eller er det fordi eierne har blitt redde for pengene sine? Og er det riktig å opprettholde bedrifter som ensidig satser på produkter i rikmannsskiktet?

Uansett. Det ser jo ut som om omsetningen av varer i julen 2008 vil forsette og kanskje føre til nye rekorder igjen. Så får hver og en av oss tenke på de stakkars kreative pengeflytterne som ikke får råd til enda en ny Porsche til jul, men må vente helt til salget starter på nyåret. Det er fortsatt tøfft å være blant de aller rikeste i verdens beste land å bo i.

Om du ikke trodde det, så liker jeg julen jeg altså. Men min jul er den rolige tiden med familie og venner hvor vi setter oss foran peisen med hver vår kopp med te (eller glass med rødvin eller glühwein om det skulle være rom for det) og prater om alt mellom himmel og jord. Hvor vi løser noen av verdensproblemene på vår egen måte og sender alle mennesker varme og gode tanker.

Heia Heikki!

Begge de to som kjemper om den viktige 2. plassen i Oslo SV har kvaliteter partiet trenger. Det er ikke tvil om det. Men jeg føler at Heikki er den som samler størst støtte over hele landet. Det er også viktig for SV i denne valgkampen når partiets fremste i sentrale posisjoner ikke bare skal motivere velgere i egen valgkrets.

Når Heikki snakker, så lytter folk. Det å formulere seg på en måte slik at mange kjenner seg igjen i det som blir beskrevet. Akkurat det er en egenskap ikke alle har nok av. Jeg har vært så heldig å få møte Heikki og prate med ham mange ganger, og er det noe jeg har erfart, så er det at han lytter og fanger opp det som er viktig i alle små og store henvendelser.

Og Heikki har vist en voksende, og etterhvert imponerende, evne til å framstå som den seriøse og kunnskapsrike i debatter i media. Av og til kan slike debatter bli litt vel mye show for folk flest, men Heikki har evnen til å skape det rommet som kreves for å ha en seriøs vinkling på de tema som dukker opp samtidig som han ikke blir vippet av pinnen av de som forsøker å gjøre debattene trivielle.

For oss i resten av Norge er Heikki Holmås blitt synonymt med kvalitet, dyktighet og hvordan man skal snakke med folk og ikke til folk.

Lykke til Heikki. Vi heier på deg i mange kriker og kroker av landet!

Om eiendomsskatt og løftebrudd

Replikk til Tore A. Ulvestad, Trønderavisa 26. november 2008.

Stjørdal SV gikk til valg i 2007 på å ”åpne for å innføre eiendomsskatt.” Fordi vi ville si i fra at dersom det var behov for disse inntektene, så var innføringen riktig. Dette synes SV er en ærlig sak hvor vi informerer velgerne om hva de kan forvente. Samtidig ga vi velgerne klar beskjed om hvilken kommunal velferd, skole og omsorg de kunne forvente med SV i posisjon. Dette synes vi også er ærlig og oppriktig. Når det gjelder nivået på velferd, skole og omsorg så ga omtrent alle partier i Stjørdal tilsvarende løfter som SV. Dette er jo bra vil mange si, og det viser ambisjoner for den mestvoksende byen i Nord-Trøndelag.

Men Høyre og B-gjengen i Stjørdal har siden dette brutt valgløfte etter valgløfte etter valgløfte, fordi de ikke klarer å finne mer penger til verken skole, omsorg eller andre viktige områder for folk flest. Det Høyre har klart, er å øke egenandelene for kommunale tjenester vesentlig mer enn de samme brukerne ville måtte ha betalt i eiendomsskatt. Høyre har også til dels ødelagt mye av inntrykket av velferden som er bygget opp i Stjørdal over mange år. Det ser vi på alle de demonstrasjonene som har funnet sted i det siste året.

De få som tjener på Høyrepolitikken i Stjørdal er velhavende mennesker i dyre hus uten barn i skolealder og som har lenge igjen til de selv skal benytte seg av kommunale omsorgstjenester. Slik sett er det litt skuffende å se at de aller rikeste i Norge i mindre og mindre grad ønsker å bidra til fellesskapet og ikke ser verdien i å ha et inkluderende og rettferdig samfunn.

Velferdssamfunnet vi har i Norge ble ikke bygget opp på en dag, men det ser ut som om Høyre har tenkt å gjøre det de kan for å rive ned den lokale velferden i løpet av denne ”dagen.” Folk flest vil dessverre lide under dette regimet i enda tre år til er jeg redd. Kun fordi de stolte på det Høyre serverte av løfter i valget i 2007. Det er nesten slik at man etter hvert må lure på om dette er del av en stor privatiseringsplan fra Høyre om å gjøre de kommunale tjenestene så dårlige at ingen tilslutt ønsker å bruke dem. Folk med noe ekstra penger vil da kanskje heller se seg om etter private tilbud.

For SV er valget enkelt. SV ønsker at flest mulig bidrar etter evne, og at de som trenger det får etter behov.

Tusen takk!

Ville bare si tusen takk til alle dere som støttet meg i dette prosjektet. :) Det er ikke lett å kjempe mot flertallet, men dette handler om å ha ryggrad slik jeg ser det. Jeg følte det var viktig å kjempe for det jeg tror på, så får historien dømme om det var riktig.

I denne runden så viste det seg at det var sterke motkrefter som benyttet det de kunne av midler for å styrke sin kandidat. Må jo innrømme at jeg synes litt synd på ett av mine politiske forbilder som faktisk forsøkte å legge skylda for hele valget i 2007 i Stjørdal på mine skuldre. I Stjørdal SV arbeider vi i lag vi, men slik kan det vel gå når man blir for ivrig.

Uansett. Jeg har ryggrad nok til å stå oppreist uten å være så tykkhudet som Finn Gustavsen sa at politikerne er. Og nå vet jeg jo at min kunnskap er godt plassert i lokalsamfunnet.

Ad augusta, per angusta!

Første dag i resten av mitt liv

Det er en flott dag på Skatval. Snøen har kommet og ungene leker allerede. Er snart på vei til Sparbu for å være med på årets seanse i Nord-Trøndelag når det gjelder politikk. I dag skal det avgjøres hvem som skal forsøke å videreføre arven fra Inge Ryan.

Jeg er fortsatt optimist jeg, og håper at dagen i dag blir positiv. Hvis ikke kommer alle til å tape på det. Men er jo realist også og det er jo ikke akkurat en lang tradisjon for at alt er smertefritt på nominasjonsmøter i Nord-Trøndelag SV. :)

Men nå skal jeg haste videre. Jeg ønsker alle lykke til, faktisk. Uansett starter jobben nå. For en ny periode med Nord-Trøndelag SV på Stortinget.

Kvelden før dagen

Sitter her med en litt rar følelse. Det har liksom ikke gått opp for meg helt ennå, selv om jeg også er veldig gira på å utrette noe. Har fått utrolig mange hyggelige telefoner fra folk i Nord-Trøndelag som synes det er topp at jeg er aktuell for toppen på stortingslista, og det varmer skikkelig.

Samtidig føler jeg jo at det er litt rart at jeg har kommet dit i livet. At man er veid (av noen i hvert fall) og funnet tung nok til å ikle en slik posisjon. Det trodde jeg ikke den gangen jeg startet å bli aktiv i politikken. Jeg hadde jo bare et lite ønske om å få bidra. Nå er kanskje muligheten der til å bidra mye.

Dagen i morra vil uansett kunne gå både den ene veien og den andre veien. Jeg håper jo at jeg vinner avstemningen, men vet at det like gjerne kan bli en sterk tredjeplass. Det kan jo faktisk tenkes at jeg ikke er på lista i det hele tatt. Sånn er det i nominasjoner av og til. Det vil kun morgendagen vise.

I morgen vil jeg uansett få vite hva framtida vil bringe, og det er jeg glad for. De siste ukene har det vært mye pes, men det har jo vært moro også da. Og jeg har fått fram mange av de synspunkter som jeg hadde håpet å få gjøre noe med.

Men nå er det kvelden på Skatval. Nå skal jeg slå av PC'en og telefonen og sette meg litt ned i en god stol og tenke litt over livets forunderligheter. Tenke litt på det som har vært og det som kanskje kommer. Tenke laaaange tanker.

Det skal bli deilig.

Ha en riktig god natt! :)

Oslo?

Kun kort tid igjen! :) Klikk her for lenke

Men pent bilde, ikke sant? Jeg er i hvert fall fornøyd. Det er ikke ofte at fotografer klarer det kunststykket. Å ta et bilde av meg når jeg smiler. Takk til Marianne Tønset i Adressa!

En seier til folket!

Allemannsretten har igjen seiret over kapitalen. Eiendommen Steinvik lager i Stjørdal forblir i det offentliges eie, og denne unike strandeiendommen skal vi nå snarest mulig gjøre tilgjengelig for alle i Stjørdal.

Milliardæren Bjørnevik kjøpte denne eiendommen for å bruke den til lagring av oljevernutstyr og annet redningsmateriell. Dette mente SV og mange andre var uforenlig med allemannsretten og samfunnets interesser på den store strandeiendommen like i nærheten av ett av vårt aller viktigste kulturminner, Steinvikholm slott. Kommunen benyttet seg da av forkjøpsretten for å utvikle stedet som friluftsområde.

Se også http://www.hegnar.no/juss/article343059.ece

Det aner meg at mannen bak Taubåtkompaniet kommer til å fortsette rettstvisten om dette området. Han har vel alt for mye tilgjengelig kapital til å la det være. Men jeg er overbevist om at SVs argumenter vil seire til slutt, og at Bjørneviks penger bare kommer til å bidra til at advokater i en tid kan ta med seg litt ekstra hjem til familien.

SV svikter ikke fagbevegelsen!

Ved å tvinge gjennom et ja til EUs tjenestedirektiv svikter Arbeiderpartiet (Ap) de rettigheter norske arbeidstakere har opparbeidet seg over flere tiår. LO-ledelsen har gitt etter for overmakten i Ap og legger seg flate for Jens og hans EU-tilpasning selv om frustrasjonen er stor lenger ned i organisasjonen. På denne måten svikter LO-ledelsen de demokratiske prosessene som har foregått i LO-systemet som resulterte i et vedtatt nei i organisasjonen.

Gjennom motstanden har vi fått synliggjort de konsekvenser dette EU-direktivet vil få for vanlige arbeidstakere. Med direktivet i hånd, vil Norge etter hvert oppleve et arbeidsliv med langt mer sosial dumping og hvor arbeidstakerens fremforhandlede rettigheter vil settes under press. Myndigheten til å avgjøre flere sider ved norsk arbeidsliv vil etter dette i realiteten flyttes til EU-domstolen. En domstol som har vist til gangs at markedet og kapitalen er vinnere og at fagbevegelsen og arbeidsfolk oftest blir tapere.

Det ble avtalt i Soria Moria at regjeringen skulle motarbeide et tjenestedirektiv som fører til sosial dumping. Denne avtalen er nå brutt av Ap.

SV har ikke tenkt å svikte fagbevegelsen, og sier fortsatt NEI til å godta EUs tjenestedirektiv.

Nok er nok!

I Stjørdal er det ikke lenger mulig å akseptere kuttene som foreslås i velferdstilbudene. Derfor vil Stjørdal SV i år presentere et eget alternativ til ”kuttregimet” ordføreren har innført i Stjørdal. SV vil fra nå av prioritere økt velferd og rettferdig fordeling.

I vårt forslag til økonomiplan for 2009-2012 vil vi prioritere de områder som er direkte brukerrelatert være seg i skole eller i omsorg. I tillegg vil i heve kvaliteten på tjenestene ut over de kutt som er foretatt de siste årene. Vår alternative økonomiplan er i balanse, ja faktisk med overskudd til avsetning til fond, slik at handlingsrommet er godt og gir tydelige signaler om hva SV vil at innbyggerne i Stjørdal bør kunne forlange også ut over planperioden.

For å finansiere dette ønsker vi å fordele byrdene mest mulig ved å innføre eiendomsskatt i hele Stjørdal kommune. Skatten legges på et middels nivå, og SV skal være de første til å foreslå den fjernet når behovet for inntektskilden ikke er tilstede lenger. På denne måten skal vi klare å unngå voldsomme egenandeler og betydelig redusert kvalitet på tjenestetilbudet.

Tiden er nå inne for å spørre om hva vi vil ha i Stjørdal. Masse penger i lommeboka vår samtidig som skolen og omsorgstjenestene legges på et nivå langt under det vi kan forvente på grunn av manglende politisk vilje til å gjøre noe med det? Nei, jeg tror vi er villige til å ta i et tak hvis dette gir oss mye bedre skole, mye bedre omsorg og mye mer livskvalitet i verdens rikeste land.

SV sier nå at nok er nok. Nå vil vi ha mer velferd og rettferdig fordeling!

Krigens redsler.

I går satt jeg og så på TV om USAs medier og hvordan de håndterer forberedelser til krig gjennom historien. Også om hvordan de har dekket krigføring etter at krigen har blitt et faktum. Historien de beskrev skal jeg ikke ta opp her, men jeg fikk plutselig behov for å fortelle om noe av det jeg opplevde.

I innslagene viste dokumentaren forskjellige scener fra verden hvor USA har deltatt i sine ”rettferdige” kriger. Hvor undertrykkerne har fått gjengjelde for den urett de har gjort mot den amerikanske krigsmaskinen. Hvor amerikanske soldater løftes frem som helter i kriger kanskje ingen av dem forstår rekkevidden av.

I denne dokumentaren møtte vi også en familie fra Irak som ble tvunget ut av sitt hjem. Tvunget ut av en for oss ukjent grunn, men den redselen som lyste av ansiktene deres var for meg umåtelig ekte. Og dette er noen av de virkelige redslene i en krig. De som normalt ikke blir oss vanlige beskyttede mennesker til del.

Familien hadde to barn, en gutt på ca. 8 og ei jente på ca. 10. Slik som mange av oss her hjemme har. I det øyeblikket jeg så blikket til jenta på 10 år møte munningen på soldatens gevær på en avstand av kanskje 50 cm., så jeg også krigens verste redsler i et lite mikrosekund. Ikke på grunn av død og lemlestelse selv om det også var mange av disse bildene i dokumentaren. Nei denne gangen var det på grunn av den ufattelige lidelsen jenta ble påført fordi hun var på feil sted til feil tid. Selv om hun var på det ene stedet som hun burde føle var det tryggeste stedet på jorden. Hjemme.

Blikket til jenta gjorde noe med meg det. Det forandret meg på en måte jeg ikke forsto var mulig før det hadde skjedd. Blikket hennes viste meg virkelig at det jeg har sagt lenge om at krig er umenneskelig var riktig. Blikket viste meg at jeg virkelig kommer til å verdsette gleden hos et barn som får lov til å leke sammen med andre barn og slippe å oppleve frykt for døden på denne måten.

Blikket til denne lille jenta i Irak, som jeg ikke noen gang kommer til å kjenne navnet til, har satt sitt preg på meg. Av en eller annen grunn tror jeg ikke jeg kommer til å bli den samme igjen. Hennes tårer og mine blandet seg i et lite sekund før dokumentaren hastet videre. Jeg vil nok aldri få se denne jenta igjen, men jeg håper at verden fra nå av smiler til henne og de tusenvis av andre barn som får oppleve krigens redsler nært på.

Skift bank!

Markedskreftene kan av og til inngå i et av de sørgelige kapitlene i den økonomiske historien. Det har vi tildels sett i den finanskrisen verden fortsatt er midt oppe i. Markedskrefter ute av kontroll vil potensielt skade mye mer enn det noen av oss vanlige kan forestille oss. Spillet om fortjenesten og maksimering av utbytte for eierne, vil til slutt alltid gå ut over kundene og de av oss uten mye "arbeidende kapital."

Men i Norge har vi vært mer solid enn flere andre land mange sammenligner oss med. Denne soliditeten skyldes i stor grad at vi har klart å opprettholde kontroll og styring med et finansvesen som ikke nødvendigvis ser samfunnsinteressene som det viktigste. En styring som er tuftet på det å bevare trygghet og minimere risiko for hver og en av oss på, bekostning av de kjappe gevinstene for de med kapital investert i aksjer.

Men i dag ser vi også skyggesiden av statlig nødhjelp til en nasjonal finanssektor under press. Det har vært en forventning fra regjeringen, og spesielt fra SV, om at rentenivået for folk flest skal ned når staten i så stor grad bidrar til å sikre bankenes og finanssystemets eksistens. Vi har gjort vår del av jobben og forventer nå at statens penger, som i bunn og grunn er dine og mine penger, kommer folket til gode.

Men hva skjer i dette sunne finanssystemet hvor maksimering av egen fortjeneste historisk har vært det viktigste? Jo maksimeringen fortsetter, overraskende nok. "Rune trosser Jens, " kan man i dag lese i E24. DnBs konsernsjef Rune Bjerke vil ikke ta oppfordringen fra staten om å sette ned renten. De setter den faktisk opp til nye høyder. Makan til åpenbar arroganse og forakt for dine og mine penger.

Så derfor har jeg kommet til den konklusjonen at vi nå bør la våre penger arbeide for oss slik finansbransjen vil. Hvis bransjen ikke ønsker å lytte til våre folkevalgtes signaler, så får vi heller snakke et språk de kanskje forstår. Din lojalitet til en bank som åpenbart ikke respekterer at det er våre penger som berger dem, bør nå settes på en prøve. Derfor vil jeg oppfordre alle til å vise DnB at det er vi som kunder som har makta. Det er vi som egentlig er DnBs viktigste aktør. Uten oss kunder hjelper det ikke med all verdens krisepakker.

Min oppfordring er derfor… Skift bank!

Jeg fikk selv i går forresten et brev fra min egen bank om at der settes renten ned. Denne banken heter Fokus bank, og vil helt sikkert ta i mot deg med åpne armer. Og hvis ikke Fokus har filial nær deg, så stikk innom en annen bank og se om de respekterer deg og det at det er dine penger som er deres viktigste verdi.

Men ikke ha så mye respekt for DnB som så åpenbart ikke respekterer deg!

Kommunale foreldreutvalg (KFU)

På skolekonferansen i Stjørdal 25. oktober 2008 ble forholdet til det formelle rundt opprettelse av KFU i kommunene problematisert. Jeg har alltid sett på skole-hjemsamarbeidet som en svært viktig ressurs i forhold til utvikling av hverdagen for de aller mest sentrale aktørene i dette; elevene. Likevel ser vi i mange kommuner at det kan være vanskelig å komme i gang. At det kan føles tungt å komme inn i de prosessene hvor KFU kan være bidragsyter. Dette er det på tide at vi gjør noe med!

KFU kan ha en svært viktig rolle i skole-hjemsamarbeidet om vi legger til rette for reell medvirkning. Muligheten for medvirkning er svært varierende fra kommune til kommune, og ofte er mulighetene helt avhengig av ildsjelene som tar tak i de forhold til mer eller mindre tilfeldig blir tilgjengelige for behandling i utvalget.

Jeg mener det er riktig å formalisere dette samarbeidet lokalt, men vil også arbeide videre med nasjonale retningslinjer for etablering, mandat og virke. På denne måten kan kommunen pålegges et ansvar for å videreutvikle tanken om samarbeid og vil måtte sørge for og legge til rette for foreldrenes reelle innflytelse. Dette vil jeg ta opp i møter med politisk ledelse i min egen kommune raskt. Jeg tror vi i SV kan koordinere dette arbeidet også slik at vi løfter fram denne medvirkningen også på fylkesnivå.

Jeg mener også at det må etableres formelle og jevnlige møteplasser slik at det er mulig å gi KFU reell innflytelse i møter med beslutningstakerne. Det er ikke i foreldrenes og barnas interesse at KFU etableres som en paraplyorganisasjon hvor det ikke er mulig å delta i beslutningsprosessene og å påvirke disse. Da kan oppgaven for mange foreldre føles håpløs og vil raskt kunne bli oppfattet som et sandpåstrøingsorgan, noe det er mer enn nok av i kommunale fora. SV mener at saker som angår skolens indre liv og direkte elevkontakt kanskje bør legges ut til høring i KFU før beslutninger fattes. Likeledes bør KFU gis mulighet til, i begrenset omfang, å kunne orientere politisk nivå, i de møter hvor sakene avgjøres.

Nå er tiden inne for at foreldrene i skolen gis en reell og formell plass i beslutningskjeden, og jeg skal arbeide videre for å etablere dette i nærmeste fremtid. Jeg vil at SV skal gå inn for forpliktende vedtak om kommunale foreldreutvalg (KFU).

Samferdsel og klima

Samferdsel og kollektivtransport henger tydelig sammen med klimakampen og vil være ett synlig bidrag til å redusere menneskeskapte utslipp.

Vi lever i en globalisert verden hvor forflytning av mennesker blir mer og mer utbredt. Hittil har den vestlige verden vært ledende på å utvikle og nyttiggjøre seg teknologi som bidrar til økte utslipp. I dette århundret begynner større befolkningsgrupper i verden å endre handlingsmønster og holdninger slik vi i vesten har gjort gjennom hele forrige århundre.

Derfor er det svært viktig å finne reelle alternativer til dagens reisemønster. Men jeg mener vi selvfølgelig skal starte med oss selv og ikke kun forlange at alle andre endrer sine vaner. Men vi har i dette landet også muligheten til å hjelpe andre til bedre viten, og det skal vi også prioritere.

Jeg mener at blant annet følgende tiltak må prioriteres nasjonalt:

• Utbygging av høyhastighetstog som vesentlig kan bidra til å redusere bruk av fly som normaltransport for forflytning over store avstander.
• Full elektrifisering av dagens togstrekninger.
• Oppgradering av togstrekninger hvor kapasitet i dag er et hinder for at gods i mye større grad flyttes fra vei til bane.
• Mye tydeligere fokus på omlasting fra kjøl til bane der det i dag ikke er tilstrekkelig lagt til rette for det.
• Stimulere til tidlige holdninger hos barn og unge gjennom, optimalt sett, gratis tilgang til offentlig kommunikasjon. Som delmål bør prisen på offentlig kommunikasjon reduseres vesentlig.

Jeg mener at den kunnskapen vi besitter i Norge i vesentlig grad kan bidra til å snu utviklingen og markere vendepunktet i klimakampen. Men da må vi tørre å tenke utradisjonelt og ikke se på egen velstand og kjøpekraft som det eneste saliggjørende.

Klimakampen.

Klimakampen er vår tids største utfordring. Det finnes mange kritikere der ute, og for hver dag som går er vi nærmere punktet hvor det er langt færre muligheter til retrett og for menneskeheten til å endre kurs.

Jeg er fortsatt framtidsoptimist slik at jeg har beholdt, og forsøker å spre, troen på at det enda er mulig å endre kurs før det er for sent. Men jeg er også realist og ser at klimapåvirkningen på f.eks. polområdene går langt raskere enn det mange hadde forutsett/fryktet. Derfor mener jeg at det er riktig at vi nå setter inn det som kreves av ressurser for å utvikle oss i retning av et samfunn som reduserer utslipp fremfor å arbeide for å redusere veksten.

Klimaspørsmålet mener jeg bør bli den viktigste delen av valgkampen i 2009. Som spesielle tiltak mener jeg at følgende blant annet er viktig:

• Erkjenne at systemet med kjøp og salg av klimakvoter også er å kjøpe seg samvittighet for egne utslipp.
• Vurdere om vår egen petroleumsbaserte økonomi kan videreføres i dagens form.
• Vi må benhytte langt større deler av vår nasjonalformue til å stille teknologi til rådighet for langt mer forurensende nasjoner.

Skal vi oppnå endring kan vi ikke vente på at alle andre tar i et tak. Vi må starte med oss selv, så får heller andre komme etter når de ser at Norge er foregangsnasjon også innen dette feltet.

Du må ikke tåle så inderlig vel…

"Du må ikke tåle så inderlig vel, den urett som ikke rammer deg selv," skrev Arnulf Øverland. Jeg er ingen stor diktkjenner eller litteraturtolker så jeg skal ikke forsøke å late som om jeg vet hva forfatteren selv la i disse ordene. Men ordene gir likevel mening for mange inkludert meg selv, og det er kanskje det viktigste med dikt og litteratur. At ordene gir mening for andre i lang tid etter, og kanskje også i andre sammensetninger enn de opprinnelig var tiltenkt.

Derfor er det i dette lyset jeg tar Øverlands ord til inntekt for mitt eget virke i den politiske sfæren. Jeg tar ordene til inntekt for at man ikke skal se på alt i et perspektiv som omfatter "oss" og "dem". I mitt perspektiv er det slik at urett som begås mot andre, også begås mot meg selv om jeg ikke direkte blir rammet av den. Kamp mot urett har derfor blitt ledesnoren jeg lever etter, og det tror jeg smitter over i engasjementet mitt.

I Stjørdal foreslår rådmannen igjen i disse dager å kutte i tjenestetilbudet for de aller svakeste i kommunen. For man må forstå at de kanskje svakeste i mange sammenhenger, med lovbestemt rett på spesialundervisning, skal få et minst like dårlig skoletilbud som alle andre i skolen. Kutt som har vært foreslått før, men som heldigvis ble avverget om enn i siste liten og på grunn av aksjoner som burde være fullstendig unødvendige.

Minst like dårlig kvalitet er i seg selv et patetisk argument for innsparinger, men når man ser det i lys av at det borgerlige flertallet i nesten samme åndedrag pålegger påplussinger til egen lomme for å kunne utøve det arbeidet de er folkevalgt for, blir Arnulfs ord for meg legemliggjort. Jeg kan ikke akseptere at politikere med mer enn nok, alltid sørger for seg selv og pålegger andre å bære kostnadene.

Derfor vil jeg fortsette kampen mot kuttene for de aller svakeste samtidig som jeg fortsetter kampen mot en tilnærming til egen lommebok som minner om trangsynthet eller fryktelig dårlig utviklet gangsyn. For meg betyr Arnulf Øverlands ord virkelig noe. De ér en rettesnor eller ledetråd om du vil, ikke bare en floskel som man lirer ut av seg i festtaler eller når man ønsker å oppnå noe selv.

Teaterets dynamikk…

Teatersjefen i Nord-Trøndelag har i den siste tiden vært ute i stormen på grunn av sin noe utradisjonelle måte å drive politisk agitasjon. En storm som nok har føltes litt sur for den som innehar hovedrollen, men som egentlig er mer å regne som en flau bris for oss utenforstående.

Ja, det er nok slik at det ikke er tradisjon for å henge ut andres synspunkter urettmessig i kjøpte annonser, men er dette tilfelle i denne saken? Fremskrittspartiets kulturpolitikk kan man sikkert si mye om, men fremfor alt kan man snakke mye om mangelen på slik politikk. Likevel, skal man ta partiet seriøst, må man også se på hva de skriver i sine gjeldende programmer.

I sitt partiprogram skriver partiet: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.” Dette i seg selv er vel et signal om at Teatersjefen i Nord-Trøndelag nok faktisk traff spikeren på hodet i sitt forsøk på å markere politiske poeng. Det er nemlig slik at dersom du gir denne politiske retningen makt, så er det reduserte bevilgninger til kulturformål du oppnår, som det ble påpekt i annonsen i avisen.

Noen få setninger etter dette skriver Fremskrittspartiet: ”Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må utgiftene reduseres og inntektene økes.” Og hva er da alternativene. Teater kan være dyrt å produsere det og enten må man si opp skuespillere, som nok er den største utgiftsposten, eller så må man gjøre som Fremskrittspartiet sier; å øke inntektene. Og hvilke inntekter kan man da øke? Det er forstemmende lett å se at billettprisen nok er det som kan økes skal man realisere markedsliberalistisk politikk.

Og da sier jeg til meg selv mens jeg humrer litt over teaterets dynamikk...

”Han derre teatersjefen vakke så dum likevel han.”

En trussel mot hus og hjem

Krisen i de internasjonale finansmarkedene har vist verden hvor viktig en streng og god regulering av dette markedet er. Løsningen med å overlate banker og finansinstitusjoner til seg sjøl, ville i dag betydd store problemer for nordmenn med høye lån.

Det er oppsiktsvekkende at banker og forsikringsselskaper, som sannsynligvis har verdensledende ekspertise i håndtering av risiko, nå går overende som følge av en krise som utløses av ubalanser som har bygd seg opp over lang tid, og som det har vært mye oppmerksomhet rundt.

Etter at finanssektoren i USA fikk friere tøyler, har utlånsveksten vært enorm. Avanserte operasjoner er gjennomført for å selge videre risikoen for at låntakerne ikke kan betale lånene tilbake. Så avanserte har disse vært at ikke engang finansinstitusjonene har klart å ha oversikt over hvilken risiko de egentlig har tatt. Når bobla så sprekker, faller korthuset sammen – med de vidtrekkende konsekvenser som vi nå ser.

I Norge har en vesentlig bredere regulering av og tilsyn med banker og andre finansinstitusjoner gjort oss mer motstandsdyktige mot slike kriser. Inntil for kort tid siden begrenset effekten hos oss seg til en kraftig nedgang i børskursene og en viss økning av rentenivået. Dette er alvorlig nok og effekten krisen i USA har for resten av verden bør være grunn nok til en sterkere global kontroll av finansmarkedene. Sentralt i en slik regulering må være krav til finansinstitusjonenes evne til å tåle kriser og åpenhet om institusjonenes plasseringer og økonomiske stilling. Land som ønsker en strammere regulering enn den globale, må ha full anledning til det.

Markedsliberalistiske partier som Fremskrittspartiet ønsker å gå motsatt vei. I gjeldende partiprogram sier de: ”Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.” Skal programmet tas seriøst betyr det at Fremskrittspartiet prinsipielt er motstander av å regulere banker slik at vi unngår at de går over ende. De er da også prinsipiell motstander av statlig inngripen for å begrense omfanget av en finanskrise som den vi opplever nå. De er også motstandere av innskuddsgarantien som sikrer at folks sparepenger ikke går tapt hvis en bank går konkurs.

Hadde Norge vært styrt etter rent markedsliberalistiske prinsipper under den krisa vi opplever i dag, ville mange nordmenn tapt sparepengene sine som følge av at banker gikk over ende. Alle med lån ville fått høyere rente på grunn av mindre tiltro til norske banker. Mange ville opplevd det millioner av amerikanere opplever i disse dager – at hjemmet deres selges på tvangsauksjon.

Markedsliberalistisk politikk er oppskriften på en rovdyrkapitalisme der den sterkestes rett vil gjelde og der det ikke er rom for å hjelpe dem som sliter, og jeg vil advare sterkt mot å la denne formen for politikk få innflytelse over det norske samfunnet. Slik den globaliserte økonomien har blitt, er det begrensning av risiko som er den riktige veien å gå, ikke økt risiko for meg og deg som full markedsliberalisering vil innebære.

Sosialistisk Venstreparti står for en politikk som innebærer tydeligere styring av banker og finansinstitusjoner slik at folk flest unngår å risikere hus og hjem på finansmarkedenes alter.

En gavepakke fra regjeringen!

Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell (SV) har nå presentert deler av det som vil komme i statsbudsjettet for neste år. I dette ligger det potensielt en formidabel gavepakke til Stjørdal og andre kommuner i samme situasjon. 15 mrd. skal nå fordeles på landets kommuner over noen år for å gjenreise den norske skolen også fysisk. En gavepakke som for kommunenes vedkommende kan bety svært store rentebesparelser i de kommende årene.

I Stjørdal SV er vi svært godt fornøyd med å endelig få gjennomslag for dette. Jeg har selv gjentatte ganger signalisert direkte til kunnskapsministeren og finansministeren at dette er ett av de viktigste tiltakene vi kan få på plass som virkemiddel for kommuner med vekstproblematikk. Å sette kommunen i stand til å bedre infrastrukturen for skoleelever gjennom gunstige låneordninger, vil kunne frigjøre betydelige ressurser andre steder. Kunnskapsministeren har også, sammen med SVs finanspolitiske talsperson Heikki Holmås, tidligere stilt seg bak argumentasjonen fra Stjørdal SV, og denne gangen fikk vi altså gjennomslag. Slik sett ser jeg det som en stor triumf å endelig få gjennomslag for dette.

Nå gjenstår det å se om Stjørdal kommune og det politiske miljøet kan samles bak dette vedtaket og presentere søknader om rentefrie lån som faktisk blir lagt merke til. Det er et stort hull som skal fylles nasjonalt, og vi er ”bare” en av mange kommuner med store behov for nybygging og oppgradering av skolebygg. Jeg mener at vi i Stjørdal bør kunne komme meget langt frem i køen med tanke på våre vekstproblemer, men da må vi klare å dra lasset sammen, i hvert fall denne gangen.

Dette tiltaket vil kunne sikre skolene i Stjørdal en betydelig trygghet for fremtida, og vi kan endelig kanskje se frem mot en fullfinansiert Stokkan som blir ferdigstilt til høsten 2010 som Stjørdal SV så tydelig insisterte på når skolepakken ble behandlet sist.

Hvorfor?

Hvorfor er det slik at vi setter døra på gløtt
For at du helst skal tro den er stengt?

Hvorfor er det slik at vi roper etter hjelp
Men vil ikke ha deg?

Hvorfor er det slik at dine ufattelige lidelser
Betyr så mye mindre enn vår selvgodhet?

Hvorfor er det slik at du skal bli forfulgt
For at vi skal ha rett til å ikke ta hensyn?

Hvorfor er det slik at et barn
Ikke skal behandles som det hvis fargen er feil?

Hvorfor er det slik at vi i verdens rikeste land
Har så lite hjerterom?

Hvorfor?

Rødt, grønt, blått eller brunt?

I de siste tre årene har vi hatt en historisk ny politisk regjeringskonstellasjon i Norge. Noen vil hevde at denne ikke har lyktes med de viktigste sakene mens andre hevder med styrke at løftene er overoppfylt. Meningene om dette er mange, men en ting er felles for alle som ytrer seg, de vil alle at Norge skal bli et enda bedre sted å leve. Uenigheten oppstår stort sett bare omkring spørsmålet om hvordan man best oppnår dette målet.

Fra mitt ståsted er det også mangler med det rød-grønne prosjektet som gjør at jeg er utålmodig etter å komme videre. Det er ikke lett å ivareta alle når regjeringen skal bestå av flere ulike politiske retninger. Det har meningsytringer i avisene i den siste tiden også avdekket. Manglende satsing på fattigdomsproblemet, en stilltiende aksept av et mye mer brutalt arbeidsliv, en manglende forståelse for de ufattelige lidelser mennesker i andre land opplever, en overraskende og hurtig forverring av klimasituasjonen og et utdanningssystem som reproduserer sosiale forskjeller. Utfordringer som jeg gjerne skulle sett løst en for en og ikke minst raskt.

Slik samfunnet har utviklet seg har nok utålmodigheten blitt vår verste fiende. Vi har det så travelt med å gape over alt, at vi ikke lykkes helhjertet med det vi gjør. Og når vi blir for utålmodige, så famler vi etter alternativer, noen som kan redde oss! Slik tror jeg den politiske velgervandringen også påvirkes. Gjennom utålmodighet ser vi oss om etter politiske alternativer, og glemmer at det kanskje er gjennom mer sosial rettferdighet og gjennom flere fellesskapsløsninger at vi finner de fleste svarene for folk flest.

For det er ikke slik at Fremskrittspartipolitikk er det som løser problemene til folk flest. Tvert om vil jeg hevde at Framskrittspartipolitikk er som å pisse i buksa. Det blir godt og varmt en liten stund når du betaler litt mindre for bensinen din eller har råd til å røyke 10 sigaretter ekstra om dagen, men så blir det mye kaldere igjen når forurensningen truer økosystemene våre og du må betale mange tusen i egenandeler for å komme på et kvalitativt godt sykehus.

Da blir det kaldere enn det var i utgangspunktet også. Velger man Fremskrittspartiet, velger man en gradvis (eller plutselig) nedbygging av velferdsgodene hvor vi blir redusert til velferdsshoppere som kun har innflytelse gjennom størrelsen på lommeboka eller gjennom å dokumentere at vi er økonomisk lønnsomme. For å få et varmere samfunn som kan bestå over tid hvor vi kollektivt tar vare på hverandre og sikrer at velferdsgodene vi har bygd opp består, trenger vi ikke mindre SV-politikk. Vi trenger mer!

Med mer SV-politikk vil din stemme bli hørt og du vil være sikret den hjelpen du trenger når du trenger den og uten risiko for at tilbudet er forbeholdt andre og ”bedre” mennesker. For SV er alle mennesker like mye verdt og fortjener det beste vi kan tilby i verdens rikeste land.

Men jeg er også utålmodig… som deg!

Før og etter kristus!

Det var med en viss porsjon overraskelse jeg leste nyheten om at et forlag hadde bestemt å endre tidsregningen vi har i dag. Ikke at vi skulle bruke andre årstall, men at begrepene før kristus og etter kristus skulle erstattes av etter vanlig tidsregning.

Jeg skal innrømme at jeg er tilhenger av det nye religionsfaget som mer enn noengang før er nøytral i forhold til dominerende religioner. Jeg er også tilhenger av at alle skoleelever får en solid porsjon kristendom servert i dette faget, det er tross alt denne religionen vi har bygd mange av våre viktigste samfunnsverdier på. Verdier som vi alle holder kjære uansett hvilken religion vi bekjenner oss til.

Slik sett vitner det om historieløshet når man endrer tidsregningen slik som i denne saken. Jeg antar at dette er et forsøk på å være politisk korrekt, men jeg mener at forlaget her har bommet stygt. Det har aldri vært noens intensjoner at dette skulle bli konsekvensen, at man skulle starte en utvisking av alt som bærer religiøse hentydninger i seg.

I denne saken kan ikke departementet og regjeringen overstyre forlagene, men det er fullt mulig å henstille om at dette endres i neste opplag. La ikke misforstått politisk korrekthet bli til historieløshet i kunnskapsnasjonen Norge.

Narrespillet om kraftprisen

Alle som bor i Midt-Norge vet jo at det er stor forskjell på kraftprisene vi som forbrukere må betale her i forhold til andre steder i landet. Av og til kan det være greit bare å konstatere at det er slik og betale regninga, men av og til er det også riktig å stoppe opp for å stille noen kritiske spørsmål. Når det gjelder kraftprisen så tiden overmoden for å belyse temaet litt mer.

Direktør i NTE, Torbjørn Skjerve, gikk ut i Trønderavisa for en god stund tilbake og erklærte at årsaken til de høye kraftprisene var markedskreftene og liberaliseringen av lovverket. Jeg tror NTE-direktøren har mye rett i dette. Men hva er markedskreftene i dette spillet om strømprisen og kundene? Hva er i realiteten markedet? Og er dette markedet noe vi er tjent med å ha i den situasjonen vi er i?

I Norge er de store landsdekkende kraftleverandørene er tilsluttet kraftbørsen Nordpool som formidler kraftsalg i hele Norden. Nordpool eies av det norske Statnett og Svenska Kraftnät. Disse to aktørene eier altså børsen hvor kraften skal omsettes. Men omsettes det egentlig kraft der? Slik dette foregår så leverer produsenten (for eksempel NTE) kraft til Nordpool og får betalt en gitt pris for dette. Den samme kraften kjøper de tilbake for den til enhver tid gjeldende markedspris. Så legger NTE på noen ører før de selger strøm til kjøleskapet ditt.

Men strømmen i stikkontakten har aldri forlatt landet den. Den har faktisk i liten grad forlatt fylket! Strømmen du kjøper er fortsatt normalt den som blir produsert på det lokale kraftverket. Strømmen vandrer i kabler dit det er behov for den, dit det er underskudd på kraft i systemet. Elektrisitet tar alltid den letteste veien dit den forbrukes. Vi dytter altså ikke all kraften over til børsen hvor den veies og selges videre til forbrukeren.

For å illustrere dette kan vi se på trikkene i Østerrike som reklamerer med at de går på grønn kraft fra Nord-Trøndelag. I realiteten er disse egentlig bare med på et narrespill om kraftsalg som bygger på juks og fanteri. De går fortsatt på den strømmen som er produsert i kullkraftverk og atomkraftverk sør i Europa, men eieren har ”kjøpt” strøm på den nordiske kraftbørsen og reelt sett kun betalt en overpris for å kunne profilere seg som grønn forbruker.

Men så er vi tilbake til hele prinsippet med markedet hvor denne strømmen omsettes. Og da kommer min påstand inn. Om vi hadde avviklet kraftbørsen Nordpool så kunne hver enkelt produsent kunne solgt kraft dit det var behov. De kunne også ha solgt kraft til den prisen forbrukerne ville betale. I det private er jo som kjent prissamarbeid ikke lovlig da det medfører feilkilder i konkurransesystemet. Men er ikke dette nettopp å organisere prissamarbeidet på en lovlig måte?

Jeg hevder at det vi opplever i Nordpool er en form for monopol hvor prisen fastsettes til dels kunstig uten å relatere seg til verken et reelt marked eller til normale markedskrefter. En monopolsituasjon er markedskreftenes fiende da prisene da ikke vil følge tilbud og etterspørsel. Hvis vi da i tillegg avvikler politisk styring slik vi har gjort i flere ledd av kraftmarkedet de siste årene, så mister vi all kontroll med en av de viktigste delene av nasjonens infrastruktur.

Hvis du går inn på Nordpools hjemmesider på nett, kan du følge vandringen av kraft i hele Norden. Der kan du også overvåke prisen som fastsettes på børsen og se hvordan det nordiske kraftmarkedet fungerer eller rettere sagt hvordan det ikke fungerer. Tar du som forbruker en titt på nettsidene vil du også se at bildet av kraftkrisen i Midt-Norge ikke er så stort som vi skulle tro. Kraft strømmer faktisk i skrivende stund ut av Midt-Norge til Sør-Norge. Og det selv om prisene på kraft i Sør-Norge og Midt-Norge er så vidt forskjellige.

Se også på prisbildet i en nordisk målestokk. Er det ikke egentlig slik at Midt-Norge har en ”billig” strømpris sett i forhold til våre naboland i øst og sør. Det er kanskje ikke Midt-Norge som har dyr kraft, men Sør-Norge som er vesentlig billigere enn alle andre i Norden. Og der er et sentralt spørsmål. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal Sør-Norge betale 10-30 øre mindre på Nordpool enn alle andre? Når det er kraftmangelen i Midt-Norge som etter mange partiers uttalelser som skal være årsaken til prisforskjellene? For det er ikke slik at det er den antatte kraftmangelen i Midt-Norge som er problemet. Årsaken til forskjellene vi ser nå er at kraftlinjene ut av landet fra Sør-Norge har vært delvis satt ute av spill og at prissamarbeidet da ikke har virket. Da ser man det merkelige i dette markedet hvor kraftprisen er en del av et større narrespill.

Kanskje kunne vi gjort som i Sverige hvor det er vedtatt ett prisområde, ikke tre som i Norge, slik at vi fordeler kostnadene jevnt utover alle. Det føles unektelig svært urettferdig at vi forbrukere i Midt-Norge skal betale hele kostnaden med store kraftkrevende industriutbygginger på Nord-Møre. Inntektene fra disse går jo rett inn i statskassa og fordeles ut til hele landet. Da burde jo utgiftene vært bedre fordelt også. Og dette standpunktet er noe Nord-Trøndelag SV vil arbeide videre med.

Ta en titt på www.nordpoolspot.com hvor du kan følge narrespillet videre.

Signalbygg i Stjørdal?

Det pågår nå en plasseringsdebatt for et nytt signalbygg i Stjørdal. Men jeg mener plasseringen er tilnærmet uinteressant! Hvorfor det? Jo, fordi vi igjen starter debatten om hvor huset skal bygges lenge før noen har peiling på hva huset skal fylles med.

Et hus uten innhold har ingen verdi og det bør vi kanskje snakke om først.SV har lenge etterlyst en byutviklingsplan i sentrum. Sentrumsplanen skisserer noen tanker innenfor dette området, men er på langt nær god nok. SV ønsker en plan i et 50-års perspektiv, og dette har vi også programfestet i partiprogrammet. Først da vil vi kunne skue litt lenger enn det dagens ivrige lokalpolitikere gjør.

For det er ingen bragd å plassere et hus på ei tomt. Det kan mine barn på 7 gjøre like lett som andre. Men kunsten er å se dette huset i et større perspektiv hvor det skaper liv for mennesker, hvor det er et tyngdepunkt i en ellers ensrettet by, hvor det virker som en magnet på aktivitet. Først da gjør vi som lokalpolitikere jobben vår.

SV ønsker først en debatt om hva et slikt hus skal bli i et byutviklingsperspektiv, så ønsker vi en debatt om hva innholdet skal være og først da kan vi snakke om hvor det bør ligge for å oppnå alle de gevinster og positive effekter vi kan tenke oss.

SV er et parti bygd på kunnskap og viten, ikke forenklet synsing. La oss derfor først skaffe oss denne kunnskapen. Da kan vi også skape oss ei framtid gjennom bevisste valg og ikke ut i fra tilfeldigheter.

Egenandeler i skolen

Det har i det siste vært løftet en debatt om frivillige egenandeler i den norske fellesskolen. En debatt som sikkert kommer til å dukke opp fra tid til annen, men hvor mine konklusjoner er langt fra de som kommer fra regjeringshold.

Jeg mener egenadeler er en uting uansett hvor frivillige de er. I frivilligheten ligger det at ingen misunnelse eller følelse av mindreverdighet blir lagt til grunn. Slik er dessverre ikke verden. Samfunnet vårt er fullt av fordommer og klasseforskjeller. I hvertfall i folks øyne. Derfor vil ikke en ordning med frivillige egenandeler fungere som tilsiktet. I en perfekt verden hadde det blitt slik at de ressurssterke hadde bidratt mer enn andre og alle hadde vært fornøyd. Men dessverre, verden er svært langt fra perfekt!

I den virkelige verden som vi lever i, vil det nok bli slik at de rike etterhvert vil begynne å spørre om hva de får igjen for pengene sine (Noe jeg kaller kost/nytte perspektivet). Og de som ikke har råd vil føle manglende evne til å bidra og dermed trekke ut barna og finne på unnskyldninger for IKKE å delta.

Slik vil vi gjenskape akkurat de samme forskjellene som vi hadde før i tiden når egenadeler var tillatt. På papiret ser frivilligheten fin ut, men det er før man blander inn menneskesinnet og dets evne til å skape forskjeller og "oss og dem"-mentalitet.

Jeg er derfor sterkt i mot egenandeler, frivillige eller påtvungne. Dette er med på å skape forskjeller som samfunnet vårt ikke trenger. Skape klasseskiller som etterhvert vil bli avgrunner og leder oss over i skolesystemer som ikke bare reproduserer sosial bakgrunn, men som forsterker og skaper nye sosiale ulikheter.

Skolen vår skal vi finansiere over skatteseddelen. Kun da vil vi kunne argumentere for fellesskolen.

Tar fra de fattige!

Rådmannen i Stjørdal foreslår nå nye tiltak for å komme i balanse med budsjettet for 2008. Vanskelige grep, men her går det alt for langt. Til nå har Stjørdal økt kostnadene for folk flest med opptil 25 % gjennom økte egenandeler. Dette er i seg selv en skyhøy økning som SV har stemt i mot hver eneste gang.

I saksfremlegg til formannskapets møte torsdag 14. februar, legger rådmannen nå fram forslag om å redusere satsene for økonomisk sosialhjelp godt under statens veiledende satser. Ikke fordi de som mottar denne støtten har for mye, men kun for å få budsjettet i balanse. Slik vil det politiske flertallet ta fra de fattigste for å skåne de rikeste. Til sammen vil dette kuttet utgjøre ca. 10 % av dagens veiledende satser.

Mange i det politiske Stjørdal vil hevde at Stjørdal har billig sosialhjelp. Mange vil hevde at vi også yter mer til de som trenger det enn kommuner rundt oss. Dette ut i fra det kriteriet at kommuner rundt oss har enda lavere veiledende satser enn Stjørdal. Slik forsvares det at Stjørdal kommune, med dagens styre, strever etter å være minst like dårlig som (eller dårligere enn) alle andre. Jeg er av den oppfatning at det er en styrke å bruke mer penger på velferd sammenlignet med de rundt oss. Ikke en svakhet.

Jeg så en film en gang, Robin Hood, Men In Tights, som er en parodi på den kjente personen alle sikkert har hørt om. Denne varianten av Robin stjal fra de fattige og beholdt det meste selv. Hvorfor? Jo fordi han hadde funnet ut at de rikeste hadde både våpen og muligheter til å yte motstand. Og det var jo risikabelt! For ham. Slik har det også tilslutt blitt i Stjørdal kommune. Den personen som folk stolte på skulle redde dem etter valget, vil ikke beskatte de som har mye og tar heller nå fra de som har minst og som ikke høres like godt.

For det er de svakeste vi nå snakker om. De med aller minst ressurser og de som ikke like lett står fram i avisene med sin historie. Økonomisk sosialhjelp er nødlinen for de aller svakeste i samfunnet. Det disse trenger for å karre seg gjennom hverdagen enten på grunn av akutte uforutsette utgifter eller på grunn av mer langvarige utfordringer. Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) har beregnet at man må ha 6.800 kroner å rutte med i måneden for å få et nøkternt budsjett til å gå opp. Da er det et stykke igjen fra de 4320 Stjørdal kommune vil yte i 2008.

Jeg vil også minne om at dette er en gruppe som i dag ofte befinner seg under det velferdssamfunnet definerer som fattigdomsgrensen. Dette mener jeg er en skam i verdens rikeste land. Vi har råd til å gi alle et verdig liv om vi ikke alltid setter oss selv først. Stort hus og stor båt er for enkelte mye viktigere enn at våre medmennesker får et verdig liv. Jeg blir dårlig bare av å høre om slikt. Og å se at denne tanken sprer seg i samfunnet er skremmende. Hva vil da skje om ulykken skulle ramme oss selv? Er det noen som tenker på det? ”Gjør mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg,” sa noen en gang. Er det det vi gjør i kommunen vår nå?

Mange vil sikkert hevde av dette er rådmannens eget forslag, men skulle ikke de politiske sekretærene nettopp foreta analyser som skulle hindre slike åpenbare overgrep? Eller klarer de ikke det? Ansvaret for denne saken ligger hos ordføreren og hans flokk med politiske sekretærer. Og i aller siste instans ligger dessverre ansvaret også hos de som stemte fram denne kyniske politikken gjennom valget i 2007. Synd det ikke er angrerett på slike valg, for jeg tror resultatet ville blitt et annet i dag!

SV vil i hvert fall gjøre ALT hva vi kan for å stoppe dette forslaget. SV skal fortsette å kjempe for de vi alltid har kjempet for. De som ikke roper høyest. De som ikke har all verden av ressurser og muligheter. Når SV får gjennomslag for å stoppe dette fullstendig urimelige forslaget, tar vi det som et tydelig signal om at det er langt flere som støtter vår politikk enn det som var tilfelle i siste valg. SVs politikk tar vare på de svake i tillegg til at vi også gir framtidsmuligheter til alle de andre. Og SV vil ikke la den ene gruppen vinne på bekostning av den andre. I Norge har vi råd til at alle får et minimum av verdighet og velferd.

SV er også for den såkalte arbeidslinjen, at det skal lønne seg å gå ut i arbeidslivet. Men for mange er dette ikke mulig på kort eller lang sikt. Da er økonomisk sosialhjelp en nødvendig del av hverdagen. Men satsene for dette varierer svært mye fra kommune til kommune. I SV har vi derfor sett på om det er behov for å sette en absolutt minstesats for økonomisk sosialhjelp. Ikke en veiledende sats som i dag. Dette for å motvirke de store forskjellene som finnes rundt om i kommunenorge. Men den holdningen Stjørdal kommune har nå, så aktualiseres denne problemstillingen betraktelig.

Det er ikke lenge siden jeg skrev at det koster å være fattig i verdens rikeste land, og nå dokumenteres det til de grader. Gjennom bevisste valg skal vi forme framtida, og ikke la den bli et tilfeldig resultat av oppslag i presse. Derfor er det nå på tide å si et tydelig NEI til dette forslaget.

Nok er nok! Vi vil ha mer velferd i verdens rikeste land, ikke mindre!

Fremmedfrykt og integrering

I sitt innlegg i Stjørdalens Blad, 9. februar, legger den anonyme ”Tidligere SV-velger” fram en del påstander om integrering av innvandrere som må kommenteres.

Familiegjenforening
For det første, ja mange innvandrere kommer til Norge på familiegjenforening. Jfr. Statistisk Sentralbyrå, utgjorde gruppen i 2006 ca. 9.000 ikkevestlige innvandrere. Ikke 15.000 som forfatteren påstår. Å i tillegg påstå at dette i hovedsak er henteekteskap er i beste fall gjetning. Statistisk sentralbyrå har tidligere stipulert at familiegjenforening etter ekteskap kanskje utgjør 20 % av dette. Hvor mange av disse igjen som er ”henteekteskap” som forfatteren ynder å kalle det, tror jeg ingen kan si. Men at dette skulle bli brorparten av det totale tallet for familiegjenforening finner jeg merkelig. Og hvor mange etniske nordmenn er det som ”henter” ektefeller som blir familiegjenforent på denne måten?

Invandrerkriminalitet
For det andre, ja det er en overrepresentasjon i antallet mennesker med ikkevestlig bakgrunn som blir dømt for kriminelle handlinger. Dette skal ikke bortforklares, men det finnes godt dokumenterte hypoteser om at mørkhudede oftere blir kontrollert enn hvite og dermed oftere blir tatt. Gjør det oss hvite mindre kriminelle? Bare fordi vi ikke blir tatt? I tillegg finnes det analyser som viser at konsentrasjon av befolkningsgrupperinger som normalt er overrepresentert på kriminalitetsstatistikken forsterker utslagene. Kanskje er den norske integreringen er for dårlig og at vi i Norge dermed også skaper kriminalitet gjennom for dårlig forebygging?

Fundamentalisme
For det tredje, ja det er fundamentalistiske religiøse stater i verden som praktiserer lovgivning som vi i Norge tar sterkt avstand fra. Å blande religion og stat kan ha dette som resultat i ytterste konsekvens. Hadde kristenfundamentalistene fått sin egen stat også, så skal du ikke se bort i fra at det finnes mennesker som vil praktisere lover basert på det gamle testamentet. Men kanskje det er stor forskjell på Koranen og Bibelen på dette punktet? Jeg har lest begge, og det er store likheter i de aller mest fundamentalistiske tolkningene. Forskjellen er at det ikke finnes kristenfundamentalistiske stater. Heldigvis sier jeg, for misforstått fundamentalisme er farlig uansett hvilken innpakning den kommer i. Og dødsstraff i seg selv er like ille i USA som det er i Iran. En domsform uten gjenopptagelsesmuligheter vil aldri være en rettstat verdig.

Dømmes av likemenn
For det fjerde, ja det er selvfølgelig feil å utnevne kriminelle til arbeid som domsmenn i lagrett og tingrett. Det er derfor heller ikke tillatt etter gjeldende regler. Domstolloven sier veldig tydelig at den som er dømt for alvorlig kriminalitet er utelukket fra valg til slike posisjoner. Dette er absolutt! Men i tillegg vil i hvert fall SV kreve at det er de ryddigste som bekler slike verv. Det er de politiske partiene som oppnevner meddommere og som skal sikre dette. Ikke innvandrerne selv.

Fremmedfrykt og rasisme
Og hva er da problemet egentlig? Hva forårsaker slike innlegg og avstemninger? Jo dette bunner i fremmefrykt og manglende forståelse for at mennesker er forskjellige. Manglende forståelse for at alle skal vurderes til verv ut i fra egnethet og ikke ut fra hudfarge eller etnisk eller religiøs bakgrunn. Til ”Tidligere SV-velger” vil jeg bare si at jeg ønsker deg lykke til i din nye rolle som støttespiller for den fremmedfrykten Fremskrittspartiet nører opp under.

SV er et inkluderende parti som vil legge til rette for er bred speiling av samfunnet i alle posisjoner. Kun da vil alle dømmes av sine likemenn (og kvinner) og diskriminering i rettsystemet blir redusert.

Noter som bestilt?

Lokale media lurer på om det er musikalske unoter som presenteres av kulturpolitikerne i Stjørdal. Vel og merke posisjonens kulturpolitikere. Men der tar nok media feil. Dette er ikke noe personlig, men en stor systemfeil som vil ri oss som en mare i de neste fire årene.

Kulturtørke er det vi nok kommer til å oppleve i de neste fire årene. Det er ikke slik at det er fordi komiteleder Ivar Vigdenes kan være uerfaren i denne rollen, det er ikke sikkert at han er så mye mere uerfaren enn tidligere komiteledere. Som medlem i kulturkomiteen i forrige periode er min spådom at det nåverende styret er minst like godt som det forrige. Mangelen i den kommende perioden har mindre med personer å gjøre enn politiske muligheter.

Posisjonen har nemlig malt seg opp i et hjørne, og nå er verktøykisten tom, for å bruke kjente floskler. Det er ikke rom i den kommende perioden for mye på kulturområdet. Det er fordi velgerne i 2007 valgte bort mulighetene til å styrke kultur, skole og omsorg. Det er fordi velgerne satset alt på en mann som trodde det ramlet penger ned fra himmelen i et nasjonalt utvalgsarbeid som politikere kjenner som Sørheimutvalget. Det er fordi ærlighet, som SV gikk til valg på, tydeligvis ikke betyr like mye i 2007 som det har gjort gjennom historien.

Nå ser vi de sørgelige konturene av hva dette vil bety for framtida. Det kuttes hardt i skole i omsorg og selvfølgelig i kultur. For å ha råd til å kunne drive de lovpålagte oppgavene, må de oppgavene som ikke er lovpålagt kuttes betydelig. Det har til tider vært en anstrengt debatt i media om hva som er lovpålagt og ikke, men bunnlinjen er at det er ikke rom for luksus på noen områder. Det er nå blitt så alvorlig at det er et spørsmål om eksistens for mange aktiviteter mange av oss ser på som kjærkomne tilskudd til en travel og anstrengt hverdag.

Derfor kuttes kulturen i Stjørdal. Ikke fordi Ivar Vigdenes er ung eller fordi Ola Morten Teigen er for ambisiøs. De som hevder noe annet burde selvfølgelig tenke seg om en gang til. Dette er en systemfeil, ikke et personlig ansvar.

Men du som kunne tenke seg å sette deg litt mer inn i hva SV mener om kultur, kan ta en titt på våre nettsider på www.sv.no/stjordal Der kan du også finne ut hvordan du kan bidra til en litt bedre kommune gjennom å engasjere deg i SV.

Personlig håper jeg at Ivar Vigdenes og Ola Morten Teigen klarer oppgaven de har tatt på seg. Men jeg frykter at det vil være umulig å komme gjennom de neste fire årene uten ytterligere store kutt. Kanskje større enn vi har sett til nå også!

Uforstand om eiendomsskatt

Tilsvar til Tore A. Ulvestads innlegg i Stjørdalens Blad 26. januar 2008

Forstanden om eiendomsskatt er til dels liten hos de mest innbitte motstanderne, eller det kan i det minste virke slik. Jeg forstår at de samme menneskene velger å hoppe over alle argumenter i denne saken som kan oppklare at denne skatteformen har elementer som ikke er så veldig negative. Slikt skjer i valgkamp. Men Tore A. Ulvestad, den mest intensive valgkampen er dessverre over for de neste fire årene, og da kan kanskje du også tenke nøye gjennom argumentasjonsformen.

Stjørdal SV har programfestet følgende i partiprogram: ”… åpne for eiendomsskatt i Stjørdal” Verken mer eller mindre. Dette betyr at vi ikke ønsker å stenge døren for alltid for økte inntekter når det er nødvendig, slik Høyre gjør i sitt program. SV er et parti som tuftes på kunnskap, og derfor ønsker vi en utredning av eiendomsskatten før den skal innføres. Dette vil vi fortsatt foreslå, men det er et godt stykke fra dette til å innføre den slik du påstår Tore A. Ulvestad. Jeg kan akseptere at mennesker stemmer i mot enkeltsaker ut i fra kunnskap og viten, men ikke at de setter seg på bakbeina i ren uforstand.

I tillegg er det nok en gang antagelser som er basert på direkte faktafeil som presenteres fra Høyre og deres Ulvestad. Det er ikke slik at det er umulig å utforme skatten slik at de med minst betalingsevne, som for eksempel minstepensjonister, blir skjermet. Minstepensjonistene skal ikke betale like mye som eiendomsbesitterne som spekulerer i bolig eller velhavende mennesker som gjerne kan bidra mer til fellesskapet. Og det er ikke slik at potensielle inntekter er i størrelsesorden 1,4 millioner. Man må være rimelig blåøyd for å kunne lese dette ut i fra noen som helst partiprogrammer.

Og Tore A. Ulvestad. Det har seg slik at vi andre velger en taktikk hvor vi faktisk toner flagg politisk ved å si hvem og hvilken politikk vi representerer. Du velger jo forståelig nok å hoppe over det at du selv er høyrepolitiker. ”Forståelig” det også, for da kunne du jo bli misoppfattet som at du frontet et partisyn og ikke ha en ”objektiv” vurdering av eiendomsskattens fortreffeligheter og ulemper.

Eiendomsskatt skal uansett ikke innføres for enhver pris. Kun dersom det er helt spesielle behov, som for eksempel en økonomisk situasjon i kommunen som fører til et vesentlig redusert tjenestetilbud. Men skatten bør også fjernes igjen i det øyeblikket at de spesielle behovene ikke eksisterer. Dette har SV uttalt tidligere, og det vil vi stå ved. Folk flest skal vite at en slik skatt går direkte for å motvirke enda verre alternativer. Kun på denne måten vil skatten ha forståelse i folket.

Og SV mener fortsatt at de rikeste i Norge skal betale langt mer skatt enn det de gjør i dag. Omfordelingspolitikken i Norge er i dag svært lite tilfredsstillende, og det er mye mer potensiale i en generell økning av skatten for de med aller størst inntekt på arbeid og kapital. Samtidig er det viktig å gi en betydelig skattereduksjon eller fritak til de med aller minst inntekt. Kun slik utjevner vi sosiale forskjeller. Men dette kan vi dessverre ikke vedta lokalt, men det er likevel noe Stjørdal SV jobber med opp i mot våre sentrale politikere i regjering og på Stortinget, spesielt fram mot valget i 2009.

Flott med byutvikling...

...og det er grunn til å håpe at utbyggere og eiendomsbesittere i byen vår nå ser sitt snitt til å forskjønne sentrum ikke bare med blomster og trær. Mange av de bygg som er oppført i tidligere tider står i grell kontrast til de gamle linjer og spennende tanker som generasjoner av arkitekter før har brukt tid på. Derfor er min oppfordring denne:

• Lag en langsiktig plan for utbygging sammen med kommunens representanter.
• Tenk sammenheng med andre utbyggere og tenk langsiktig i forhold til framtidig byutvikling
• Ikke tenk profitt framfor alt. Tenk også på begreper som livskvalitet og glede.
• Tenk på at det skal bo mennesker i boliger og at næringseiendommer også kan ha andre kvaliteter i seg enn økt (og ofte unødvendig) forbruk.
• I sentrum er det åpnet for større byggehøyde enn i dag, men det vil kanskje være vanskelig å forsvare mer enn 6 etasjer i forhold til det visuelle uttrykket.

Klarer utbyggere og eiendomsbesittere denne oppgaven, er jeg sikker på at vi framtida får en by som vi fortsatt kan være stolte av og som kanskje framstår som en litt større arkitektionisk perle enn i dag. For i dag er det virkelig store utfordringer enkelte steder.

Oppspinn fra KRF

I innlegg i Stjørdalens Blad 24. januar, legger Bjørn Hesselberg fram mange påstander som han ikke har belegg for. Først av alt ønsker han å definere hva som er SVs politikk innenfor religionssyn og deretter forsøker han å vise hvordan SV ønsker å svekke kristendommens posisjon i det norske samfunnet. Alt basert på gjetning og fordommer. At Hesselberg heller ikke har tatt kontakt med SVs representanter for å kunne bekrefte sitt syn, er dessverre også nok et eksempel på at det er viktigere å komme med usakelige angrep i pressen enn å kvalitetssikre en tynn argumentasjon.

SV er et parti som blant annet er bygd på prinsipper som likeverd, respekt, omtanke og frihet. I forhold til religion og kristendom vil SV arbeide for:

• at alle mennesker skal gis de samme mulighetene til å realisere seg selv uavhengig av rase, kjønn og religion
• at alle menneskers tro og overbevisning skal behandles med respekt
• at omtanke for andre skal medføre at ingens syn på livet skal påtvinges andre mot noens vilje
• at alle skal få det nødvendige friheten til å praktisere sin tro

Alle disse prinsippene setter både SV og jeg svært høyt, og da faller det på sin egen urimelighet at SV skal forsøke å undergrave kristendommens posisjon i det norske samfunnet. SVs kunnskapsminister har til og med presisert at kristendommen fortsatt skal ha en betydelig rolle i den norske religionsundervisningen, noe som understreker SVs respekt for vår kulturarv.

Som skolemann burde også Bjørn Hesselberg ha vært opptatt av kristendommens plass i fag som samfunnsfag, historie og norsk. For også i disse fagene finner vi store deler av den kristne arven og verdisynet som vi har bygd vårt samfunn på. Og dette er også med på å forsterke vårt forhold til kristendommens grunnprinsipper.

Jeg skal ikke legge skjul på at jeg selv ikke er spesielt religiøs, men må minne om at SV er ett av få partier som har utnevnt en ordinert prest som statsråd. Dersom SV hadde hatt et så negativt syn på kristendom ville ikke dette ha vært tenkelig. SV har også hatt en anerkjent teolog som stortingsrepresentant og partileder gjennom flere år. Derfor tror jeg vi kan si at SV som parti også setter stor pris på mange av de verdier som kristendommen egentlig står inne for.

Jeg ønsker heller ikke et religionsfag som fjerner kristendommen fra kartet, men vil ikke at et flerkulturelt samfunn anno 2008 skal påtvinges de samme prinsippene som tidligere generasjoner. Kristendom er fortsatt en av verdensreligionene, men den er langt fra den eneste vi kjenner i Norge. Like viktig er det å lære om andre religioner som islam og buddhisme for å forstå hvordan vi kan leve sammen. Å isolere oss i gammelt tankegods er ikke framtidsrettet, men en farlig kurs i en stadig mer globalisert verden.

SV ønsker at framtidas religionsfag skal være et livssynsnøytralt og inkluderende fag. Ut over dette finnes det ingen henvisninger til religionsfaget i SVs partiprogram. At det skal være SVs mål å fjerne kristendommens spesielle stilling i Norge er nok dessverre kun oppspinn fra Krfs Bjørn Hesselberg. Kristendommens spesielle stilling er sikret gjennom alle deler av samfunnet vårt.

Og dersom et stemmetall som gir EN stemme for et annet forslag ikke er et bredt nok flertall, så vet ikke jeg.

HiNTs rolle i Stjørdal

Stjernøutvalgets rapport viser til mange potensielle innsparinger i utdanningsnorge. I Stjørdal har vi en liten utdanning i trafikklærerutdanningen. Denne utdanningen har ikke det største studenttallet i regionen, men vi må ikke glemme at denne utdanningen er en nasjonal utdanning hvor det i dag ikke finnes alternativer. Utdanningen har derfor potensiale til å styrkes i årene som kommer i stedetfor å bygges ned.

La oss heller i Stjørdal nå virkelig arbeide for å øke studentaktiviteten i byen vår. Aller først ved å sørge for at utvidelsen av Politihøgskolen skjer her, og ikke andre mindre egnede steder i landet. Da vil det bygges opp et kompetansemiljø i Stjørdal innen trafikk som blir et tyngdepunkt i utdanningssystemet.

Stjørdal har alt å vinne nå, men da må vi ikke hvile på laurbærene. Skal vi oppnå noe kreves det intens jobbing mot sentrale myndigheter. Og jeg arbeider fortsatt også med min visjon om å få lagt en framtidig nasjonal flygelederutdanning til Værnes.

Det kommer en tid, men…

Det tar faktisk fire år til før folk i Stjørdal igjen kan gi sine råd om hvordan kommunen skal styres. Slik det har blitt nå, velger de borgerlige kameratene å prioritere ned 200 elevplasser i kulturskolen til fordel for egne politiske sekretærer med fri mobiltelefon.

Med det reduserte tilbudet som er vedtatt i tjenesteproduksjonen i kommunen, kan det sikkert være fristende å legge til rette for en leietaker som NAV i dagens Samfunnshus. Jeg tror at NAV nok også vil kunne betale mer leie for arealene enn det dagens brukere gjør. Personlig mener jeg det er helt feil å prioritere slik ettersom vi da tar bort enda et tilbud til ungdom og voksne rettet mot positiv aktivitet og kulturbygging. MEN det er et bevisst valg fra det styrende flertallet.

Jeg er også litt overrasket over at det fortsatt er noen som faktisk tror at det er mulig å realisere kulturhus i denne perioden. Det må i såfall kun være ordføreren og noen andre få innbitte kamerater. Det er ikke mulig å realisere kulturhuset uten en ytterligere betydelig rasering av velferdstilbudet i kommunen.

Jeg håper og tror at flere enn meg vil være fornuftig nok til å si et klart og tydelig NEI til dette. Kulturbygg og kulturaktivitet skal være på kulturens premisser, ikke bygges på næringslivets markedstenkning. Et signalbygg av denne størrelsen forutsetter en stødig og stabil økonomi. Akkurat det har vi ikke hatt på mange år i Stjørdal.

Veldig fornøyd med støtten

For en god stund tilbake sto Kjell Åge Nilsen (SV) fram i Bladet og presiserte at vi i Stjørdal også har et ansvar for småbåtfolket. Nå har det vist seg at det er større politisk vilje til dette enn det som ble signalisert når SV tok til orde for en slik utvidelse, men vi er uansett glade for den støtten flere partier nå gir til SVs forslag.

Båtfolket trenger et sted å være de også, og ei fornuftig småbåthavn med tilrettelegging for andre brukere, er et stort pluss for bolysten i kommunen.

La oss tenkte langsiktig!

Værnesrgionen ser nå ut til å bli en suksess på de aller fleste områdene kommunene har satset. Derfor er det nå helt avgjørende at vi i dette samarbeidet nå klarer å se langt nok framover. Det å kunne strekke oss lenger og være visjonære i samarbeidet, er etter min mening avgjørende for å lykkes på lang sikt.

Det er også avgjørende at vi allerede nå starter diskusjonene omkring styring i regionsamarbeidet. Hvordan det er mulig å delegere tilstrekkelig myndighet til de utførende leddene er sentralt. Hvordan vi, som i hovedsak har satset på samarbeid omkring tjenesteproduksjon, gir fellesorganene effektiv beslutningsmyndighet til glede for brukerne i regionen.

Denne diskusjonen er noe jeg og mange med meg ser fram mot med spenning. Vi ser at kvaliteten på tjenesteproduksjonen heves, og da er det riktig å satse strategisk videre.
Framtida kommer fortere enn vi tror, og i Stjørdal må vi være i forkant av utviklingen.

Kort oppsumering…

Stjørdal SV varslet før valget i 2007 at egenandeler på SFO, omsorg og kulturskolen ville måtte finansiere underskuddene i Stjørdal kommune om vi ikke gjorde noe med inntektene. Men jammen fant man enda en plass å kutte etter nyttår.

Satsene for økonomisk sosialhjelp trenger jo ikke være så høye som de vi har i Stjørdal, og derfor arbeides det i disse dager med en reduksjon på 10 prosent innenfor dette området. Med dette legger vi oss også under statens anbefalte minstesatser.

Det koster å være fattig i verdens rikeste land. Så for å skåne velhavende 50-åringer med egen bolig, så tar vi litt mer penger fra de aller svakeste i stedet for.

Etter min mening pinlig for velferdsstaten, men det er akkurat dette folk flest ga beskjed om at de ville ha gjennom stemmeseddelen 10. september 2007.

SV ønsker å fjerne klasseskillene, ikke å forsterke dem!