SV bygger framtida, i dag!

”Norge skal bli best på kunnskap,” er mantraet fra alle for tiden. Norge kan ikke vinne kampen på pris og Norge kan ikke vinne på produksjonsvolum. Men Norge har absolutt muligheten til å vinne kampen på kvalitet og på nyskaping. Kampen vi snakker om er kanskje en av de viktigste for kommende generasjoner. Dette gjelder kampen om fremtidas markeder og Norges markedsposisjon i en globalisert handelsøkonomi.

Framtida skaper vi i dag. Det er med dagens ressursinnsats at vi legger grunnlaget for den retningen vi vil ta i framtida. Og SV vil virkelig satse på kunnskap og kvalitet. Dette vil være ett av de viktigste innsatsområdene i årene som kommer. I SV vet vi at dersom vi skal lykkes på lang sikt, kan vi ikke utsette alle tiltak til det ikke er noen vei utenom.

Derfor vil SV endre skolen slik at norske elever blir de beste på kunnskap, ikke som i dag at de klarer seg ett godt stykke under gjennomsnittet i verden. Derfor vil SV si tydelig i fra at det er innholdet i skolen som er det viktigste redskapet for god læring, ikke som i dag hvor skolen til stadighet blir salderingspost på slunkne kommunebudsjetter.

Derfor vil SV starte snuoperasjonen i dag, fordi det er nå vi former framtidas kunnskapstørste barn.

For å få til dette må vi også tørre å satse. Med SV i førersetet har vi satt i gang arbeidet med å endre allmennlærerutdanningene. Ikke ved å akademisere utdanningene slik Venstre vil ved ensrettet å ville omgjøre utdanningene til femårige mastergrader. SV vil heller skolerette utdanningene ved å ta inn over seg at grunnskolelærerne trenger en mer faglig- og praksisnær hverdag. Derfor vil SV jobbe for at allmennlæreren, som i dag kan undervise i alle fag i alle trinn, på sikt erstattes av læreren som spesialiserer mer seg i færre antall fag, eller som tar sikte på å spesialisere seg på undervisning i småskoletrinnet. Dette ønsker SV å gjøre innenfor tidsrammene av dagens lærerutdanning.

De studentene som selv ønsker akademisering og vil ha mastergrad, skal vi også ta vare på som i dag. Ved å legge til rette for at valget om mastergrad kan gjøres allerede etter tre år på lærerutdanningen. Slik at studenten selv kan få velge veien videre, mot enten mer skoleretting eller mot mastergraden som i noen tilfeller gir annen kompetanse enn den grunnskolen primært trenger i dag. For studenten er i stand til å ta denne beslutningen selv. Studenten trenger ikke å få mastergraden tredd ned over hodet om de ikke ønsker dette. Men det skal være et reelt og bevisst valg, og da tror jeg at studenten vil velge ut i fra interesse og motivasjon, noe som igjen også gir mye større lærelyst i studiene.

Vi har også et ansvar for de lærerne som allerede er i skolen i 2009. Alle de tusenvis av lærere som har tatt utdanning innenfor tidligere rammeplaner i lærerutdanningen. For de lærerne representerer den absolutt største verdien som skolenorge sitter på i dag. Den kunnskapen de har er uvurderlig for kunnskapsnasjonen vår, og det er politikernes jobb å vise dette gjennom handling og ikke bare gjennom ord.

Mange av lærerne som er i skolen i dag trenger også faglig påfyll for å kunne få den kompetanse som den SV ønsker at framtidas lærere skal ha. Og dette kommer til å koste penger. SVs politiske motstandere hevder at det ikke kan være det offentliges ansvar å gi en lærer etterutdanning som vedkommende har lyst på, og som andre arbeidstakere ofte må betale selv.

Jeg kan faktisk forstå argumentasjonen deres, den er bare så fryktelig feil og misforstått. For vi snakker ikke om en enkeltlærer som trenger påfyll for å trives og ha personlig utvikling. Nå snakker vi om en gjennomgående endring i en hel yrkesgruppes faglige bakgrunn. En endring som i stor grad er påkrevd om vi i Norge skal lykkes i å vinne kampen om framtidas kunnskapssamfunn.

Derfor vil SV bygge framtida allerede i dag, og satse på læreren og den kunnskapskapitalen som hver dag vandrer i norske klasserom.

Slike endringer koster store penger. I perioden 2005-2008 bevilget den sittende regjeringen 1,4 milliarder kroner til kompetanseheving i norske kommuner og fylkeskommuner. I 2009 bevilger regjeringen 400 millioner rettet mot det samme tiltaket: å styrke kompetansen i den norske lærerstanden. Men pengene fra staten når dessverre ikke alltid fram til mottakeren, som i dette tilfellet. Overføringene er nå lagt inn i budsjettrammen til kommunene, og i salderingstider går kanskje det meste i mange kommuner med til andre tiltak. Helt bevisst!

Men er det slik vi vil bygge framtida? Ved å saldere dagens lærerstand? Ved å ikke legge til rette for det enorme kompetanseløftet vi allerede skulle vært skikkelig i gang med? I SV mener vi dette er feil vei å gå. Vi får ikke en bedre skole ved å ikke tørre å satse på den største verdien i den norske skolen. Ved å ikke legge til rette for at en hel lærerstand kan tilegne seg den nødvendige kunnskapen for å heve elevene i Norge opp til det nivået vi sikter etter. Vi blir ikke bedre av å utsette innsatsen helt til vi er i ferd med å tape. Da vil veien bli fryktelig lang å gå, og det vil koste oss langt mer enn tidlig innsats.

Læreren er skolens største ressurs. Langt over den verdien noe skolebygg eller alle datamaskiner lagt sammen kan beregnes til. Kunnskapskapitalen i den norske skolen har et enormt potensial, men da må vi tørre å satse. For kunnskapskapital taper også enorm verdi om den ikke vedlikeholdes. Derfor vil SV allerede i dag satse på lærerutdanningene, for å tilpasse disse til framtidas behov. Derfor vil SV gi lærerne som allerede er i skolen en reell mulighet til å oppnå samme kompetanse som det vi ønsker for lærerutdanningene. Derfor anerkjenner SV at også lærere er forskjellige, og at de da trenger ulike tiltak for tilslutt å få like muligheter.

Slik vil SV bygge framtida i dag, gjennom bevisste handlinger, og ikke gjennom tilfeldige satsinger og ensretting.

Konklusjoner?

Ja da har rapporten fra Kontollutvalget i Nord-Trøndelag Fylkesting om teaterhøringen og de teatralske økonomiske betenkeligheter endelig kommet. En rapport som over ca. 8 sider ramser opp alle de forhold som ligger i begrepene forsvarlig økonomistyring og som forsøker å synliggjøre hva som er forventet av alle nivåer i organisasjonen underlagt fylkestinget. På litt i overkant av 1 side finner vi forsøket på analyser av hva som har skjedd.

En rapport som i analysedelen påpeker at teatersjefen gjorde feil, at teaterstyret gjorde feil, at fylkesrådet gjorde feil og faktisk implisitt at fylkestinget også gjorde feil. Men de feil som synliggjøres i rapporten i seg selv, er på langt nær noe grunnlag for å fordele skyld eller å utpeke hvem som skal stilles til ansvar etter min mening. Rapporten i seg selv er etter min mening i beste fall kun et arbeidsredskap for å forbedre rutiner og ingenting annet. Og rapporten i seg selv er langt under det jeg trenger for å kunne ta en kvalitativ begrunnet beslutning.

Men for Frps gruppeleder Endre Skjærvø er det annerledes. Fylkesråden for kultur (eller hele fylkesrådet for den del slik jeg forstår oppslagene i avisen) har etter hans mening ingen tillit lenger og kan ikke bli sittende. Eller fylkesråden trenger faktisk ikke møte heller på førstkommende fylkesting, om jeg forsto Trønderavisa riktig. Hvis Frp og Endre Skjærvø konkluderer slik med bakgrunn i denne nokså tynne rapporten, ja da lurer jeg på hvem som blir neste "offer". For om dette skal være normgivende, da sitter alle og enhver utrygt.

Og jeg sier det igjen, og igjen... Jeg tror ikke ett eneste sekund at dette er iscenesatt for å finne sannheter fra Frps side. Dette handler om å stille enkeltpersoner til ansvar for noe systemet, fra fylkestinget og ned til den enkelte ansatte på teateret, har bidratt til. På denne måten vil de forsøke å fremstå som kulturens forsvarer, selv om de i realiteten vil rasere kulturen gjennom sine økonomiske programformuleringer.

Men la nå Frp fortsette å late som de er et kulturparti. Vi som verdsetter kultur nok til å faktisk ville gi kulturen rammevilkår til å skape verdier, gjennomskuer dem tror jeg.

Og til Trønderavisa vil jeg vel egentlig bare si at for å kunne finne dekning for beskrivelsen "Knusende kritikk" i den fremlagte rapporten i seg selv, må man vel være ganske kreativ. Men dere kan jo lese rapporten selv og gjøre dere opp deres egen mening. God lesning.

Herberget

av Bertolt Brecht

Jeg hører at i New York
på hjørnet mellom 26. gate og Broadway
står det om vinteren hver kveld en mann
og skaffer de husløse som samler seg der
penger han samler inn, så de får plass på herberget.

Dette forandrer ikke verden.
Dette forandrer ikke forholdene mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.
Men noen menn får plass på herberget.
Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.
Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.

Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette!
Noen mennesker har nå plass på herberget.
Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt.
Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten.
Men dette forandrer ikke verden.
Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene.
Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.

Tid for hagen!

På torsdag smeltet den aller siste snøen på plena vår. Det er liksom en milepel det i årshjulet. Ja, jeg vet at det kan komme litt til utover våren og at Trøndelag ikke alltid forstår dette med at jeg vil ha sommer nå! :) Men nå er det borte, og da kan vi vel starte?

For det jeg har lyst til nå, er å stikke ut i hagen, begynne å rake litt, gi gresset og blomstene litt luft slik at de kan begynne å strekke seg litt. Men jeg jobber aldri i hagen på skjærtorsdag eller langfredag. Ikke fordi jeg er så veldig kristen (de av dere som leste forrige blogginnlegg skjønte jo sikkert det) men rett og slett fordi jeg respekterer de som er det.

For det å omgås andre må også bety det å ha respekt for deres meninger selv om jeg ikke er enige i dem. Slik er det jeg forsøker å innrette livet mitt i hvert fall. Så når jeg ser de samme menneskene flytte ut alt hageutstyret, motorsaga eller traktoren på 1. mai, ja da synes jeg bare litt synd på dem. Men jeg respekterer deres rett til å gjøre det likevel. Selv om jeg gjerne skulle ønske at de også hadde respektert en av de viktigste dagene i mitt årshjul.

Men nok om det. Nå skal jeg snart tusle ut i hagen jeg. Det er lørdag i påska, og det er utrolig mye å gjøre. Jeg skal i hvertfall luke i alle bedene i dag. Få bort gammelt gress og døde blader. Rosene skal få stå litt til i tilfelle mer frost, for som sagt i trøndelag vet man aldri. Og så skal jeg starte på plenen tror jeg. Om jeg orker.

For nå er våren her, og den skal også nytes. Ikke bare medføre jobbing!

Tro og tvil…

I morgen er det Langfredag. Dagen jeg alltid har trodd er en av de helligste dagene i den kristne troen. Dagen da Jesus døde på korset, og gjennom det tok menneskenes synder på sine skuldre. Det kan godt hende at noen detaljer er feil i min gamle barnetro, men de er likevel meningsfulle for meg.

For i voksen alder har jeg også kommet til at det jeg kalte barnetro, nok mest var påvirkningen fra de jeg selv så som forbilder. Ikke at noen gjorde dette med vond vilje, ikke forstå meg dit, men at man tidligere nok valgte troen som den letteste veien, ja det tror jeg. For er man omgitt med kun en tro, så er det letteste å velge nettopp denne. Men det trenger ikke nødvendigvis å være den eneste riktige for akkurat deg.

Men i dag er det min tur til å være forbilde. Jeg er jo far til to nydelige unger på 8 år som stiller mange av de spørsmålene jeg tidligere kanskje bare har erfart gjennom filmer på TV. De spørsmålene som gjør at du er nødt til å tenke og til å bruke litt tid på å svare. Og vet du, det er spørsmål jeg setter veldig stor pris på.

For mine barn skal faktisk få gjøre seg opp sin egen mening om tro og tvil. Mine barn skal få vite om Jesus, Gud, Buddah og Muhammed. Men de skal også få vite om Mahatma Ghandi, Karl Marx og Nelson Mandela. Rollemodeller og ledestjerner for utallige mennesker før dem og også forhåpentligvis for minst like mange i framtida. For det å være barn dreier seg også om å ta til seg inntrykk som er dannende og skapende.

For mine barn skal få velge selv. Skape seg selv. Gjennom mulighet til å forstå helheten og gjennom mulighet til å se alt i sammenheng. Ikke ut i fra kun en side, men som en helhet, mest mulig lik den verden de skal vokse opp i.

Klarer jeg dette skal jeg være svært fornøyd jeg. For det å la andre skape sin egen forståelse for virkeligheten, eller tro og tvil, det er sannelig helt fantastisk.

God feiring og en fredlig høytid til dere alle. Uansett om du tror eller om du tviler.

Kommunal alkoholservering

Stjørdalens Blad har i disse dager slått opp at Ordføreren åpnet kranene for alkoholservering på formannskapets økonomiseminar. En sak som er interessant i flere perspektiver. Selvsagt på grunn av holdninger til alkohol og servering i en kommune som også har et arbeidsgiveransvar og kan komme i konflikt med egne AKAN-retningslinjer. Men også fordi dette dreier seg om å ha evne og vilje til å stå for de vedtak man gjør.

Kommunestyret har vedtatt at det ikke skal serveres alkohol på kommunale arrangementer annet enn ved helt spesielle anledninger. Dette er en bra ting sett i et AKAN-lys. For det er vanskelig å kunne se at kommunen som arrangør av selskapeligheter skal forskjellsbehandle ansatte. Og med hånden på hjertet så virker det jo fullstendig urimelig at kommunen skal servere alkohol til en ansatt som har et kjent alkoholproblem.

En annen side av dette er jo det holdningsskapende perspektivet. For kommunen trenger ikke oppfordre folk til å drikke heller. Jeg tror at folk flest klarer å regulere dette selv, og jeg er ikke bekymret for at de aller fleste klarer dette fint på egen hånd. Men det vil likevel være urimelig at enkeltpersoner skal kunne føle press til å drikke, og da trenger ikke kommunen å være bidragsyter til det.

Ut over dette kan vi også diskutere det økonomiske perspektivet. Er det riktig at vi i en kommune som Stjørdal, som sliter økonomisk på mange områder, kan forsvare at det serveres alkohol på arbeidsseminarer? Jeg mener selvsagt det ikke er nødvendig selv om cl-prisen for mineralvann på serveringssteder ikke ligger veldig langt unna prisen på alkoholholdig drikke. Men likevel, i denne saken snakker vi om de som tjener aller mest i kommunen vår og som absolutt burde være i stand til å betale for egen drikke.

Men det mest alvorlige akkurat nå er vel holdningene til egne avtaler og vedtak. Nå ble ikke de etiske retningslinjene for Stjørdal kommune vedtatt i siste kommunestyremøte, men vi har retningslinjer vedtatt fra tidligere. Disse viser til noen av de samme formuleringene som det vi forvente kommer i nytt reglement. Blant annet står det at ”…alle forholder seg lojalt til vedtak som er truffet…” Nå kan det helt sikkert diskuteres om det er riktig å vedta at et arbeidsseminar er en ”Spesiell anledning” etter vedtaket om stopp i alkoholservering, men jeg forstår likevel Krfs Bjørn Hesselberg som kritiserer ordføreren skarpt for dette ”bruddet” på både avtaler og vedtak.

For dette handler også om det å respektere andres bidrag i den borgerlige fellesavtalen. Stjørdalens Blad har tidligere uttalt at forbudet mot alkoholservering var det eneste Krf fikk gjennomslag for i forhandlingene med B-gjengen. Jeg er ikke enig i dette selv og vet at Krf setter mye mer preg på politikken enn dette, men la nå Bladets argumentasjon stå seg i denne sammenheng. Hva har da Krf igjen å kjempe for? Hvilke venner har Bjørn Hesselberg å støtte seg til? For det handler også om å respektere Bjørn Hesselberg og Krf i denne saken.

Avslutningsvis skal ikke jeg moralisere veldig mye over fordelene og ulempene med alkoholservering på økonomiseminaret. Jeg var der selv, og nøt mitt glass med rødvin til en deilig reinssteik. Men jeg vil understreke at jeg ikke benyttet meg av de bongene som ble utlevert men kjøpte avec og spanderte noen drinker på mine venner med god samvittighet.

For egne penger.

PS. (070409 - 22.25)
Og ja, det er sikkert flisespikkeri, men så vidt jeg kan se så er vedtaket om stopp i alkoholservering vedtatt av Formannskapet, og ikke Kommunestyret som flere medier påpeker. Jeg har lett etter behandlingen av dette i kommunestyret, men saksinnsynet til Stjørdal kommune er absolutt ikke det beste, og det kan være svært vanskelig å huske i detalj alle saker man har vært med på å vedta når det er år siden vedtaket ble fattet.

Nye toner fra Adressa

Det er noe oppsiktsvekkende på gang når Adresseavisen fra lederplass skryter av SVs politikk i forhold til naturvern. Kanskje det er en holdningsendring på gang som gjør at selv de mest erkekonservative avisene nå ser at SVs hovedprofil i en årrekke er det eneste farbare veien?

Ikke vet jeg, men det er jammen gledelig at også Adresseavisen endelig ser at naturvern ikke bare lønner seg, men også er viktig for framtida.

Adresseavisens leder skriver:
Vi er glad for at regjeringen endelig har fått fremmet et nytt lovverk for å ta bedre vare på norsk natur. Den meget omfattende loven om bevaring av natur, landskap og biologisk mangfold fremstår som et viktig verktøy for å stanse utryddelsen av arter og særegen natur. Vi håper derfor at miljøvernminister Erik Solheim (SV) har rett når han mener loven er historisk, og åpner en ny epoke i norsk naturforvaltning.

Les gjerne resten av lederen også på adressa.no

Still going strong

Nettsidene til Stjørdal SV er på vei opp igjen. Foreløpig med oppdaterte nyhetssaker og akkurat nå med spesielt fokus på det jeg mener er århundredets (hittil) største heksejakt i Nord-Trøndelag.

En heksejakt mot en teatersjef (som helt sikkert ikke har vært helt på høyden alltid) ledet av Frp som i sitt egetpartiprogram (skal revideres våren 2009) skriver: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.”

Altså, ikke spesielt tillitsvekkende kanskje? Men det kan så være. Jeg har fått kritikk fra både indre og ytre krefter i denne saken, men jeg står for det jeg har sagt. Men for å illustrere hva jeg mener så forsøker jeg nå å samle alle lenkene til de ulike nettutgavene av artikler skrevet om saken. For noen av kjennetegnene på en heksejakt er etter min mening forhåndsdømmingen og det at ikke alle får vite alt.

Så om du har noen innspill til lenker jeg har oversett, så send meg en melding.

(Det er forøvrig mange flere artikler som ikke finnes i nettutgaver, men disse håper jeg dere har fått med dere.)

Her er lenke direkte til saken på Stjørdal SVs nettsider.

SVs kjære Finn Gustavsen sa en gang noe sånt som at:

- En politiker er et menneske som er så tykkhudet at han kan gå oppreist uten å ha ryggrad.

En morsom aktualisering synes jeg, men dessverre så foretrekker jeg å ha ryggrad jeg, i motsetning til mange andre.

Lyden av lørdag

Lovte egentlig Anne at jeg ikke skulle blogge i kveld, men dette er litt avhengighetsskapende. :) Derfor tenkte jeg at jeg skulle promotere kveldens arrangement på Skatval Samfunnshus i stedet for å være så førbainna seriøs! :)

Det gode gamle 80-tallet skal behørig æres, og kjenner du det rykker i foten når du hører musikken, så kom da vel. Skatval samfunnshus er adressen, og kvelden varer leeenge.

Og det er dette jeg kjenner som lyden av lørdag forresten. Coverversjoner av den musikken jeg vokste opp med.

Mindre til de som trenger mest

Sitter på økonomiseminar med formannskapet på Vektarstua i Tydal. En interessant seanse med gode innlegg fra mange dyktige ansatte i kommunen. Kjell Fosse har en sterk regi, og legger opp en del føringer for framtida i Stjørdal. Virkelig noe å delta i for alle og enhver.

Men så kommer det til hva vi skal styre over. Hva vi skal delta i. For skal vi utøve politikk, så må vi være klar over hva situasjonen er. Hva er virkeligheten? Hva er det som skal til for å gå i riktig retning? For dette dreier seg om rammer og hvilket tilbud vi skal ha i framtida.

I dag er det kommet for dagen at Rådmannen ikke kommer til å legge frem sak om ressursfordeling i Stjørdalsskolen for 2009. Grunn? Jo, det er ikke penger å fordele til de tiltakene vi ønsker oss. Dette er den virkeligheten som rådmannen inviterer oss inn i.

I grellt lys til det ordføreren sier. For i følge han har vi en god skole i Stjørdal. Og i følge komitelederen. Vi har aldri brukt så mye på skole i Stjørdal, sier de begge. Men rådmannen sier i dag dette: For at det skal være mulig å dele enkelte timer i mindre grupper eller gi styrking til de som trenger litt mer for å komme på samme nivå, for å få til dette....

Da må vi kutte 20% i ressursen til de som har individuelle vedtak.

Vi skal altså kutte til de som trenger ekstra ressurser for å kunne få et kvalitativt godt tilbud som kan gi dem det de trenger for, så langt det er mulig, at de skal kunne være deltakere i det samfunnet vi andre, med mindre behov for tilpassninger, ser på som naturlig og uproblematisk.

Dette foreslo også rådmannen i 2008, og den gangen reiste folket i Stjørdal seg og sa tydelig NEI! Så tydelig at posisjonen snudde og ikke turde å gjennomføre det de hadde lyst til. I2009 håper jeg folk i Stjørdal kjenner sin besøkelsestid og gjør det samme. Men dette er ikke et angrep på Kjell Fosse og hans stab. Nei, de gjør så godt de kan. Dette er et angrep på de politikerne som ikke klarer å ta inn over seg det dere der ute opplever hver dag. Den virkeligheten som ikke kun lar seg beskrive med tall på et papir. Den virkeligheten som dreier seg om mennesker og livskvalitet.

Jeg har tatt opp dette med kutt i individuelle vedtak med politisk ledelse i Kunnskapsdepartementet før, og kommer til å gjøre det igjen. Jeg kan ikke finne meg i at en svak gruppe skal finansiere tilbudet til en annen svak gruppe. Eller jeg skal ikke kalle gruppene svake, for de er faktisk en ressurs om vi vil det. Men da må vi jammen meg la dem få sjansen også. Ikke saldere framtida deres på denne måten.

For jeg som politiker vil være med på å synliggjøre virkeligheten og hvordan vi kan styrke tilbudet. Posisjonen i Stjørdal jobber i dag ut i fra teorien at dersom vi overser virkeligheten og later som ingenting, så kan de fortsette å kjøre på med sin såkalte politikk.

Men dette er det folket i Stjørdal som skal avgjøre. Dine politikere stemmer kanskje ikke slik du vil, men da må du si i fra. Eller finne deg en annen politiker som ikke er redd for å kalle en spade en spade.

For folkens, hvis det er så bra i Stjørdalsskolen som ordføreren sier og vi aldri har brukt mer penger på skole, hvorfor skal vi kutte 20 % til de som da trenger det aller mest?