Landsmøtet 2009, Dag -1, Brev 1

I dag er det dagen før starten. I delegasjonen fra NTSV har vi jobbet hardt også i forkant av dette landsmøtet. Flere uttalelser er skrevet, og vi har hatt en lang prosess med tanke på å forbedre det arbeidsprogrammet vi skal gå til valg på for de neste fire årene. Det er virkelig moro å få lov til å være på noe slikt.

Av spesielle saker vi har jobbet med i forhold til uttalelser (eller fråsegner som noen forstår bedre) kan vi kort ramse opp følgende:

- Lovfesting av kommunale foreldreutvalg.
- Arbeid til alle.
- Ta vare på distriktene, framtidas skattkammer.
- Gjeninnfør praktiske valgfag i grunnskolen.
- Motstand mot sosial dumping
- Bevar de offentlige pensjonene
- Vi treng landbruket
- Nei til 4 nye år med EØS
- Uførepensjon

Alle disse sakene skal jeg forsøke å presentere kort og også forsøke å gi noen tilbakemeldinger på hvordan det går med dem i behandlingen.

Selv har jeg spesielt engasjert med i uttalelsene om lovfesting av kommunale foreldreutvalg og uttalelsen om arbeid til alle. Disse uttalelsene har jeg også lagt ut her i bloggen min som egne innlegg om dere vil lese (rull litt lenger ned på siden eller bruk snarveien til innleggene på høyresiden). Det betyr selvfølgelig ikke at jeg ikke er engasjert i resten også, men det er nødvendig å begrense engasjementet litt i slike forsamlinger.

En av de sakene jeg vil si bittelitt om nå, er en diskusjon vi har hatt i delegasjonen i forhold til landbruk. Det er mange punkter i arbeidsprogrammet hvor SV’ere samler seg. Men det finnes også punkter hvor vi har diskusjoner. Avgift på omregulering av dyrka jord var ett av disse punktene.

Jeg mener at det er på tide at vi tar andre virkemidler i bruk enn de tradisjonelle som ikke virker godt nok. Det omreguleres dyrkajord som aldri før i Norge, og den politiske viljen følger ikke alltid de virkemidlene vi har i bruk. Derfor er jeg, og svært mange andre i SV, innstilt på å ta bort de økonomiske incitamentene til å omregulere dyrkajord. Jeg vil ikke at det skal lønne seg å legge asfalt jeg. Jeg vil at det skal lønne seg å drive jorda og produsere mat.

Dette vil helt klart gjøre at noen omreguleringsivrige bønder vil føle at verdien på eiendommen deres blir redusert, men det kan jeg leve godt med. Det viktige er at ingen avgift pålegges de som driver jorda, men om bonden ønsker å legge asfalt eller bygge hus på kornåkeren, så vil brorparten av fortjenesten forsvinne.

På denne måten vil vi ikke endre de politiske feilprioriteringene i noen kommuner, men vi vil gjøre det mye mindre interessant å søke om dispensasjon. For det er bonden selv som søker i de aller fleste tilfeller. Men er det ikke økonomisk gevinst i det, så blir det færre søknader tror jeg. Og med færre søknader blir langt mer areal bevart slik det bør være.

For det viktigste er at vi bevarer og gjerne utvider det arealet vi forvalter i det som kan bli framtidas skattkammer.