Om Sørheimutvalgets innstilling - Tilsvar til Ivar Vigdenes

Nord-Trøndelag er et vinnerfylke!
Etter Sørheimutvalgets innstilling er Nord-Trøndelag et av få vinnerfylker i forhold til inntekstssystemet. Vinnere i den forstand at vi tjener på en omlegging slik utvalget foreslår, i forhold til alle fylker som faktisk direkte taper på det. Slik innstillingen er nå så favoriseres fylker uten store byer. Dette er til det beste for Nord-Trøndelag, og dersom Nord-Trøndelag nå skal sikre mer av "kaka", så må andre fylker tape mer på det. En risiko er da at vi får et tilsvarende opprør fra folkerike fylker med store byer, og jeg frykter at slike opprør vil synes enda bedre i sentrale strøk. Og vi må fortsatt huske at tidligere innstillinger, fra blant annet Borgeutvalget, ga Stjørdal en betydelig dårligere uttelling noe som vi for enhver pris må sikre oss at ikke blir ny politikk i Norge.

Må ha andre ordninger i tillegg
Senterpartiets Ivar Vigdenes vil nå ha et samlet politisk miljø i Stjørdal til å gå inn for å styrke fordelingsprofilen i favør av kommunen vår, blant andre. Intensjonene i Vigdenes sine utspill er jeg forsåvidt enige i. Men det å maksimere egen kommunes fortjeneste er ikke alltid det beste hverken i et lokalt eller i et regionalt perspektiv og kan medføre at vi risikerer å miste den fordelen vi allerede har i innstillingen. Som aktiv på fylkesnivået er jeg også opptatt av å sikre helheten i regionen. I Nord-Trøndelag er det mange kommuner som taper tildels mye og noen som vinner litt, andre vinner litt mer. Jeg mener at vi må finne en ordning som gir alle en riktig uttelling slik at de ulike momentene i inntekssystemet godtgjør de ulike utfordringene på kommune og fylkesnivå best mulig.

Men ikke alle utfordringer kan sikres eller kompenseres gjennom omfattende endringer av innteksstystemet. SV ønsker å være tydelige på at Stjørdal skal komme ut av endringen av inntektssystemet i pluss og at vi skal etablere ordninger på siden av dette med direkte overføringer som vil kompensere for mye av de problemene vi ser i kommuneøkonomien vår.

Derfor mener Stjørdal SV at tiden er inne for å jobbe enda mer aktivt opp i mot regjeringen. Dette har jeg gjort i alle de etterhvert mange ulike sammenhengene jeg har truffet Finansminister Kristin Halvorsen, Statssekretær Roger Sandum, Finanspolitisk talperson Heikki Holmås og mange andre i partiledelsen. På denne måten får vi vist frem de utfordringene vi står ovenfor i Stjørdal, og jeg følger alltid opp med å komme med mulige forslag til endringer og styrkinger. Også gjennom fylkesstyrets arbeid og gjennom landsstyret i SV blir slike tanker kanalisert.

Gisselpolitikk
Det at Senterpartiet forsøker å gjøre de andre partiene i Stjørdal til gisler ved å hevde at dersom vi ikke går for Sps uttalelse, så er vi i mot en styrking av kommuneøkonomien, faller på sin egen urimelighet og er et eksempel på at det ikke alltid er nok erfaring i Sp med slike prosesser. Ivar Vigdenes har potensiale til å bli en dyktig politiker, men å drive utpressing av andre partier er selvfølgelig ikke den veien man skal gå. Ivar Vigdenes og Senterpartiet har mye å lære her, og vil nok etterhvert forstå at Stjørdal SV har direkte linjer inn i regjeringsapparatet og stortinget som vi selvfølgelig kontinuerlig benytter. Stjørdal SV har jobbet med denne saken i lang tid nå, og jeg har hatt samtaler med Kristin Halvorsen, senest i høst, om akkurat økonomien i Stjørdal, spesielt med tanke på finansiering av skolebygg som er en av våre største utfordringer de neste fire årene. Derfor vil SV si tydelig at vi aktivt jobber opp i mot regjeringen og Stortinget i denne saken og vil fortsette med dette. Dette arbeidet løftes nå enda høyere på dagsordenen ut over våren, helt til Stortinget behandler saken om inntekssystemet.

SV vil ikke gå inn for å risikere å miste den fordelen vi allerede har etter Sørheimutvalgets innstilling. Vi jobber fortsatt for å forsterke enkelte ordninger slik at de i større grad favoriserer Stjørdal, men ser at det kanskje også må gjøres via andre overføringer enn selve inntektssystemet. Låneordning for skolebygg er en slik ordning som kan gjøres permanent og evt. utvides til en ordning som i barnehagesektoren hvor staten fullfinansierer nye plasser slik at kommunene skal slippe å binde opp store mengder kapital for å sikre alle en skolepult.

SV står for en god sosialistisk politikk
SV kommer derfor ikke til å stille seg bak uttalelsen til Senterpartiet, og vil heller oppfordre alle partier til å jobbe via egne organisasjoner for å forsterke tendensen i utvalgets rapport.

Senterpartiet har stor oppslutning i Stjørdal i forhold til SV, men vi må minne om at Sp er et lite parti nasjonalt og derfor kanskje vil ha større problemer med å få gjennomslag. Derfor har jeg forståelse for Ivar Vigdenes sitt utspill, men SV vil ikke drive politikk på denne måten, med pressuttalelser (eller landsomfattende aksjon som Ivar Vigdenes selv kaller det) for å sette partiene i regjering i en vanskelig situasjon. Som det nest største partiet i regjeringen erkjenner vi at styrkeforholdene tilsier at Ap sitter med mye av løsningen. Men SV får svært mye uttelling for god sosialistisk politikk hvor en distriktsvennlig oppmerksomhet er veldig viktig.

Rakner luftslottet?
Helt til slutt er det fristende å si at jeg forstår at Senterpartiet og Ivar Vigdenes nå begynner å bli desperate. Senterpartiet i Stjørdal hadde satset alt på Sørheimutvalget og skulle finansiere hele luftslottet sitt med friske penger fra dette utvalget. For oss andre som var litt mere nøkterne i forhold til forventningene til utvalget, kom ikke forslaget som en direkte overraskelse. Jeg antok at de dramatiske endringene ville utebli, og at det i stedefor ville bli en justering av kursen. Derfor tok vi faktisk inn over oss dette i valget også, noe som nok skulle vise seg å straffe seg. Men det koster tydeligvis å være ærlig!

For Senterpartiet blir utfordringen i de neste fire årene å forsvare en så til de grader forverret kommuneøkonomi med alle de fagre løftene de borgerlige ga. Jeg for min del kommer til å fortsette arbeidet for en bedre kommune, men den samarbeidsinvitasjonen Senterpartiet har gitt SV så langt etter valget har ikke akkurat vært udelt positiv. Dette vil selvfølgelig også prege situasjonen framover både lokalt og i situasjoner hvor vi har felles agenda nasjonalt.

Nå starter kuttene!

SV er veldig skuffet over det rådmannen nå ser seg nødt til å foreskrive av medisin for å kurere kommunen for det Senterpartiet står i spissen for. En kur som vil føre til reduserte tjenester på de aller fleste områder. Det er en utopi å tro at det er mulig å skjerme brukerne, slik ordføreren hevder. Det virker nesten som om han tror det er valgkamp ennå. Nå er det på tide å kalle en spade for en spade og si at dette kommer til å merkes hos de aller fleste. Vi skal bare være glade om ikke kommunen nå blir satt under oppsyn fra andre myndigheter som Fylkesmannen i forhold til voksentetthet og om ikke de pårørende til eldre eller de eldre selv starter ett opprør. Kanskje et eldreopprør hadde vært på sin plass igjen? Norge står i hvertfall foran enorme utfordringer med stadig flere eldre, og da er det ikke riktig å redusere tilbudet. Da skal det styrkes!

Nei til eiendomsskatt, ja til skatt på barndom?
Jeg mener at vi nå ser resultatet av den politikken folk flest i Stjørdal ble lurt til å tro på i valget. At vi skulle spares for den virkelige "stygge ulven"; eiendomsskatten. I stedefor øker nå Senterpartiet egenandelene mer enn det som barnefamiliene ville ha måttet betale i skatt. Slik skal en enda mindre gruppe enn eiendomsbesitterne finansiere alle gode tiltak.

Og tro meg, vi har ikke sett det siste kuttforslaget ennå. Ikke for å gi noen "gode" ideer, men snart fjernes sikkert søskenmoderasjonen i SFO. Det forsøkte de borgerlige også for noen år siden, men da vant SV. Og trygghetsalarmer? Nå kommer tryggheten snart til å koste hver og en som har behov for det ganske mye. Trygghet skal være gratis det, og livskvaliteten, og barndommen. Ikke noe av dette burde koste noe.

Er det så viktig med profesjonelle politikere?
Det er også kanskje merkelig med ansettelse av politiske sekretærer hvor to av de aktuelle, så vidt jeg vet, allerede er frikjøpt eller er disponibel for politikk på heltid allerede. En heltidspolitiker en pensjonist? Å forklare at tilleggslønn til to som allerede har til smør på brødet er viktigere enn kommunalt ansatte som driver med tjenesteproduksjon direkte mot folk flest! Jeg er ikke overrasket over at Frp mener dette, med tanke på at de så til de grader uttrykte mistillit til kommunalt ansatte i valgkampen.

Mange færre i skolen
Men nå skal det altså kuttes. Lærerstillingene som skal bort kan normalt ikke kuttes før etter skoleåret. Vi har vel liten ordinær avgang midt i et skoleår, og da er det kanskje behov for å kutte 14 stillinger med halvårsvirkning høsten 2008 for å få til det samme.

Forklar det til de barna som sliter på grunn av at de ikke blir tilstrekkelig sett i dag og som på sikt kan komme opp i en situasjon med vansker i skolegangen, noe ingen unner dem. Forklar det til lærerne som allerede i dag er utslitt fordi de føler at de kanskje ikke strekker til. Forklar det til de foreldrene som føler de ikke blir hørt.

Men svaret på det har sikkert Håkon Alstadheim som lovte ut flere nye stillinger i skolen i løpet av perioden. Jeg ser ikke noen forslag hverken til dette i år eller i økonomiplanen som b-gjengen trompet gjennom. Men å spise kake for å feire kulturhus, det er det rom til. Sånn går det når man ikke har "magamål"

Brukerne rammes hardest
Og KAT, dagsenteret for demente eller aktivitetstilbudet for eldre kan da vel umulig være brukerrelaterte aktiviteter Johan Arnt? Det er et spørsmål jeg har lyst til å få svar på. For vi skulle jo ikke kutte i tjenester som berørte brukerne, eller?

Og hvor er Ola Morten Teigen nå, når han for ikke lenge siden lovte at omsorg skal skjermes, noe Jorunn Lundemo egentlig også gjentok i kommunestyret! Er dette å skjerme omsorg? Da skulle jeg gjerne visst hva det var snakk om hvis Teigen en gang går inn for å kutte. Kanskje det var omsorg til egne partifeller han mente? I hvertfall ser det slik ut i forhold til rundkjøringer og eiendomsoverdragelser i kommunen

Er bolyst for alltid?
Og IKKE for å svartmale, men for å spørre: Er det slik vi skal skape livsglede og bolyst? Er dette riktig medisin for en kommune som vi alle vil skal bli den best mulige? Jeg tror ikke det, men håper selvfølgelig jeg tar feil. Folk flest vil nok merke seg det som skjer nå både i det kommende valget og i det om fire år. Hvis ikke skal vi sørge for å minne dem på det!

Vi gir oss aldri!
SV skal love å ta det signalet våre tidligere velgere ga oss. Men vi skal også sørge for at de som fortsatt tror på mulighetene for en bedre kommune og som stemte på oss også i 2007, fortsatt får et talerør inn i politikken. At SV fortsatt skal være partiet som står for en mer markant annerledes og varmere politikk hvor fellesskapet betyr mer enn i dagens samfunn.

Friskt pust i Stjørdal?

Det var løftet Miljøpartiet de Grønne ga velgerne i 2007. Et løfte som førte til at de fikk en oppslutning som ga dem en representant i kommunestyret. Partiet skulle bryte med de tradisjonelle blokkene for å skape vitalitet i lokalpolitikken. Politikken var da, etter deres egen mening, blitt så sementert i blokker at det ikke var tilstrekkelig mulighet til å tenke på hva som var best for innbyggerne i kommunen vår.

Valgteknisk smarbeid?
Jeg må innrømme at jeg ble overrasket da Miljøpartiet de Grønne inngikk avtale med Fremskrittspartiet og Senterpartiet om valgsamarbeid. Dette for å få posisjoner de ellers ikke ville fått. Overrasket, men ikke uventet. Slikt valgteknisk samarbeid er en uheldig del av spillet, men nødvendig for små partier som ikke kan sikre representasjon ut i fra egen oppslutning. Avtalen Miljøpartiet de Grønne inngikk var jo også overraskende enkel. Ved å stemme på Frp og Sp i formannskapet, skulle Miljøpartiet de Grønne få en representant i komiteen for kultur, næring og miljø.

Dikteres av Frp
Overraskelsen ble litt større når jeg registrerte at Arne Moe, som Miljøpartiet de Grønnes representant, stemte med Frp i alle konstitueringer i kommunestyret. Det vil si at de ga Frp sin stemme også når de ikke var forpliktet til det. Til alt overmål mottok Arne Moe faktisk instruksjoner om hvilke valglister som skulle brukes gjennom hele seansen fra Svein Jørgensen, gruppeleder for Frp. Det enkle valgtekniske samarbeidet hadde kanskje blitt noe mer?

Ny kurs i politikken?
I går avholdt Stjørdal kommune sitt første ordinære kommunestyremøte med andre saker enn valg på dagsodenen. De aller fleste sakene er viktige, men noen er kanskje større og viktigere enn andre. Om det er meningene delte. Nå skulle vi kanskje få se at Miljøpartiet de Grønne endelig kom på banen med sitt friske pust og nytenking.

Stemmer mot utsettelse
Hakesleppet ble større når Miljøpartiet de Grønnes representant Arne Moe stemte sammen med de borgerlige mot SVs forslag om å utsette reguleringsssak på Åstjønna inntil vi systematisk har registrert forekomster av den rødlistede fuglen Horndykker. En fugl som har kommunens største populasjon akkurat der, og hvor risikoen for tilbakegang da også vil være størst. Dette kunne altså ikke MILJØpartiet de Grønne gå med på. Kunnskap og vern om en utrydningstruet fugl! Forstå det den som kan.

Stemmer mot registrering
Senere i denne saken fremmet SV et forslag om at Rådmannen skulle pålegges å registrere truede fuglearter i området. Dette hadde nemlig rådmannen avvist i sitt saksfremlegg uten å kommentere det nærmere. En åpenbar mangel etter SVs mening, da vi ikke har rett til å fatte vedtak som berører truede dyrearter uten tilstrekkelig kunnskap. Kanskje er det ikke forbudt ved lov, men moralsk er det i hvertfall forkastelig.

Vi var kanskje etterhvert ikke særlig overrasket over at Miljøpartiet de Grønne også i dette forslaget stemte i mot SV, og for en potensiell rasering av den siste større populasjonen av denne fuglen i Stjørdal. Dette sammen med Senterpartiet som i sitt eget miljøprogram sier:
"... skal vi lykkes i dette er det imidlertid viktig at vi i kommunene viser at vi ønsker og evner å ta vare på det biologiske mangfoldet..." Det er langt fra ord til handling!

Stemmer for rasering av strandsonen
I dag innholdt sakslisten en liten sak til hvor Miljøpartiet de Grønne og SV i hvert fall burde ha felles agenda. Finansieringen av ny E6 med de konsekvenser dette har for miljø og landbruk. SV har hele tiden stått rakrygget i dette spørsmålet, og er fortsatt sterkt i mot en rasering av strandsonen i Halsøen, slik det vedtatte forslaget innebærer. Arne Moe og Miljøpartiet de Grønne hevder jo at de er vokst seg store nettopp ut i fra strandsonespørsmålet.

At det i området i tillegg er rødlistede arter burde jo avgjøre saken. Er det noen som tør gjette hva som skjer? Etter at SV har avgitt forklaring til hvorfor SV stemmer i mot finansieringen av en vei vi mener er et miljøovergrep, stemmer Miljøpartiet de Grønne for en utbygging og finansiering, sammen med Høyre og Fremskrittspartiet.

Arne Moes strandsone strekker seg tydeligvis ikke lenger enn til badestrendene i Storvika hvor han trives så godt, i følge kandidatpresentasjonen i Stjørdalens Blad tidlig i valgkampen.

Sviktet på alle punkter
Som dere forstår så er frustrasjonen min stor. Mange av stemmene til Miljøpartiet de Grønne kom nok fra SV'ere som trodde at det var mulig å skape en ny kurs i Stjørdal. Jeg vet at SV alltid har representert denne politiske forskjellen og en ny kurs, og at man ikke trenger flere partier i kommunen for å få gjennomslag.

Jeg tror ikke at det var til Frp velgerne til Miljøpartiet de Grønne ville at stemmene skulle gå. Jeg tror heller ikke at velgerne til Miljøpartiet de Grønne på noen som helst måte kunne forestille seg at partiet deres faktisk ville stemme mot miljøet og bevaring av dette og for en ytterligere rasering av naturmiljøet og det biologiske mangfoldet.

Hva mener du?
Nå ser i hvertfall jeg at det friske pustet i Stjørdal har blitt til "dårlig ånde", og at dette nok gir en politisk bakrus til de som trodde på løftene Miljøpartiet de Grønne ga i valgkampen. Men spørsmålet er ikke hva jeg og SV synes. Spørsmålet er hva innbyggerne i Stjørdal synes om et slikt "frisk pust" i politikken.

Privatisering - et onde eller sparte penger?

Debatten i Stjørdal om privatisering kommer i de neste årene til å øke kraftig. Årsakene til dette er mange, men den viktigste er at de borgerlige partiene nå øyner en sjanse til å endre det kommunale tilbudet når de har stort nok flertall til å håndtere utbrytere i egne rekker.

Men spørsmålet om privatisering og gevinstene av dette gjenstår. Jeg har alltid vært av den oppfatning at det ikke blir mer velferd eller bedre tjenester av å privatisere. Privat drift av velferdstjenester vil alltid generere ønske om profitt for eierne. Slik er markedskreftene innrettet, og det er ingen grunn til å tro at private eiere vil ha veldedige tanker heller i framtida.

Da blir spørsmålet eller problemstillingen følgende: Hvis man tar 100 kroner. Disse skal skytes inn i omsorg hvor en aktør skal gå i null og en aktør skal gå med fortjeneste. Hvilken variant vil da generere mest omsorg? Den med null som mål eller den med profitt for en eier som mål? Eller hvor mye av de 100 kronene er det som vil treffe brukeren og medføre økt velferd?

Jeg er av den oppfatning at noen er nødt til å betale prisen for profitten. Enten brukeren, de ansatte eller den som eier lokalene. Alternativet er å redusere kvaliteten på omsorgen, og det skal jo aldri skje i føle forkjemperne for økt privatisering. Derfor vil det med privatisering alltid genereres tapere, eller noen som ikke får like mye igjen som med offentlig omsorg.

Noen hevder at det er innen administrasjonen profitten skapes, men om man forlanger mer effektivitet der, vil jo dette generere behov for dyktigere administratorer som igjen nok på sikt vil kreve mer lønn for strevet. Hvem skal da betale denne lønnen? Brukerne, de ansatte eller huseieren?

I et system tilpasset markedskreftene er det alltid noen som taper og noen som vinner. I privat omsorg er eierne vinnerne, taperne derimot er det få som ofrer en tanke.