Hvorfor?

Hvorfor er det slik at vi setter døra på gløtt
For at du helst skal tro den er stengt?

Hvorfor er det slik at vi roper etter hjelp
Men vil ikke ha deg?

Hvorfor er det slik at dine ufattelige lidelser
Betyr så mye mindre enn vår selvgodhet?

Hvorfor er det slik at du skal bli forfulgt
For at vi skal ha rett til å ikke ta hensyn?

Hvorfor er det slik at et barn
Ikke skal behandles som det hvis fargen er feil?

Hvorfor er det slik at vi i verdens rikeste land
Har så lite hjerterom?

Hvorfor?

Rødt, grønt, blått eller brunt?

I de siste tre årene har vi hatt en historisk ny politisk regjeringskonstellasjon i Norge. Noen vil hevde at denne ikke har lyktes med de viktigste sakene mens andre hevder med styrke at løftene er overoppfylt. Meningene om dette er mange, men en ting er felles for alle som ytrer seg, de vil alle at Norge skal bli et enda bedre sted å leve. Uenigheten oppstår stort sett bare omkring spørsmålet om hvordan man best oppnår dette målet.

Fra mitt ståsted er det også mangler med det rød-grønne prosjektet som gjør at jeg er utålmodig etter å komme videre. Det er ikke lett å ivareta alle når regjeringen skal bestå av flere ulike politiske retninger. Det har meningsytringer i avisene i den siste tiden også avdekket. Manglende satsing på fattigdomsproblemet, en stilltiende aksept av et mye mer brutalt arbeidsliv, en manglende forståelse for de ufattelige lidelser mennesker i andre land opplever, en overraskende og hurtig forverring av klimasituasjonen og et utdanningssystem som reproduserer sosiale forskjeller. Utfordringer som jeg gjerne skulle sett løst en for en og ikke minst raskt.

Slik samfunnet har utviklet seg har nok utålmodigheten blitt vår verste fiende. Vi har det så travelt med å gape over alt, at vi ikke lykkes helhjertet med det vi gjør. Og når vi blir for utålmodige, så famler vi etter alternativer, noen som kan redde oss! Slik tror jeg den politiske velgervandringen også påvirkes. Gjennom utålmodighet ser vi oss om etter politiske alternativer, og glemmer at det kanskje er gjennom mer sosial rettferdighet og gjennom flere fellesskapsløsninger at vi finner de fleste svarene for folk flest.

For det er ikke slik at Fremskrittspartipolitikk er det som løser problemene til folk flest. Tvert om vil jeg hevde at Framskrittspartipolitikk er som å pisse i buksa. Det blir godt og varmt en liten stund når du betaler litt mindre for bensinen din eller har råd til å røyke 10 sigaretter ekstra om dagen, men så blir det mye kaldere igjen når forurensningen truer økosystemene våre og du må betale mange tusen i egenandeler for å komme på et kvalitativt godt sykehus.

Da blir det kaldere enn det var i utgangspunktet også. Velger man Fremskrittspartiet, velger man en gradvis (eller plutselig) nedbygging av velferdsgodene hvor vi blir redusert til velferdsshoppere som kun har innflytelse gjennom størrelsen på lommeboka eller gjennom å dokumentere at vi er økonomisk lønnsomme. For å få et varmere samfunn som kan bestå over tid hvor vi kollektivt tar vare på hverandre og sikrer at velferdsgodene vi har bygd opp består, trenger vi ikke mindre SV-politikk. Vi trenger mer!

Med mer SV-politikk vil din stemme bli hørt og du vil være sikret den hjelpen du trenger når du trenger den og uten risiko for at tilbudet er forbeholdt andre og ”bedre” mennesker. For SV er alle mennesker like mye verdt og fortjener det beste vi kan tilby i verdens rikeste land.

Men jeg er også utålmodig… som deg!

Før og etter kristus!

Det var med en viss porsjon overraskelse jeg leste nyheten om at et forlag hadde bestemt å endre tidsregningen vi har i dag. Ikke at vi skulle bruke andre årstall, men at begrepene før kristus og etter kristus skulle erstattes av etter vanlig tidsregning.

Jeg skal innrømme at jeg er tilhenger av det nye religionsfaget som mer enn noengang før er nøytral i forhold til dominerende religioner. Jeg er også tilhenger av at alle skoleelever får en solid porsjon kristendom servert i dette faget, det er tross alt denne religionen vi har bygd mange av våre viktigste samfunnsverdier på. Verdier som vi alle holder kjære uansett hvilken religion vi bekjenner oss til.

Slik sett vitner det om historieløshet når man endrer tidsregningen slik som i denne saken. Jeg antar at dette er et forsøk på å være politisk korrekt, men jeg mener at forlaget her har bommet stygt. Det har aldri vært noens intensjoner at dette skulle bli konsekvensen, at man skulle starte en utvisking av alt som bærer religiøse hentydninger i seg.

I denne saken kan ikke departementet og regjeringen overstyre forlagene, men det er fullt mulig å henstille om at dette endres i neste opplag. La ikke misforstått politisk korrekthet bli til historieløshet i kunnskapsnasjonen Norge.

Narrespillet om kraftprisen

Alle som bor i Midt-Norge vet jo at det er stor forskjell på kraftprisene vi som forbrukere må betale her i forhold til andre steder i landet. Av og til kan det være greit bare å konstatere at det er slik og betale regninga, men av og til er det også riktig å stoppe opp for å stille noen kritiske spørsmål. Når det gjelder kraftprisen så tiden overmoden for å belyse temaet litt mer.

Direktør i NTE, Torbjørn Skjerve, gikk ut i Trønderavisa for en god stund tilbake og erklærte at årsaken til de høye kraftprisene var markedskreftene og liberaliseringen av lovverket. Jeg tror NTE-direktøren har mye rett i dette. Men hva er markedskreftene i dette spillet om strømprisen og kundene? Hva er i realiteten markedet? Og er dette markedet noe vi er tjent med å ha i den situasjonen vi er i?

I Norge er de store landsdekkende kraftleverandørene er tilsluttet kraftbørsen Nordpool som formidler kraftsalg i hele Norden. Nordpool eies av det norske Statnett og Svenska Kraftnät. Disse to aktørene eier altså børsen hvor kraften skal omsettes. Men omsettes det egentlig kraft der? Slik dette foregår så leverer produsenten (for eksempel NTE) kraft til Nordpool og får betalt en gitt pris for dette. Den samme kraften kjøper de tilbake for den til enhver tid gjeldende markedspris. Så legger NTE på noen ører før de selger strøm til kjøleskapet ditt.

Men strømmen i stikkontakten har aldri forlatt landet den. Den har faktisk i liten grad forlatt fylket! Strømmen du kjøper er fortsatt normalt den som blir produsert på det lokale kraftverket. Strømmen vandrer i kabler dit det er behov for den, dit det er underskudd på kraft i systemet. Elektrisitet tar alltid den letteste veien dit den forbrukes. Vi dytter altså ikke all kraften over til børsen hvor den veies og selges videre til forbrukeren.

For å illustrere dette kan vi se på trikkene i Østerrike som reklamerer med at de går på grønn kraft fra Nord-Trøndelag. I realiteten er disse egentlig bare med på et narrespill om kraftsalg som bygger på juks og fanteri. De går fortsatt på den strømmen som er produsert i kullkraftverk og atomkraftverk sør i Europa, men eieren har ”kjøpt” strøm på den nordiske kraftbørsen og reelt sett kun betalt en overpris for å kunne profilere seg som grønn forbruker.

Men så er vi tilbake til hele prinsippet med markedet hvor denne strømmen omsettes. Og da kommer min påstand inn. Om vi hadde avviklet kraftbørsen Nordpool så kunne hver enkelt produsent kunne solgt kraft dit det var behov. De kunne også ha solgt kraft til den prisen forbrukerne ville betale. I det private er jo som kjent prissamarbeid ikke lovlig da det medfører feilkilder i konkurransesystemet. Men er ikke dette nettopp å organisere prissamarbeidet på en lovlig måte?

Jeg hevder at det vi opplever i Nordpool er en form for monopol hvor prisen fastsettes til dels kunstig uten å relatere seg til verken et reelt marked eller til normale markedskrefter. En monopolsituasjon er markedskreftenes fiende da prisene da ikke vil følge tilbud og etterspørsel. Hvis vi da i tillegg avvikler politisk styring slik vi har gjort i flere ledd av kraftmarkedet de siste årene, så mister vi all kontroll med en av de viktigste delene av nasjonens infrastruktur.

Hvis du går inn på Nordpools hjemmesider på nett, kan du følge vandringen av kraft i hele Norden. Der kan du også overvåke prisen som fastsettes på børsen og se hvordan det nordiske kraftmarkedet fungerer eller rettere sagt hvordan det ikke fungerer. Tar du som forbruker en titt på nettsidene vil du også se at bildet av kraftkrisen i Midt-Norge ikke er så stort som vi skulle tro. Kraft strømmer faktisk i skrivende stund ut av Midt-Norge til Sør-Norge. Og det selv om prisene på kraft i Sør-Norge og Midt-Norge er så vidt forskjellige.

Se også på prisbildet i en nordisk målestokk. Er det ikke egentlig slik at Midt-Norge har en ”billig” strømpris sett i forhold til våre naboland i øst og sør. Det er kanskje ikke Midt-Norge som har dyr kraft, men Sør-Norge som er vesentlig billigere enn alle andre i Norden. Og der er et sentralt spørsmål. Hvorfor er det slik? Hvorfor skal Sør-Norge betale 10-30 øre mindre på Nordpool enn alle andre? Når det er kraftmangelen i Midt-Norge som etter mange partiers uttalelser som skal være årsaken til prisforskjellene? For det er ikke slik at det er den antatte kraftmangelen i Midt-Norge som er problemet. Årsaken til forskjellene vi ser nå er at kraftlinjene ut av landet fra Sør-Norge har vært delvis satt ute av spill og at prissamarbeidet da ikke har virket. Da ser man det merkelige i dette markedet hvor kraftprisen er en del av et større narrespill.

Kanskje kunne vi gjort som i Sverige hvor det er vedtatt ett prisområde, ikke tre som i Norge, slik at vi fordeler kostnadene jevnt utover alle. Det føles unektelig svært urettferdig at vi forbrukere i Midt-Norge skal betale hele kostnaden med store kraftkrevende industriutbygginger på Nord-Møre. Inntektene fra disse går jo rett inn i statskassa og fordeles ut til hele landet. Da burde jo utgiftene vært bedre fordelt også. Og dette standpunktet er noe Nord-Trøndelag SV vil arbeide videre med.

Ta en titt på www.nordpoolspot.com hvor du kan følge narrespillet videre.