Sluttpakker for prostituerte

Det er av og til slik at noen bruker begreper som kanskje gir feil assosiasjoner, i hvert fall i det perspektivet man ønsker å beskrive problemet. Jeg er av den oppfatning av at av og til kan diskusjonen om begrepsbruken helt tåkelegge debatten om innholdet og virkemidlene. Dette tror jeg dessverre også er tilfelle i denne saken. Nå kan vi godt diskutere begreper og legge lista dit, men akkurat nå ønsker jeg heller å se nærmere på det som er innholdet i denne saken.

Fra nyttår har vi fått en ny lov som blant annet kriminaliserer kjøp av sex. På sikt forventes det at dette vil medføre en drastisk reduksjon i antallet prostituerte i Norge. For å ikke skape nye samfunnsproblemer ut av denne endringen, er det riktig at vi setter inn tiltak for å stimulere til god og positiv forandring. Prostitusjonen er i seg selv en belastning som vi i samfunnet har et ansvar for å rydde opp i, og menneskene oppe i dette må gis realistiske muligheter til å endre livet og adferden sin. Til dette vil målrettede tiltak være en fornuftig vei å gå. Og det er disse tiltakene det snakkes om når begrepet ”sluttpakker” brukes.

Ett av de andre problemene i samfunnet vårt er at vi så fryktelig lett setter grupper opp i mot hverandre. ”Hvorfor skal ”de” få når vi ikke får?” Slik kan ofte mange konstruktive debatter stoppes. Etter min mening bør ikke ett godt tiltak brukes eller settes opp i mot andre gode tiltak. Det bør være rom for alle, eller i hvert fall de aller fleste, i verdens rikeste land.

Til slutt kan vi jo også si at det er svært delte meninger om det var riktig å kriminalisere kjøp av sex. Denne diskusjonen har også jeg vært med på mange ganger, og en av konklusjonene er vel at det er helt umulig å vite sikkert. Men denne loven har et stort potensial til å virke, men skal den det må vi tørre å satse også økonomisk.

Og heldigvis var det kun begrepet ”Sluttpakke” som ble brukt. Enn om noen hadde falt for fristelsen til å bruke ordet ”Fallskjerm” i stedet for.