Vennskapsbyer og krigføring

I et oppslag på NRK og i Adresseavisen ber Varaordføreren i Trondheim Knut Fagerbakke, om at Trondheim bryter alle bånd til vennskapsbyen Petach Tiqva i Israel. En beslutning som dessverre fortjener å bli kommentert også i et mye mere nyanset og større bilde.

Jeg mener at bakgrunnen for å tilknytte seg vennskapsbyer er for å fremme fred og forståelse over grensene. Gjerne også på tvers av kulturer og religioner. På denne måten blir vennskapsbyene en slags samhandlingsarena hvor mennesker kan møtes for å dele erfaringer og lære av hverandre. I dette perspektivet blir det helt feil at man skal bryte båndene til en vennskapsby fordi staten Israel driver en respektløs terror mot sivilbefolkningen på Gaza og andre steder i Palestina.

Om det på noen måte kunne dokumenteres at byen Petach Tiqva hadde noen rolle i krigføringen eller er premissleverandør for den israelske staten, så kunne jeg forstått Fagerbakkes reaksjoner. Da ville jeg med glede ha stått på barrikadene sammen med ham. Men i den situasjonen som vi ser i Palestina nå, så er tiden inne for å spre forståelse og samhold i langt større grad enn før. Ikke i mindre grad og på denne måten være med på å ignorere fordommer og umenneskelige overgrep.

Det er staten Israel som er krigsforbryteren her, ikke Trondheims vennskapsby Petach Tiqva. Derfor må vi straffe staten, og det oppnår vi best ved å innføre full boikott av israelske varer og tjenester slik vi gjorde ovenfor det like umenneskelige apartheidregimet i Sør-Afrika. Israel har gjennom en årrekke vist at de ikke respekterer vedtak og resolusjoner i FN, konvensjoner etter folkeretten eller konvensjoner for krigføring.

Da må vi sette inn tiltak der det svir mest for lederskapet.

I lommeboka gjennom Israels eksportnæringer!