Skole og religion

I et blogginnlegg skriver Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell om Skolegudstjenester i Norge. Spørsmålet dette dreier seg om er om dette er lov i dag med den formålsparagrafen vi har vedtatt for skolen. Jeg er glad for at Stasråden er så tydelig som han er på at dette er helt ok, men at det er en situasjon hvor det kreves samtykke blant annet.

Jeg er selv ikke spesielt kristen. De som kjenner meg vet jo at jeg en gang sammenlignet Jesus med Ole Brum. Ikke sånn direkte, men for å forklare at for meg er begge personer med mye visdom uansett om de er reelle skikkelser eller ikke. Dette er i seg selv mat for et annet blogginnlegg ettersom barna mine sporenstreks fortalte videre til alle andre at "Pappa sier at det er Ole Brum som er Jesus..." :)

Poenget jeg egentlig vil meddele er at mine barn selvfølgelig skal få lov til å delta på skolegudstjenestene selv om jeg selv ikke ville gått dit. Jeg respekterer også dem såpass mye som individer at jeg synes de skal få lov til å velge slikt selv og skape seg sin egen tro, eller tvil for den del. Men da må de selvfølgelig akseptere at jeg sier tydelig hva jeg mener også. Jeg tror at kunnskap er kilden til alt godt, men da må man være åpen for å gi kunnskap om det du kanskje ikke tror på selv også. Det er dette som er romslighet og tro på fornuften i mennesket.

OG det er veldig viktig å holde fast på dette i den tiden vi går inn i nå. Jeg mener at julen i Norge egentlig er tiden for håp og tro uansett hvilken religion man bekjenner seg til, eller ikke bekjenner seg til.

Og til alle dere som leser bloggen min (eller begge to er vel kanskje mer riktig :-) )

Ha en riktig god jul!