Julefred i "det hellige land"

I dag, på tredje juledag, forsvant siste rest av julefred hos meg. Jeg var så uforsiktig at jeg leste VG i dag, og der kunne jeg raskt oppdateres på det som skjer i verden. Denne gangen var det situasjonen på Gaza som fanget oppmerksomheten min.

I et massivt terrorangrep har staten Israel forsøkt å lamme det palestinske folket på Gaza. Dette angrepet, som man hevder er en gjengjeldelse for Hamas sine angrep på Israel, er satt i scene i den samme tiden som skolebarn i Gaza går hjem fra skolen, forståelig nok. Angrepet retter seg også da mot det styret som folket i Palestina selv demokratisk har valgt til å lede dem, Hamas.

Man kan nok sikkert si mye om Hamas som ikke er fordelaktig, slik man i stor grad også kan si om staten Israel, men dette forsvarer ikke på noen måter at Israel nok en gang skal true sivilbefolkningen i Gaza og andre deler av Palestina med terrorbølger som ryster langt inn i grunnvollene i det hellige land.

I denne situasjonen er det riktig å fortelle gang på gang at det er Israel som fortsatt er okkupant i dette området. Israel okkuperer i dag de største delene av det som engang var palestinerenes land. I lys av vår egen historie, med tysk okkupasjon og med Max Manus friskt i minne, så er det da vel ikke riktig at verdenssamfunnet skal fortsette å akseptere at Israel okkuperer andre land og samtidig bryter artikkel etter artikkel i Geneve-konvensjonen ved for eksempel å sende bosettere inn i Palestina.

Jeg aksepterer ikke vold og drap fra noen sider, men det blir IKKE noe bedre at folkemordet er statsstøttet slik det er i Israels regi. USA og Israel er i dag nøkkelen til fred i Midt-Østen, men blant fundamentalistiske jøder er det ikke rom for den palestinske nasjonen.

I disse Obamaramatider er mitt største ønske til den nye presidenten i USA at det legges opp til en ny linje mot Israel hvor medmenneskelighet settes i sentrum. Men dessverre tror jeg ikke at ny president i USA vil føre til noen større endringer i verdenspolitikken.