Teaterets dynamikk…

Teatersjefen i Nord-Trøndelag har i den siste tiden vært ute i stormen på grunn av sin noe utradisjonelle måte å drive politisk agitasjon. En storm som nok har føltes litt sur for den som innehar hovedrollen, men som egentlig er mer å regne som en flau bris for oss utenforstående.

Ja, det er nok slik at det ikke er tradisjon for å henge ut andres synspunkter urettmessig i kjøpte annonser, men er dette tilfelle i denne saken? Fremskrittspartiets kulturpolitikk kan man sikkert si mye om, men fremfor alt kan man snakke mye om mangelen på slik politikk. Likevel, skal man ta partiet seriøst, må man også se på hva de skriver i sine gjeldende programmer.

I sitt partiprogram skriver partiet: ”Fremskrittspartiet ser på teater som et viktig kulturtilbud, men ser det ikke som en statlig prioritert oppgave å gi driftstøtte til slike kulturinstitusjoner.” Dette i seg selv er vel et signal om at Teatersjefen i Nord-Trøndelag nok faktisk traff spikeren på hodet i sitt forsøk på å markere politiske poeng. Det er nemlig slik at dersom du gir denne politiske retningen makt, så er det reduserte bevilgninger til kulturformål du oppnår, som det ble påpekt i annonsen i avisen.

Noen få setninger etter dette skriver Fremskrittspartiet: ”Dersom kulturinstitusjonene likevel ikke greier å drive i balanse, må utgiftene reduseres og inntektene økes.” Og hva er da alternativene. Teater kan være dyrt å produsere det og enten må man si opp skuespillere, som nok er den største utgiftsposten, eller så må man gjøre som Fremskrittspartiet sier; å øke inntektene. Og hvilke inntekter kan man da øke? Det er forstemmende lett å se at billettprisen nok er det som kan økes skal man realisere markedsliberalistisk politikk.

Og da sier jeg til meg selv mens jeg humrer litt over teaterets dynamikk...

”Han derre teatersjefen vakke så dum likevel han.”