En trussel mot hus og hjem

Krisen i de internasjonale finansmarkedene har vist verden hvor viktig en streng og god regulering av dette markedet er. Løsningen med å overlate banker og finansinstitusjoner til seg sjøl, ville i dag betydd store problemer for nordmenn med høye lån.

Det er oppsiktsvekkende at banker og forsikringsselskaper, som sannsynligvis har verdensledende ekspertise i håndtering av risiko, nå går overende som følge av en krise som utløses av ubalanser som har bygd seg opp over lang tid, og som det har vært mye oppmerksomhet rundt.

Etter at finanssektoren i USA fikk friere tøyler, har utlånsveksten vært enorm. Avanserte operasjoner er gjennomført for å selge videre risikoen for at låntakerne ikke kan betale lånene tilbake. Så avanserte har disse vært at ikke engang finansinstitusjonene har klart å ha oversikt over hvilken risiko de egentlig har tatt. Når bobla så sprekker, faller korthuset sammen – med de vidtrekkende konsekvenser som vi nå ser.

I Norge har en vesentlig bredere regulering av og tilsyn med banker og andre finansinstitusjoner gjort oss mer motstandsdyktige mot slike kriser. Inntil for kort tid siden begrenset effekten hos oss seg til en kraftig nedgang i børskursene og en viss økning av rentenivået. Dette er alvorlig nok og effekten krisen i USA har for resten av verden bør være grunn nok til en sterkere global kontroll av finansmarkedene. Sentralt i en slik regulering må være krav til finansinstitusjonenes evne til å tåle kriser og åpenhet om institusjonenes plasseringer og økonomiske stilling. Land som ønsker en strammere regulering enn den globale, må ha full anledning til det.

Markedsliberalistiske partier som Fremskrittspartiet ønsker å gå motsatt vei. I gjeldende partiprogram sier de: ”Fremskrittspartiet mener at penge- og kredittmarkedet skal reguleres av tilbud og etterspørsel i markedet, uten politiske reguleringer eller inngrep.” Skal programmet tas seriøst betyr det at Fremskrittspartiet prinsipielt er motstander av å regulere banker slik at vi unngår at de går over ende. De er da også prinsipiell motstander av statlig inngripen for å begrense omfanget av en finanskrise som den vi opplever nå. De er også motstandere av innskuddsgarantien som sikrer at folks sparepenger ikke går tapt hvis en bank går konkurs.

Hadde Norge vært styrt etter rent markedsliberalistiske prinsipper under den krisa vi opplever i dag, ville mange nordmenn tapt sparepengene sine som følge av at banker gikk over ende. Alle med lån ville fått høyere rente på grunn av mindre tiltro til norske banker. Mange ville opplevd det millioner av amerikanere opplever i disse dager – at hjemmet deres selges på tvangsauksjon.

Markedsliberalistisk politikk er oppskriften på en rovdyrkapitalisme der den sterkestes rett vil gjelde og der det ikke er rom for å hjelpe dem som sliter, og jeg vil advare sterkt mot å la denne formen for politikk få innflytelse over det norske samfunnet. Slik den globaliserte økonomien har blitt, er det begrensning av risiko som er den riktige veien å gå, ikke økt risiko for meg og deg som full markedsliberalisering vil innebære.

Sosialistisk Venstreparti står for en politikk som innebærer tydeligere styring av banker og finansinstitusjoner slik at folk flest unngår å risikere hus og hjem på finansmarkedenes alter.