I morgen er det Langfredag. Dagen jeg alltid har trodd er en av de helligste dagene i den kristne troen. Dagen da Jesus døde på korset, og gjennom det tok menneskenes synder på sine skuldre. Det kan godt hende at noen detaljer er feil i min gamle barnetro, men de er likevel meningsfulle for meg.
For i voksen alder har jeg også kommet til at det jeg kalte barnetro, nok mest var påvirkningen fra de jeg selv så som forbilder. Ikke at noen gjorde dette med vond vilje, ikke forstå meg dit, men at man tidligere nok valgte troen som den letteste veien, ja det tror jeg. For er man omgitt med kun en tro, så er det letteste å velge nettopp denne. Men det trenger ikke nødvendigvis å være den eneste riktige for akkurat deg.
Men i dag er det min tur til å være forbilde. Jeg er jo far til to nydelige unger på 8 år som stiller mange av de spørsmålene jeg tidligere kanskje bare har erfart gjennom filmer på TV. De spørsmålene som gjør at du er nødt til å tenke og til å bruke litt tid på å svare. Og vet du, det er spørsmål jeg setter veldig stor pris på.
For mine barn skal faktisk få gjøre seg opp sin egen mening om tro og tvil. Mine barn skal få vite om Jesus, Gud, Buddah og Muhammed. Men de skal også få vite om Mahatma Ghandi, Karl Marx og Nelson Mandela. Rollemodeller og ledestjerner for utallige mennesker før dem og også forhåpentligvis for minst like mange i framtida. For det å være barn dreier seg også om å ta til seg inntrykk som er dannende og skapende.
For mine barn skal få velge selv. Skape seg selv. Gjennom mulighet til å forstå helheten og gjennom mulighet til å se alt i sammenheng. Ikke ut i fra kun en side, men som en helhet, mest mulig lik den verden de skal vokse opp i.
Klarer jeg dette skal jeg være svært fornøyd jeg. For det å la andre skape sin egen forståelse for virkeligheten, eller tro og tvil, det er sannelig helt fantastisk.
God feiring og en fredlig høytid til dere alle. Uansett om du tror eller om du tviler.
For i voksen alder har jeg også kommet til at det jeg kalte barnetro, nok mest var påvirkningen fra de jeg selv så som forbilder. Ikke at noen gjorde dette med vond vilje, ikke forstå meg dit, men at man tidligere nok valgte troen som den letteste veien, ja det tror jeg. For er man omgitt med kun en tro, så er det letteste å velge nettopp denne. Men det trenger ikke nødvendigvis å være den eneste riktige for akkurat deg.Men i dag er det min tur til å være forbilde. Jeg er jo far til to nydelige unger på 8 år som stiller mange av de spørsmålene jeg tidligere kanskje bare har erfart gjennom filmer på TV. De spørsmålene som gjør at du er nødt til å tenke og til å bruke litt tid på å svare. Og vet du, det er spørsmål jeg setter veldig stor pris på.
For mine barn skal faktisk få gjøre seg opp sin egen mening om tro og tvil. Mine barn skal få vite om Jesus, Gud, Buddah og Muhammed. Men de skal også få vite om Mahatma Ghandi, Karl Marx og Nelson Mandela. Rollemodeller og ledestjerner for utallige mennesker før dem og også forhåpentligvis for minst like mange i framtida. For det å være barn dreier seg også om å ta til seg inntrykk som er dannende og skapende.
For mine barn skal få velge selv. Skape seg selv. Gjennom mulighet til å forstå helheten og gjennom mulighet til å se alt i sammenheng. Ikke ut i fra kun en side, men som en helhet, mest mulig lik den verden de skal vokse opp i.
Klarer jeg dette skal jeg være svært fornøyd jeg. For det å la andre skape sin egen forståelse for virkeligheten, eller tro og tvil, det er sannelig helt fantastisk.
God feiring og en fredlig høytid til dere alle. Uansett om du tror eller om du tviler.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar