Egenandeler i skolen

Det har i det siste vært løftet en debatt om frivillige egenandeler i den norske fellesskolen. En debatt som sikkert kommer til å dukke opp fra tid til annen, men hvor mine konklusjoner er langt fra de som kommer fra regjeringshold.

Jeg mener egenadeler er en uting uansett hvor frivillige de er. I frivilligheten ligger det at ingen misunnelse eller følelse av mindreverdighet blir lagt til grunn. Slik er dessverre ikke verden. Samfunnet vårt er fullt av fordommer og klasseforskjeller. I hvertfall i folks øyne. Derfor vil ikke en ordning med frivillige egenandeler fungere som tilsiktet. I en perfekt verden hadde det blitt slik at de ressurssterke hadde bidratt mer enn andre og alle hadde vært fornøyd. Men dessverre, verden er svært langt fra perfekt!

I den virkelige verden som vi lever i, vil det nok bli slik at de rike etterhvert vil begynne å spørre om hva de får igjen for pengene sine (Noe jeg kaller kost/nytte perspektivet). Og de som ikke har råd vil føle manglende evne til å bidra og dermed trekke ut barna og finne på unnskyldninger for IKKE å delta.

Slik vil vi gjenskape akkurat de samme forskjellene som vi hadde før i tiden når egenadeler var tillatt. På papiret ser frivilligheten fin ut, men det er før man blander inn menneskesinnet og dets evne til å skape forskjeller og "oss og dem"-mentalitet.

Jeg er derfor sterkt i mot egenandeler, frivillige eller påtvungne. Dette er med på å skape forskjeller som samfunnet vårt ikke trenger. Skape klasseskiller som etterhvert vil bli avgrunner og leder oss over i skolesystemer som ikke bare reproduserer sosial bakgrunn, men som forsterker og skaper nye sosiale ulikheter.

Skolen vår skal vi finansiere over skatteseddelen. Kun da vil vi kunne argumentere for fellesskolen.