Hvem lyver?

I dagens budsjettbehandling i kommunen ble det hevdet at jeg kalte ordføreren i Stjørdal en løgner. En interessant tanke, men dessverre noe som faller på sin egen urimelighet. Ja, jeg hadde nok kalt hvem som helst en løgner om det hadde vært sannheten, la det ikke være tvil om det. Men i denne saken var det slik at jeg refererte konkrete sitater i avisen Nationen hvor vår "kjære" ordfører hadde uttalt seg om kommuneøkonomien.

Under overskriften "Fattig og rik i kommune-norge" fremstilles Stjørdal som eksempel på en av de rikeste i kommune-norge. Og dette er ikke basert på gjetting, antagelser eller synsing. Dette er basert på en spørreundersøkelse gjennomført av Nationen direkte til landets ordførere.

I løpet av intervjuet for å forklare situasjonen i Stjørdal skriver journalisten: "De kommer fra samme parti, men lever i forskjellige verdener. Mens Steigen-ordføreren må «pisse i buksa» for å få budsjettet i balanse, kan partikollegaen i Stjørdal fylle opp et fond på 40 millioner."

Journalisten skriver videre at "... pengene har ikke Elverum noe behov for å bruke opp. Stjørdal setter dermed 40 millioner i fond..." For å utdype dette sier ordføreren vår følgende: "De skal vi ha i reserve, og det gir oss en buffer. Vi har aldri hatt et så godt resultat" Personlig synes jeg det er rart at det er mulig å skjønnmale situasjonen så mye og så lenge uten å få dårlig samvittighet ovenfor de han burde ta best vare på, innbyggerne i kommunen.

Er det virkelig så rart at man lurer på hvilke svar i spørreundersøkelsen som kunne ha gitt inntrykket som journalisten sitter igjen med? Jeg har selv vært i kontakt med journalisten og pratet med ham om situasjonen i Stjørdal. Kommunen hvor rektorkollegiet har bekreftet at stjørdalsskolene nå drives pedagogisk uforsvarlig. Kommunen hvor stadig flere ansatte blir sykemeldt på grunn av arbeidspress langt ut over det normale. Kommunen hvor vi ikke har råd til å la være å underbudsjettere i barnevernet. Er det ikke merkelig at virkelighetsforståelsen er så annerledes?

Jeg har dessverre en mistanke om at det ikke var ordføreren selv som besvarte undersøkelsen, men det tror jeg aldri jeg får vite sikkert. Jeg får sannsynligvis heller ikke vite hva som ble svart. Akkurat dette utfordret jeg ordføreren på, og det ville vært svært enkelt å dokumentere hva som ble sendt Nationen. Men etter dette stillnet det fra ordføreren.

Kanskje var det julefreden som plutselig senket seg hos Johan Arnt Elverum?

Tanker om månen

Forleden dag var det fullmåne og visstnok en spesiell fullmåne også. Den var veldig vakker der den sto på himmelen, og den var bemerkelsesverdig stor denne gangen. Altså månen var jo ikke større enn vanlig. Månen er like stor hele tiden den, men den så større ut. I følge nyhetene var dette forårsaket av at den var litt over 50 000 kilometer nærmere jorda enn vanlig.

Dette er jo sikkert ikke så veldig spesielt, men i min enfoldighet kom jeg på at jeg faktisk ikke visste hvorfor det var slik. Har det noe med månens bane rundt jorden å gjøre? Jeg kunne sikkert ha sendt en epost til Blindern og spurt stjernetitterne der og fått et fornuftig svar. Men jeg spør heller dere jeg. Er det noen som vet det? Er det ofte dette skjer? Er dette noe man beregner når man skal reise til månen? Det vil jo unektelig være økonomisk lønnsomt å reise dit når avstanden er såpass mye kortere.

Strøtanker er merkelige dere. Kommer i mange fasonger og retninger. Men spørsmålet er vel om man tør å lufte dem i offentligheten. :)

Politikk anno 2008

Sitter her for meg selv og tenker. Jeg gjør det fra tid til annen, og det er bra. Blir lett selvkritisk og på sikt konstruktiv av slikt. I dag er det ett tema jeg fikk litt lyst til å skrive om som jeg ikke har berørt på en stund. Det gjelder hvordan man arbeider politisk i dagens samfunn.

Som partimedlem og idealist føler man av og til at man blir litt for rund i kantene når det kommer til praktisk politikk. Når det gjelder de lange linjene i arbeidsprogrammer og sånt, da klarer man å bevare perspektivene og idealene. Men i hverdagen er det vanskeligere.

Jeg er jo i hovedsak lokalpolitiker som kun har et genuint ønske om å gjøre min "verden" bittelitt bedre for alle som lever i den. Men klarer jeg å oppnå dette gjennom mitt virke? Jeg har til tider forsøkt å kjempe for å arbeide sammen i kommunen for å løse oppgaver på en bedre måte, men det er ikke lett. I hvert fall ikke med den posisjonen vi har i Stjørdal i dag.

Men jeg har faktisk tenkt å fortsette jeg med å bidra til at vi kommer fram til bedre måter å gjøre ting på. Om dette er innenfor partisystemet med blokker og fronter, eller om det er på siden av partisystemet med dialog og samarbeid, er faktisk ikke så veldig viktig. Det viktige er at vi får gjort noe som gjør en forskjell. At vi klarer å se hvem vi arbeider for og hvorfor vi gjør det i stedet for å tenke på hva dette betyr for oss personlig.

For meg betyr det politiske arbeidet kun at jeg får lov til å bidra til å gjøre Stjørdal litt bedre og litt mer inkluderende, så får folk i kommunen avgjøre om det er slike politikere de vil ha.

Jul igjen?

Nå er snart den stille høytiden kommet over oss. Det sier i hvert fall noen. Men i førjulsmas, tonnevis med reklame i postkassa og med mennesker som fyller opp kjøpesentrene også på søndager, er det litt vanskelig å se akkurat dette bildet klart. Førjulsmaset har faktisk tatt helt nye høyder i 2008 synes jeg.

Egentlig hadde jeg et håp om at finanskrisen kom til å gi oss inspirasjon til å forbruke litt mindre i år. Å ikke kjøpe enda flere flatskjermer til erstatning for den vi ikke likte fargen på lenger. At vi heller tok "den stille høytiden" litt på alvor. Men det ser ikke slik ut. Nå tror jeg at vårt gigantiske overforbruk tar nye høyder også i "krisetider."

Jeg tror dessverre at tidlige signaler om å "holde hjulene i gang" har slått til for fullt i 2008. Men var det i hele tatt noe fare for at hjulene skulle stå stille? Med den private rikdommen vi har i Norge, så er det vel egentlig bare finansakrobatene som har lidd bittelitt last i finanskrisen. Vi vanlige har jo ikke hatt det så fryktelig ille vi. Ja, noen har nok dessverre mistet jobben like før jul, og det er jo noe vi må forsøke å unngå. Men er dette fordi bedriften ikke lenger går med NOK overskudd eller er det fordi eierne har blitt redde for pengene sine? Og er det riktig å opprettholde bedrifter som ensidig satser på produkter i rikmannsskiktet?

Uansett. Det ser jo ut som om omsetningen av varer i julen 2008 vil forsette og kanskje føre til nye rekorder igjen. Så får hver og en av oss tenke på de stakkars kreative pengeflytterne som ikke får råd til enda en ny Porsche til jul, men må vente helt til salget starter på nyåret. Det er fortsatt tøfft å være blant de aller rikeste i verdens beste land å bo i.

Om du ikke trodde det, så liker jeg julen jeg altså. Men min jul er den rolige tiden med familie og venner hvor vi setter oss foran peisen med hver vår kopp med te (eller glass med rødvin eller glühwein om det skulle være rom for det) og prater om alt mellom himmel og jord. Hvor vi løser noen av verdensproblemene på vår egen måte og sender alle mennesker varme og gode tanker.

Heia Heikki!

Begge de to som kjemper om den viktige 2. plassen i Oslo SV har kvaliteter partiet trenger. Det er ikke tvil om det. Men jeg føler at Heikki er den som samler størst støtte over hele landet. Det er også viktig for SV i denne valgkampen når partiets fremste i sentrale posisjoner ikke bare skal motivere velgere i egen valgkrets.

Når Heikki snakker, så lytter folk. Det å formulere seg på en måte slik at mange kjenner seg igjen i det som blir beskrevet. Akkurat det er en egenskap ikke alle har nok av. Jeg har vært så heldig å få møte Heikki og prate med ham mange ganger, og er det noe jeg har erfart, så er det at han lytter og fanger opp det som er viktig i alle små og store henvendelser.

Og Heikki har vist en voksende, og etterhvert imponerende, evne til å framstå som den seriøse og kunnskapsrike i debatter i media. Av og til kan slike debatter bli litt vel mye show for folk flest, men Heikki har evnen til å skape det rommet som kreves for å ha en seriøs vinkling på de tema som dukker opp samtidig som han ikke blir vippet av pinnen av de som forsøker å gjøre debattene trivielle.

For oss i resten av Norge er Heikki Holmås blitt synonymt med kvalitet, dyktighet og hvordan man skal snakke med folk og ikke til folk.

Lykke til Heikki. Vi heier på deg i mange kriker og kroker av landet!